André Oktay Dahl (H) [12:20:55]: Med forbehold om en mulig vellykket politiaksjon har jeg den glede å stille følgende spørsmål, som statsråden kanskje kan oppfatte som en gavepakke:

«Statsråden og representanter for regjeringspartiene har ved en rekke anledninger trukket frem det etablerte «Gjengprosjektet» i Oslo, Romerike, Follo og Asker og Bærum politidistrikt som et godt og vellykket prosjekt. Flere som arbeider i felten, uttrykker imidlertid at innsatsen har bidratt til at representanter for f.eks. A- og B-gjengen nå samarbeider, og at det ikke i nevneverdig grad virker forebyggende i forhold til nyrekruttering.

Kan statsråden mer konkret redegjøre for effektene av dette gjengprosjektet?»

Statsråd Knut Storberget [12:21:34]: Jeg takker for spørsmålet. Bare for å replisere: Alle spørsmål til Regjeringa vedrørende justispolitikken oppfattes som gavepakker, fordi vi her har klare og tydelige prioriteringer og også klar og tydelig satsing.

Det hersker etter min vurdering ingen tvil om at de kriminelle gjengene i Oslo er involvert i svært alvorlig kriminalitet, noe som også er en utfordring for politiets kriminalitetsbekjempelse, og som påvirker borgernes opplevde og faktiske trygghet. Politiet har derfor gjennom flere år aktivt søkt å forebygge og bekjempe gjengkriminaliteten i Oslo. Sentralt i arbeidet med gjengene er en bred kartlegging av de aktuelle gjengmiljøene, deres sammensetning og hvordan de virker. Likeledes er det nødvendig å videreutvikle det tverretatlige samarbeidet mellom sosialetat, barnevern, skatte- og avgiftsmyndigheter, fengselsvesen osv.

Gjengenes kompleksitet og mangfoldige kriminelle aktiviteter er imidlertid en ressurskrevende utfordring på flere måter. Den form for kriminalitet som vi har sett i forbindelse med gjengmiljøene, krever både stor innsats og oppmerksomhet fra alle ansvarlige myndigheter.

Gjengprosjektet i hovedstadsområdet, som er et veldig viktig prosjekt for Regjeringa, ble etablert etter skyteepisoden på Aker Brygge i Oslo. Prosjektet ledes av Oslo politidistrikt, men det er grunnlag for å peke på at det er deltakelse fra Asker og Bærum, Romerike og Follo politidistrikter samt KRIPOS og Økokrim. Målet er en samordning av en felles innsats i bekjempelsen av gjengkriminalitet i og rundt Oslo. Totalt har ca. 127 personer jobbet med prosjektet på heltid – pr. januar nå i år. Politidirektoratet bevilget ekstra i 2006 6 mill. kr til prosjektet – en bevilgning som er videreført i år – i tillegg til alle de ressursene man i utgangspunktet bruker på prosjektet. Politidirektoratet har derfor en sentral rolle i samordningen av prosjektet.

I dette arbeidet har man lagt til grunn at politiet skal ha en synlig og direkte respons på uønsket atferd og kriminalitet. Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at politiet gjennom etableringen av gjengprosjektet ytterligere har bedret sin kunnskap om og oversikt over de kriminelle gjengene. Man har fått bedre faktagrunnlag. Som en følge av iverksettelsen av prosjektet er det utarbeidet konkrete strategiske og praktiske mål, basert på den kunnskap man vinner. Jeg er informert om at det er politiets klare inntrykk – og mener også å erfare det sjøl – at den kriminelle aktiviteten i gjengene etter at prosjektet ble satt i gang, er redusert, i forhold til antall episoder og «incidenter» hvor vi ser at gjenger har vært involvert og det er synlig ute i samfunnet. Jeg mener at dette virker inn på kriminalitetsbildet generelt fordi gjengene er sterkt involvert i mange typer kriminelle forhold, og at det har betydning med hensyn til bl.a. innsatsen mot gjengangere, men også i forhold til øvrig alvorlig kriminalitet.

En sentral strategi for politiet er å hindre nyrekruttering til gjengmiljøene. Fra Oslo politidistrikt er det overfor Politidirektoratet blitt gitt uttrykk for at det nå synes å være mindre attraktivt, samtidig som det er forbundet med større risiko, å være tilknyttet de kriminelle gjengene. Potensialet for nyrekruttering synes svekket som en følge av den intensiverte innsatsen som har pågått over tid. Det rekrutteres ikke like mange personer til de etablerte gjengene som før. Vi kjenner ikke til at innsatsen mot gjengmiljøene fører til endrede eller utvidede samarbeidsmønstre innenfor gjengmiljøene.

De målrettede aksjonene som nylig er gjennomført både i Oslo og i Brasil, er en del av den forsterkede innsatsen mot gjengmiljøene og den kriminaliteten de utøver. Etter min oppfatning må innsatsen så langt kunne karakteriseres som vellykket, men jeg må ta forbehold om at det ikke har falt dom i sakene ennå, og vi må avvente både resultatet av dommene og spørsmålet om man klarer å få inndratt pengene. Det er et viktig mål at kriminalitet ikke skal lønne seg. Jeg sa i Stortinget tidlig etter at vi tiltrådte, at vi vil satse på å inndra mer penger, beslaglegge penger, som er pulsåren i mye av denne typen kriminalitet. Derfor er jeg glad for at politiet nå nettopp fokuserer sterkt på å inndra utbyttet, enten det er i form av kontanter eller leiligheter eller hva det måtte være. Jeg tror dette vil ha stor betydning for rekrutteringen til gjengene framover.

