Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Inge Lønning til arbeids- og inkluderingsministeren, er overført til helse- og omsorgsministeren som rette vedkommande.

Inge Lønning (H) [12:03:00]: Jeg har dette spørsmålet til rette vedkommende:

«I Budsjett-innst. S. nr. 6 (2006-2007) besluttet Stortinget å bevilge 604 mill. kr til helse- og rehabiliteringstiltak for sykemeldte. 374 mill. kr er overført til de regionale helseforetakene. Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering i Rauland har etablert et nettverk av virksomheter innenfor dette området, som pr. uke 15 d.å. hadde 125 ledige senger pga. begrensede avtaler med RHF-ene.

Kan statsråden redegjøre for hvordan RHF-ene forvalter de tildelte midlene?»

Statsråd Sylvia Brustad [12:03:44]: Som representanten Lønning kjenner til, har sjukehusene i to omganger fått tilført ekstra midler for inneværende år, først i januar i år, og så er ytterligere 374 mill. kr stilt til disposisjon for de regionale helseforetakene til det representanten Lønning her tar opp.

Formålet med ordninga er å få sjukmeldte raskere tilbake i arbeid, slik at sjukefraværet kan reduseres. Det er et krav at de pasienter som omfattes av ordninga, med stor sannsynlighet vil komme raskere tilbake i arbeid som en direkte følge av den behandlinga de får.

Spesialisthelsetjenesten forutsettes å kunne tilby vurdering og behandling innenfor hele spekteret av tjenester. Det er innholdet i tjenesten og ikke eierskapet til tjenesten som skal være avgjørende for hvem som skal produsere tjenesten. Det betyr at både offentlige og private aktører er aktuelle som tjenesteprodusenter, og de regionale helseforetakene skal vurdere hva som gir best effekt med tanke på å få sjukmeldte raskest mulig tilbake i arbeid. Jeg vil også her understreke spesielt at den kompetansen som de ulike institusjoner innenfor bl.a. arbeidsrettet rehabilitering har, utgjør en veldig viktig kompetanse, som også Regjeringa ønsker å utnytte til det vi her snakker om.

Det ble i tillegg til dette satt av ytterligere 65 mill. kr til de regionale helseforetakene som skal brukes til såkalt gråsoneproblematikk. Det gjelder dem som er i grenseland mellom arbeidsrettet rehabilitering og helserettet rehabilitering, dvs. målgrupper der det er viktig at flere etater samarbeider godt for å lykkes.

Ved kjøp av tjenester fra private aktører skal regelverket for offentlige anskaffelser selvfølgelig følges. Regionale helseforetak kan benytte midler til å utnytte ledig kapasitet eller til å styrke kapasiteten i egne sjukehus.

Foreløpige tall fra Sosial- og helsedirektoratet viser at opptil 89 pst. av pasientene som henvises til enkelte sjukehus, er nye pasienter, dvs. pasienter som ikke har vært henvist til spesialisthelsetjenesten tidligere. En kartlegging ved de regionale helseforetakene viser at tverrfaglige og tverrspesialiserte poliklinikker ofte vil være mest hensiktsmessig for å ivareta rehabiliteringspasientenes behov. De regionale helseforetakene arbeider med prosjekter som skal tilby helsetjenester til personer med sammensatte og kroniske sjukdommer.

Det forutsettes at de regionale helseforetakene rapporterer til departementet om hvordan disse midlene benyttes. Vi kommer til å følge det veldig nøye. Sosial- og helsedirektoratet har ansvaret for å følge med på at ordninga utvikler seg i tråd med det som er formålet, og for å melde fra dersom det er behov for supplerende eller korrigerende tiltak av styringsmessig eller annen karakter.

Ved fordeling av midlene for 2007 ble det lagt vekt på å komme raskt i gang med ordninga. En relativt stor andel av midlene for 2007 ble derfor fordelt til de regionale helseforetakene, som allerede er i gang med behandling av sjukmeldte som inngår i ordninga. Arbeids- og velferdsetaten trenger noe lengre tid på å starte opp. Ordninga med helse- og rehabiliteringstjenester for sjukmeldte skal evalueres, og resultatene skal brukes for å bedre ordninga underveis.

Jeg er kjent med at det er etablert et nettverk av såkalte ARR-institusjoner – arbeidsrettet rehabilitering. De fleste av disse institusjonene har tilbud om opptrening og rehabilitering til ulike målgrupper, bl.a. mennesker som har arbeid som mål for rehabiliteringa. Ved enkelte ARR-institusjoner og ved noen andre institusjoner er ikke plassene benyttet fullt ut, slik representanten også peker på. Antall ansatte i institusjonene er tilpasset det antall plasser som det er inngått avtale om. Dersom institusjonene ønsker å tilby nye plasser, eller utnytte plasser som de ikke har avtale om, er det ofte nødvendig å øke den faglige bemanningen.

