Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hans Olav Syversen til justisministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:34:35]: «Det har i lang tid vært arbeidet med å styrke rettssikkerheten der små barn dør plutselig. Barnedødsårsaksprosjektet har kommet med en lang rekke anbefalinger for å forbedre rutiner ved plutselig død i sped- og småbarnsalder. Dette er blant annet viktig for å gi foresatte god informasjon og ikke minst for å ivareta barnas rettssikkerhet. Forslagene har nå ligget til vurdering i svært lang tid.

Når vil Regjeringen konkludere og dermed sikre barna på en bedre måte enn i dag?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:35:15]: Oppfølginga av barnedødsårsaksprosjektet er en viktig sak, og det har vært en vanskelig sak. I arbeidsgruppa som har vurdert oppfølginga av prosjektet, var det som kjent representanter både fra helsemyndighetene og fra påtalemyndighetene. Som kjent har helsetjenesten og politiet i utgangspunktet to helt ulike formål. Det er i utgangspunktet helt fremmed for helsepersonell å utlevere ellers taushetsbelagte opplysninger til politiet i etterforskingsøyemed, fordi helsepersonells fremste oppgave er å forebygge og behandle sjukdom. Vern av sensitive pasientopplysninger er en viktig del av dette. Forståelsen av helsepersonells taushetsplikt er én av grunnene til at det har vært vanskelig å følge opp dette prosjektet. Men her har vi forsøkt å se rundt dette, av hensynet til barna.

Regjeringa har nå besluttet at det skal gis et obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten i alle tilfeller av plutselig, uventet sped- og barnedød, dvs. der barn i aldersgruppa 0–3 år dør. Det er obligatorisk for helsetjenesten å gi et slikt tilbud til foreldrene, men foreldrene kan takke nei til tilbudet. De særskilte teamene som skal gjøre slike undersøkelser, skal ikke yte helsehjelp til foreldrene. Slik helsehjelp skal ivaretas av den ordinære kommunehelsetjenesten eller av spesialisthelsetjenesten, slik det er i dag. Det må likevel legges til grunn at avklaring av dødsårsak vil være i foreldrenes interesse.

Dødsstedsundersøkelsen skal gjennomføres av særskilte team som helsetjenesten skal opprette. Teamene må ha tilstrekkelig kompetanse til å avdekke fakta i saka, både på bakgrunn av de fysiske forholdene på dødsstedet og på bakgrunn av opplysninger fra foreldrene om barnets sjukehistorie og symptomer. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest mulig og senest innen 48 timer etter at døden er konstatert. Dødsstedsundersøkelsen anses som en del av omsorgen for det døde barnet, og resultatet fra undersøkelsen skal skrives i barnets journal. Hensikten med undersøkelsen er å bidra til å fastsette dødsårsaken. Dette er en nødvendig forutsetning for å kunne bruke den internasjonale diagnosen krybbedød. Undersøkelsen vil også kunne tilføre kunnskap som kan få betydning i forebyggende sammenheng.

Dersom dødsstedsundersøkelsen viser at dødsårsaken kan skyldes en straffbar handling, skal helsepersonellet gi melding til politiet om dette. Det er derfor nødvendig med forskriftsendringer for å gjennomføre tilbud om dødsstedsundersøkelse. Jeg tar sikte på at det høringsnotatet kan sendes på alminnelig høring helt i begynnelsen av 2008, med tre måneders høringsfrist.

Jeg viser for øvrig til at ordningen om dette også er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 for 2007-2008.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:38:12]: Jeg er veldig glad for det svaret som helseministeren her gir, og at – hva skal en si – de interessemotsetninger som tidligere har vært mellom justissektoren og helsesektoren, ser ut til å ha fått sin løsning.

Helseministeren sier at det skal opprettes særskilte team, og at det skal skje i regi av helsetjenesten. Da blir mitt oppfølgingsspørsmål: Vil man i disse teamene sikre at det også er rettsmedisinsk kompetanse?

Statsråd Sylvia Brustad [12:38:54]: Vi vil sikre at det personell vi mener må være på stedet i slike tragiske situasjoner, er med. Vi har ennå ikke utformet alle detaljer omkring dette i det vi har lagt fram for Stortinget til be-handling. Men så fort Stortinget har gjort sine vedtak, vil vi iverksette dette, sende forskrift ut på høring osv. Det er klart at vi må bemanne dette slik at vi ivaretar alle de hensyn vi skal ivareta, også det som er hovedsaken her, nemlig å finne årsaken til at et barn dør helt plutselig.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:39:30]: Det er jeg glad for. Statsråden skjønner vel ut fra mitt spørsmål hva jeg synes i sakens anledning. Det er greit.

Jeg har egentlig et siste spørsmål. Dødsfall i denne situasjonen skjer heldigvis ikke så ofte. Samtidig er det oftere enn vi kanskje liker å forestille oss. Det som uansett er viktig, er at de som utgjør teamene, får bygd opp kompetanse også gjennom erfaring, ikke minst. Spørsmålet mitt er: Ser man for seg – mulig det ikke er avklart – at dette skal være få team som får anledning til å gå inn i flere saker, slik at de gjennom sitt eget arbeid utvikler erfaring og dermed også kompetanse til å kunne gjøre jobben bedre og bedre etter som tiden løper?

Statsråd Sylvia Brustad [12:40:37]: Som sagt: Vi har ikke tatt stilling til den endelige utformingen av hvordan dette skal se ut, men det som er helt klart, er at vi ikke skal ha mange team. Det må være noen team som har den beste ekspertisen på det vi her snakker om, som sjølsagt kan mye om det, og som vet hva som må gjøres. Det ligger i saken.

Så tar jeg med meg Syversens meninger og tanker omkring hvem som bør være med i den videre prosessen, og så skal vi prøve å sette opp dette – hvis Stortinget går for dette, og det håper jeg jo virkelig – på en slik måte av vi greier å avdekke flere enn det vi gjør i dag i slike tragiske situasjoner.

Presidenten: Spørsmålene 19 og 20 er allerede besvart.