Harald T. Nesvik (FrP) [12:41:39]: Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til den ærede helse- og omsorgsminister:

«I Adresseavisen kan vi 17. oktober 2007 lese om ei 36 år gammel dame fra Kristiansund som lider av overvekt og har et stort behov for å få hjelp i spesialisthelsetjenesten. Jenta som står frem i avisen, har en BMI på hele 43, og burde dermed oppfylle kravet om å få rett til nødvendig helsehjelp. Det har blitt antydet at ventetiden vil kunne bli så lang som ett år før utredning i spesialisthelsetjenesten.

Mener statsråden at dette er akseptabelt?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:42:16]: Jeg vil først understreke at pasienter fra den pasientgruppen spørreren her viser til, er sikret rett til vurdering og nødvendig behandling gjennom pasientrettighetsloven på lik linje med andre pasienter. I loven slås det som kjent fast at alle som er henvist til sjukehus, har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager, og at en medisinskfaglig vurdering av hver enkelt pasient skal være avgjørende for om, når og hva slags behandling som skal tilbys. Pasienter som er vurdert å ha en så alvorlig helsetilstand at den gir rett til nødvendig helsehjelp, skal også tildeles en individuell frist for når behandlingen skal skje. Dersom den behandlingsfristen overskrides, kan pasienten ha rett til behandling hos privat tilbyder eller i utlandet.

Det er de regionale helseforetakene, som spørreren kjenner godt til, som har sørge for-ansvaret. Dermed er det også de som må sikre at tjenestetilbudet har tilstrekkelig kvalitet og omfang til å ivareta disse forpliktelsene, og dessuten at det gjøres en skikkelig og helhetlig prioritering.

Jeg er imidlertid opptatt av å sikre at denne pasientgruppen tilbys et likeverdig og helhetlig behandlingstilbud av høy kvalitet. Jeg er kjent med at det er etablert et utviklingsarbeid mellom de regionale helseforetakene for bl.a. å sikre riktig prioritering også av denne pasientgruppen.

Pasienter med alvorlig overvekt er ingen ensartet pasientgruppe. Det er pasienter som ofte har en sammensatt sjukehistorie, mange trenger ofte langvarig oppfølging, og de har ofte behov for ulike tiltak. De seinere årene har de regionale helseforetakene opprettet egne sentre for fedmebehandling i hver region. Disse er tverrfaglig bemannet og tilbyr et bredt spekter av behandlingsformer. Vi vet også at årsakene til overvekt kan være mange og sammensatte. Etter behandlingen vil det for mange være nødvendig med langvarig og, for noen, livsvarig omlegging av egen livsstil. Det er sjølsagt en krevende prosess. Flere av de regionale sentrene for fedmebehandling legger derfor vekt på at tverrfaglige team skal utrede pasientene svært grundig før selve behandlingen, og at behandling og oppfølging skjer, sjølsagt, i nært samarbeid med pasienten.

For fem år siden ble det ikke utført mange kirurgiske inngrep mot fedme. Tallet på fedmeoperasjoner har økt betraktelig siden 2004. Dette er i tråd med den medisinske forståelsen av overvekt og fedme som helseproblem. De siste årene har spesialisthelsetjenesten kommet langt i å utvikle behandlingsforløp for sjukelig overvektige pasienter, men det er fremdeles mye å gjøre på dette feltet.

Foruten operasjoner mot overvekt har vi tilbud om livsstilsbehandling gjennom et forsknings- og utviklingsprosjekt i Helse Midt-Norge. For pasienter som henvises til behandling for sjukelig overvekt i Helse Midt-Norge, arbeides det nå for å få til en omorganisering av utredning og diagnostikk i helseforetakene. Det innebærer at fagområder samarbeider i en tverrfaglig poliklinikk. Hensikten med dette er å utrede, diagnostisere og sette i gang et tilpasset behandlingsforløp i samarbeid med pasienten og primærhelsetjenesten så tidlig som overhodet mulig. Status på området pr. i dag er at Helse Nord-Trøndelag HF har en tilsvarende ordning for pasienter som skal til kirurgisk behandling ved St. Olavs Hospital HF, som er i gang med planlegging av en tverrfaglig poliklinikk.

Helseforetakene i Helse Midt-Norge har opplyst at utredningstida for kirurgi skal være på maksimalt tre–seks måneder. Oppstartskurs i regi av Regionalt senter på St. Olavs Hospital har en ventetid på tre måneder i gjennomsnitt. Oppstartskurset varer totalt 15 timer og handler om behandlingstilbud, livsstilsendringer og sosiale rettigheter.