Det er selvfølgelig for tidlig å trekke endelige konklusjoner om den mer langsiktige effekten av dette arbeidet, men jeg legger ikke skjul på at vi i Regjeringa er svært stolte av den jobben som politiet nå gjør. Vi mener at politiet absolutt er på rett vei, og at dette er et godt svar på den politikk som Regjeringa legger opp til for å skape et tryggere samfunn.

André Oktay Dahl (H) [12:26:28]: Jeg takker for svaret.

I går ble det i diverse medier nærmest harselerende sagt at gjenger var noe man måtte regne med, at man aldri kunne regne med å oppnå det perfekte samfunn. Jeg er i hvert fall glad for at statsråden, i likhet med Høyre, ikke inntar den holdningen, som i realiteten er en bagatellisering av rekruttering til grov kriminalitet, og kanskje organisert kriminalitet senere. Den viktigste utfordringen er, som også statsråden er inne på, å sørge for å hindre nyrekruttering til gjenger, som gjerne foregår sånn at man begynner i det små i utkanten av Oslo og Akershus og beveger seg gradvis innover mot sentrum og oppover i kriminalitetshierarkiet.

Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at gjengprosjektet i ytterligere og sterkere grad fokuserer på å bli miljørettet – tidligere – slik at man til syvende og sist ikke får muligheten til å kjøpe luksusleiligheter i Brasil? Jeg vil si at jo tidligere man får tatt noen, desto bedre. Man har fått tatt noen nå, og det virker kanskje skremmende for dem som har kommet seg høyt opp i hierarkiet. Men poenget må jo være å hindre dem som allerede er på gli inn, at man investerer for framtiden og for ti år framover, slik at man ikke får tilbake denne typen problematikk, der det ser ut til at man har tatt en del nå.

Statsråd Knut Storberget [12:27:34]: En av grunnene til at Regjeringa ønsket å sette i gang dette prosjektet – hvor vi har et godt samarbeid mellom spesialenheten i politiet og disse politidistriktene som er involvert – var at vi skulle fokusere på straff, men også inndragning. Det er klart at det rammer dem som har kommet høyt opp i hierarkiet, men straffens og inndragningens funksjon er i veldig høy grad allmennpreventiv, i den forstand at det virker forebyggende i forhold til hvor forlokkende det er å være med i disse miljøene. Når man ser at de som kjører rundt med flotte biler mens de går på sosialtrygd, og at de som investerer store penger i utlandet, faktisk blir etterforsket og iretteført, og man mister disse midlene, så vil det være mindre attraktivt å bli med i slike miljøer. Jeg mener at det er en av bærebjelkene når det gjelder å forhindre nyrekruttering. Og så er det helt avgjørende, som representanten også er inne på, at vi nå får til et samarbeid også med skole, med andre myndigheter, barnevern og andre som kan gi oss viktige innspill og viktige bidrag for å gjøre det mindre attraktivt å forlate den sosiale status man har, at man faktisk blir på den videregående skolen og ikke lar seg rekruttere til disse miljøene. Så jeg mener det er riktig også å se bredt på det.

André Oktay Dahl (H) [12:28:51]: Der er vi helt enig med Regjeringen. I en interpellasjonsdebatt i går trakk jeg fram Ungdom mot Volds advarsler mot en tikkende integreringsbombe med rus, psykiatri, vold og annen kriminalitet. Marginalisert ungdom søker seg gjerne dit vi ikke vil, og når vi får flere og flere voksen-tomrom, er det en utfordring å få gjort noe for disse.

Da kunne det avslutningsvis være greit å få vite når det gjelder det miljørettede og forebyggende arbeidet, hva Regjeringen konkret vil gjøre for å bygge på f.eks. Ungdom mot Volds erfaringer og kompetanse, som til dels skiller seg litt fra f.eks. de tingene som kom fra politiet nå. Og ikke minst: Hva vil Regjeringen konkret gjøre for at det økte antall offentlig ansatte, som er satt inn for å hjelpe barn og ungdom, faktisk også gjør det i møte med de ungdommene det gjelder, og ikke bare bak pc-en?

Statsråd Knut Storberget [12:29:40]: Vi har et nært samarbeid med Ungdom mot Vold. Jeg har hatt møte med dem flere ganger. Vi kommer til å styrke bevilgningene til Ungdom mot Vold, og vi kommer til å ta grep der nå før sommeren. Det sier jeg nå rett over bordet her, fordi vi ser at Ungdom mot Vold spiller en veldig viktig rolle i disse miljøene. Men vi ser også at Ungdom mot Vold gjør en veldig god jobb med bl.a. å gjennomføre samfunnsstraffdommer nettopp for en god del av de guttene som kunne være aktuelle for rekruttering til gjengene. Så der tar vi konkrete grep. Vi har en god medspiller i Ungdom mot Vold.

Så vil jeg også peke på det vi nå gjør i forhold til kriminalomsorgen: Alle de som er i gjengene, og de som er på vei inn i gjengene, og som får straffedommer, skal nå komme til anstalter i kriminalomsorgen hvor man faktisk får tilbud om utdanning. I løpet av dette året – jeg har tidligere sagt at det vil skje i løpet av 2008, men jeg bryter det løftet i den forstand at vi skal gjøre det raskere – vil vi gi alle fengsler i Norge tilbud om å etablere utdanningstilbud, slik at de som har droppet ut fra videregående skole og er aktuelle for bl.a. gjenger, i hvert fall vil kunne møte tilbud om utdanning når de skal inn og sone mindre alvorlige og alvorligere dommer.