Svein Flåtten (H) [11:19:04]: Mitt spørsmål går til finansministeren:

«Frivillig registrering for selskaper som skal drive mva.-pliktig utleie etter forskrift 117, må skje senest i den avgiftstermin det første leieforhold starter, for at man skal få fradrag for mva. på byggekostnadene. Hvis man av ulike grunner er forsinket slik at utleieforholdet har løpt bare en kort tid før registrering, tapes fradragsretten for all mva. på byggekostnader.

Hva vil statsråden foreta seg for at slik forsinket registrering kan rettes opp når alle formaliteter ellers i forhold til mva. kan dokumenteres?»

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:01]: 1. januar trer nye justeringsbestemmelser for kapitalvarer i kraft. De omfatter bl.a. fast eiendom og betyr at vi kommer ønsket fra representanten Flåtten i møte.

De nye justeringsbestemmelsene medfører at det vil kunne oppnås en etterfølgende fradragsrett dersom en kapitalvare som er anskaffet til bruk i virksomhet som ikke er avgiftspliktig, senere tas i bruk i avgiftspliktig virksomhet. Når det gjelder utleie av fast eiendom, vil fradraget som utgangspunkt gjelde for den tiden man er frivillig registrert for utleievirksomheten.

I utgangspunktet er det, som representanten Flåtten sikkert kjenner til, bare registrerte næringsdrivende som driver avgiftspliktig virksomhet, som har rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Siden utleie av lokaler faller utenfor avgiftsområdet, må utleier registrere seg frivillig for å få rett til fradrag. Et lokale som er leid ut i en periode før virksomheten blir frivillig registrert, har generelt sett ikke fått rett til fradrag for inngående avgift på oppføringskostnadene. Her verserer det imidlertid rettssaker om den nærmere forståelsen av regelverket.

De nye justeringsbestemmelsene vil føre til at vi får mer fleksibilitet i merverdiavgiftssystemet. Selskaper som leier ut fast eiendom, men som ikke har sørget for frivillig registrering i den terminen leieforholdet tar til å løpe, vil altså kunne oppnå etterfølgende fradragsrett for inngående avgift som ble betalt ved oppføringen av eiendommen. Justeringsbestemmelsene vil derfor kunne rette opp uheldige konsekvenser av at man er for sent ute med å sørge for frivillig registrering av utleievirksomheten.

Svein Flåtten (H) [11:21:54]: Jeg takker for svaret, som jo er positivt. Jeg vet at det er ting på trappene. Men spørsmålet mitt er også en inngangsport til den rent generelle holdningen fra myndighetene til konsekvenser av manglende registrering. Det er nemlig slik, uten at jeg skal gå inn på vanskelige detaljer, at hvis det finnes formalfeil, blir føringen av den merverdiavgiften man skulle hatt fradrag for, veldig ofte nektet, selv om det siden kan dokumenteres at det er formelt i orden. Så vil man også veldig ofte bli ilagt 15 pst. tilleggsavgift, og det vil bli beregnet renter på hele merverdiavgiftsbeløpet. Spørsmålet er egentlig: Vil man se på mulighetene for ikke å unndra merverdiavgift, men å gjøre det litt enklere i de tilfellene hvor det er helt opplagt at det ikke var noe forsett?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:09]: Dette er et veldig generelt spørsmål. Jeg frykter imidlertid at det ligger noen helt spesifikke saker eller eksempler bak, så jeg har ikke noen ytterligere signaler å gi enn dem jeg allerede har gitt med hensyn til det som nå er justeringsbestemmelsene, som iverksettes fra 1. januar, og som vil lage et mer fleksibelt system i forhold til den hovedproblemstillingen som Flåtten tar opp. Hvis det er ytterligere spissfindigheter i dette spørsmålet og konkrete eksempler, vil jeg foreslå at representanten Flåtten sender meg et skriftlig spørsmål om det. Da skal han få et detaljert og skriftlig svar, slik at det ikke oppstår noen misforståelser om hvordan dette er å forstå.

Svein Flåtten (H) [11:23:52]: Jeg forstår egentlig ikke hvorfor statsråden tror at det ligger spissfindigheter bak mine spørsmål. Det er ikke noen grunn til det. Dette er en generell betraktning.

Merverdiavgiftsregelverket er strengt. Det skal det være. Jeg var egentlig ikke ute etter at statsråden skulle vasse ut i noe som helst her, men rett og slett etter å få en bekreftelse på at hun et lite stykke på vei kan være enig med meg i at man rent generelt når man i ettertid kan se at tingene egentlig er i orden, men at det på grunn av et vanskelig regelverk er blitt gjort feil, kanskje kan se på lettelser i straffesanksjonene i slike tilfeller. Det er fortsatt en veldig rigid øvelse, også etter de endringene som nå kommer.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:47]: Det er alltid krevende å skulle håndheve et regelverk som må ha noen grenser noen steder. Hvis ikke det har det, hvis graden av skjønn er veldig stor, kommer vi raskt ut i mange eksempler på forskjellsbehandling. Vi prøver å forvalte dette regelverket med fleksibilitet, men samtidig innenfor de grensene som står der.

På et generelt grunnlag vil jeg bare si: Vi har et regelverk. Det er strengt. Det praktiseres rettferdig, men også med fleksibilitet. Jeg kommer ikke med noen nye signaler nå om at vi kommer til å legge noe annet til grunn for framtiden. Hvis representanten Flåtten har noen enkelteksempler han mener er helt urimelig håndtert fra vår side, tar jeg gjerne imot dem, så kan vi gå igjennom dem eksempelvis. Men jeg tror det er farlig å uttrykke seg i generelle vendinger som kan gi signaler som ikke kan følges opp senere, hvis man skal holde seg til regelverket.