Selv om jeg i denne spesielle saken ikke kjenner alle detaljene – jeg kjenner den fra media og fra det spørreren nå har referert til – vil jeg orientere Helse Midt-Norge om denne diskusjonen, slik at de kan påse at pasienten, hvis de opplysninger som har kommet fram, er riktige, mottar det tilbudet hun har krav på i henhold til pasientrettighetsloven, fordi de også har opplyst at ventetiden til dette oppstartskurset for behandling av sjukelig overvekt i gjennomsnitt er tre måneder. Pasienten har sjølsagt også mulighet til å benytte seg av retten til det frie sjukehusvalget dersom hun opplever at det er lang ventetid på det sjukehuset hun er henvist til.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:46:43]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vet at statsråden er opptatt av denne gruppen, og at det gjøres en del. Spørsmålet er bare: Hvor raskt kan vi komme i mål? Vi snakker nærmest om en pandemi på disse områdene, for vi ser faktisk over hele verden at man har en svært negativ utvikling knyttet til overvekt.

I henhold til den artikkelen som undertegnede har referert til i sitt spørsmål, har hun fått hjelp for en rekke fysiske plager. Så står det:

«Men når det gjelder overvekt er beskjeden klar: Til St. Olavs Hospital kommer hun ikke til utredning før om ett år.»

Det er jo i den forbindelse – dersom disse opplysningene er riktige – at det etter min mening er helt åpenbart at dette nærmest vil være et brudd på de pasientrettighetene som man allerede har, knyttet til denne gruppen.

Så spørsmålet mitt til statsråden er da selvfølgelig: Vil statsråden ta kontakt med Helse Midt-Norge, som her er sagt, slik at i hvert fall denne saken kan bli vurdert i en sådan sammenheng?

Statsråd Sylvia Brustad [12:47:51]: Ja, det vil jeg. Jeg vil ta kontakt med Helse Midt-Norge og sørge for at de påser at pasienten får det tilbud hun har krav på i henhold til pasientrettighetsloven, gitt at de opplysningene vi har fått framstilt, stemmer.

Når det gjelder det generelle – som også representanten Nesvik tar opp – er jeg helt enig i at det er kjempeutfordringer knyttet til sjukelig overvekt, fedme og den utviklinga vi ser på det området. Det betyr at vi må drive et mye mer aktivt forebyggende helsearbeid. Det er derfor undertegnede med flere både har snakket om og prøvd å gjøre mye når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold mv. For hvis vi ikke greier å bremse den utviklinga vi nå ser, kan det faktisk bli så ille at den generasjonen som vokser opp nå, er den første generasjonen som lever kortere enn sine foreldre. Vi kan ikke sitte stille og se på den utviklinga som skjer på dette området, verken i Norge, i Europa eller i store deler av verden for øvrig. Derfor er også Regjeringas fokus på forebyggende helsearbeid så sterkt framme som det det faktisk er.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:48:53]: Jeg takker nok en gang statsråden for svaret. Jeg kan stille meg fullt og helt bak både det som må gjøres, og det man faktisk gjør på en del områder.

Det som imidlertid er litt viktig, er at vi har et vell av forskjellige typer tiltak, fordi vi som personer også reagerer forskjellig, og tar til oss kunnskap på forskjellig måte. Derfor er det viktig at vi har mange forskjellige typer tiltak og måter som vi kan angripe denne saken på. Helt åpenbart har også de aller fleste av oss et ansvar for egen helse, så det er et krav til oss selv at vi må følge opp på en skikkelig måte. Men så er det også helt klart at enkelte trenger hjelp til å komme i gang med å takle problemet sitt.

Undertegnede er kjent med at man på Tingvoll i Møre og Romsdal har kommet med et innspill som nettopp er et tilbud til overvektige og til personer som er i ferd med å utvikle så stor overvekt at de til og med er i ferd med å falle ut av arbeidslivet. Er statsråden kjent med dette tiltaket, som kan være svært bra både for den enkelte i den nåværende situasjon og som oppfølging? Vil statsråden se nærmere på den saken?

Statsråd Sylvia Brustad [12:50:00]: For det første er jeg enig i at vi må ha et bredt spekter av tiltak. Noe av det viktigste, slik Regjeringa ser det, er at vi starter med ungene våre. Det er derfor vi fokuserer så stort på hva som skjer i barnehager og i skoler, med frukt og grønt og hele den debatten, og fysisk aktivitet, hvor vi nå har utvidet den andelen for inneværende skoleår, for å nevne noen få tiltak.

Når det gjelder spørsmålet om Tingvoll spesielt, er jeg godt kjent med den saken. Det er mange aktører på dette området som nå har meldt sin interesse inn til departementet for å sette i gang med ulike tiltak. Og når det gjelder Tingvoll, ser vi akkurat nå på den saken. Det siste innspillet fra initiativtakerne og kommunen er nå i en siste, avsluttende runde, og vi vil fra vår side komme med en endelig beslutning i den saken i løpet av kort tid.