Inge Lønning (H) [12:23:18]: Jeg har følgende spørsmål til den ærede helse- og omsorgsminister:

«Stortinget har bevilget 604 mill. kr til et ekstraordinært program for å hjelpe dem som av ulike helsemessige årsaker står utenfor arbeid, tilbake i arbeidslivet.

Kan statsråden gjøre rede for hvor langt Regjeringen har kommet i arbeidet med å realisere det ekstraordinære programmet?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:23:43]: Å få ned sjukefraværet er særdeles viktig for Regjeringa. Det handler om å hjelpe enkeltmennesker og bruke fellesskapets ressurser på en best mulig måte. Som kjent fikk vi sammen med partene i arbeidslivet på plass et historisk løft for å få folk tilbake i arbeid. På bakgrunn av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 for 2006-2007 bevilget Stortinget 604 mill. kr til ordninga for tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sjukmeldte, også kalt «Raskere tilbake». Dette følges opp av både Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Godt forarbeid er viktig fordi ordninga – legger vi opp til – skal vedvare, og midlene må brukes effektivt i forhold til det formålet. Det har vært en utfordring for de regionale helseforetakene å etablere ekstraordinære tilbud der forutsetninga har vært at de ikke skal konkurrere med ordinære tilbud og ikke fortrenge ordinære rettighetspasienter. Det har også vært stort fokus på å etablere gode systemer for å sikre styring og sporbarhet. Ordninga involverer mange aktører og må ses i sammenheng med de øvrige tiltakene for sjukefraværsoppfølging og endring av regler fra 1. mars 2007.

For i år er 142 mill. kr fordelt til Arbeids- og velferdsetatens oppgaver, og 445 mill. kr er fordelt til de regionale helseforetakenes oppgaver. I mai var 773 sjukmeldte henvist til ulike tjenester i regi av de regionale helseforetakene. Ved utgangen av juni var 1 602 personer henvist og pr. 12. september 2 460. Arbeids- og velferdsetaten vil trenge noe lengre tid enn helsesida på å etablere sine tjenester, bl.a. som følge av at anskaffelsesprosesser overfor tilbydere må gjennomføres i tråd med vanlig regelverk. Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført anbudsprosesser for dagtilbud som nå er under etablering. Anbudsprosesser for døgntilbud vil bli avsluttet i oktober i år.

De regionale helseforetakene inngår avtaler med private tilbydere i økende grad, og det er så langt inngått/planlagt avtaler om bruk av private tilbydere for om lag 83 mill. kr. Herunder kjøpes rehabiliteringstjenester i hovedsak fra private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner.

Behovskartlegginga som ble foretatt i ordningas første fase, viser størst behov for tilbud til mennesker med sammensatte sjukdommer. Diagnostikk og behandling av slike sjukdomstilstander er best ivaretatt ved å etablere egne tverrfaglige poliklinikker. De regionale helseforetakene har arbeidet med å utvikle slike varierte tilbud, og de fleste vil ha oppstart i september og oktober måned. Eksempelvis åpnet Sunnaas sykehus en poliklinikk 14. september, som skal gi mer tilpasset tilbud til pasienter med sammensatte og kroniske tilstander innenfor muskel/skjelett og med eventuelle psykiske tilleggsplager.

Fastlegene og andre som kan henvise pasienter, ble tidlig informert om ordninga. Det vil i oktober/november i år bli kjørt en stor nasjonal informasjonskampanje. Målgruppene for informasjonen vil sjølsagt være befolkninga, arbeidsgivere og de som henviser pasienter.

Ordninga evalueres av Samfunns- og næringslivsforskning som skal levere sluttrapport våren 2009. Sentrale forhold i evalueringa er implementeringsprosessen, måloppnåelse, forholdet til prioriteringsforskriften, sørge for-ansvaret i spesialisthelsetjenesteloven og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Regjeringa foreslår som kjent å styrke bevilgninga med 138 mill. kr i sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Vi foreslår at det legges opp til en totrinnsfordeling. Det innebærer at 138 mill. kr stilles til disposisjon for Arbeids- og velferdsetaten og 464 mill. kr til Helse- og omsorgsdepartementet. De resterende midlene, 140 mill. kr, foreslår vi fordeles senere basert på erfaring med hvordan bruken av midlene utvikler seg, og andre behov og muligheter. Her vil kunnskap fra den igangsatte evalueringa komme til nytte.

Vi vil sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet ha høgt fokus på oppfølging og framdrift i de regionale helseforetakene og i Arbeids- og velferdsetaten.

Inge Lønning (H) [12:28:26]: Jeg takker statsråden for et utførlig svar.

Statsråden nevnte selv at etiketten på dette ekstraordinære programmet er «Raskere tilbake». Hvis man husker forhistorien, nemlig kontroversen rundt sykefravær og sykelønnsordning og det som det ble enighet om mellom partene i arbeidslivet, skal jo disse 604 mill. kr være meget målrettet, for ett eneste formål, nemlig å bringe folk raskere tilbake i arbeid.

Da forundrer det meg kanskje litt at statsråden går så langt ut i bredden når det gjelder å beskrive komplikasjonsgraden i det å implementere dette programmet. Vil ikke statsråden dele min oppfatning av at man skulle ha forventet at man hadde gått raskere på målsettingen ved å utnytte den ledige kapasitet som faktisk finnes hos private tjenestetilbydere, slik at man hadde fått raskere resultater?

Statsråd Sylvia Brustad [12:29:42]: Jeg er enig med representanten Lønning i at hele formålet med denne ordninga er å få folk tilbake i arbeid, og at det må være målrettet. Det krever også at det må være et godt forarbeid, uten at man fortrenger andre pasienter som også skal ha behandling, eksempelvis ved våre sjukehus.

Så langt er det inngått avtaler om å bruke 83 mill. kr for inneværende år til private tilbydere av de 445 mill. kr som Helse- og omsorgsdepartementet har fått tildelt til denne ordninga. Det er en ganske stor andel av de penger vi har til disposisjon. Det er jo sjølsagt fordi vi mener at de private tilbyderne har tilbud som vi trenger, og som ikke minst pasientene trenger. Så det er bevisst politikk fra vår side at vi ønsker å utnytte kapasiteten, ikke minst i mange av våre private rehabiliteringsinstitusjoner, som vi har mange gode av. Noen av dem har hatt ledig kapasitet, og det er den vi nå forsøker å fylle opp. Vi har gjort dette så raskt som vi mener er forsvarlig i forhold til det som er målsettinga.

Inge Lønning (H) [12:30:51]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Det er jo som kjent slik at i løpet av det siste året har køene av pasienter som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten, økt med 20 000. Og man må anta at blant disse 20 000 er det et ikke ubetydelig innslag av personer som tilhører den kategori som dette programmet er myntet på. Jeg ser helt klart statsrådens poeng at det for noen av disse kan være sammensatte helseplager som krever en organisert tilnærming. Men man må også regne med at for ganske mange av dem vil det være relativt entydige helseplager, og det vil være en relativt entydig behandling vedkommende har behov for. Da er forsinkelseselementet den manglende kapasiteten i det offentlige system. Og da må jeg gjenta spørsmålet: Vil ikke da den logiske konklusjon etter statsrådens oppfatning være at man kjøper den behandlingskapasiteten der hvor den vitterlig finnes, hos private aktører, fordi dette jo ikke går på bekostning av andre pasienter som venter i den offentlige helsekøen? Tvert imot vil det føre til at andre pasienter rykker lenger frem.

Statsråd Sylvia Brustad [12:32:17]: Det er riktig som representanten Lønning sier, at køene har økt noe, men det er jo i seg sjøl ikke noe problem. At vi stadig kan behandle flere sjukdommer, gjør at vi også får lengre køer. Men ventetida, hvis en sammenligner med da vi overtok, har gått ned i forhold til hva den var tidligere, og det er jo det som teller for dem det gjelder.

For noen av pasientene er det snakk om enkle operasjoner der man er kjapt tilbake – og de bør gjøres så fort som mulig. Men det en så langt har avdekket, er at det faktisk er ganske mange som trenger mer sammensatte tilbud fordi de har sammensatte sjukdommer. Og det tar nødvendigvis noe lengre tid. Men vi kjøper behandlingskapasitet der det finnes – i det private, som private sjukehus og private opptreningsinstitusjoner, fordi vi mener at de er viktige supplementer til offentlig virksomhet. Det er ingenting, verken ideologisk eller noe annet, som skulle tilsi at vi ikke skulle gjøre det. Derfor bruker vi også ganske mye penger på det – fordi vi innser at de har mye å bidra med for å få unna flere av dem som står i kø.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.