Når det gjelder de såkalte gråsonemidlene, altså 65 mill. kr, rapporterer de regionale helseforetakene at de vil samarbeide med de private tilbyderne, og herunder ligger jo nettopp en del av de ARR-institusjonene som jeg oppfatter at representanten Lønning også er opptatt av. Med andre ord, det kommer med meget stor sannsynlighet til å bli tatt i bruk flere plasser i løpet av dette året, også innenfor de institusjoner som her er omtalt.

Når det gjelder Rauland spesielt, har jeg fått opplyst fra Helse Sør at Attføringssenteret i Rauland kan søke om å få omdisponere de midler de har fått. De har jo fått en særskilt pott stilt til disposisjon av Stortinget som kan brukes til pasientbehandling. Det betyr at det kan bli flere plasser og mer behandling også ved senteret på Rauland.

Inge Lønning (H) [12:08:51]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg la merke til at statsråden flere ganger i sitt svar la vekt på at hensikten med disse 604 mill. kr er at man skal få til en rask behandling, som raskt skal bringe folk tilbake i arbeid.

Nå sendte statsråden sammen med sin kollega, arbeids- og inkluderingsministeren, ut en pressemelding i slutten av april som meddelte som en gledelig nyhet at den første pasienten – én pasient – hadde blitt behandlet ved hjelp av disse midlene etter fire måneder. Det kan vel ikke karakteriseres som spesielt raskt.

Mener ikke statsråden også at alt skulle tilsi at hvis hensikten er å handle raskt for å hjelpe folk, ville det ha vært en bedre prioritering å anvende den ledige kapasiteten som faktisk står der?

Statsråd Sylvia Brustad [12:09:54]: Nå er det faktisk slik, til tross for at representanten Lønning utlegger det som om det fortsatt bare skulle være én som har vært under denne ordninga, at det ikke er riktig. Det er riktig at den første pasienten ble behandlet da, og representanten Lønning, som har vært lenge med i politikken, vet at for å få så store og omfattende saker som dette til å bli vellykket, kreves det også at man er forberedt på det for å få det til i praksis. Nå er det langt flere som er inne i dette. Det er vi veldig glad for, og vi tror at dette skal gå langt raskere i tida framover.

Så vil jeg bare opplyse om at i 2007, altså for inneværende år, vil det bli brukt over 1,1 milliarder kr til kjøp av plasser ved private opptreningsinstitusjoner. Til tross for at Høyre i mange omganger prøver å framstille det som om det er kutt i rehabiliteringstilbudet, så er det altså det motsatte som er tilfellet. Det er en økning på over 14 pst. fra 2005. Samtidig har rehabiliteringstilbudet også ved våre sjukehus økt kraftig i tråd med hva Regjeringa har bestilt.

Inge Lønning (H) [12:11:01]: Jeg konstaterte at det ikke kan kalles spesielt raskt når det gjelder en ekstraordinær bevilgning som man har kjent til lå der i ett år, at man bruker fire hele måneder av kalenderåret for å komme så langt at noen av disse kronene i det hele tatt brukes.

Men det viktige spørsmålet er jo følgende: Gjelder den generelle retningslinje som er nedskrevet i Soria Moria-erklæringen, nemlig at man ber de regionale helseforetakene om å bruke minst mulig og trappe ned bruken av private institusjoner, også for disse ekstraordinære midlene? Det er jo et faktum at når det gjelder anvendelsen av private opptreningsinstitusjoner, viser den offisielle statistikken for 2006, som er den siste vi har, en nedgang på 16 pst. Det er et ganske betydelig tall. Det er også et faktum at stadig flere av disse institusjonene rundt omkring i landet er i ferd med å måtte gi opp på grunn av sultefôring.

Statsråd Sylvia Brustad [12:12:09]: Jeg registrerer at representanten Lønning igjen bruker denne anledningen til å prøve å skape et bilde som faktisk ikke stemmer med virkeligheten.

For det første vet representanten Lønning veldig godt, og jeg understreket det også i mitt svar i dag, at når det gjelder raskere tilbake til arbeid-ordninga, har vi sagt at det er ikke hvem som eier tjenesten som er viktig, men det er innholdet som er viktig. Det betyr at man kan bruke både offentlige og private tilbydere. Det betyr også at vi kan og vil anvende flere av plassene ved private opptreningsinstitusjoner. Og det er ikke riktig, som representanten Lønning påstår, at når det gjelder penger, har det vært en nedgang i bruken av private opptreningsinstitusjoner. Det har fra 2005 til 2007 vært en økning på 14,2 pst. Så skal vi øke dette ytterligere. Og jeg er helt sikker på at representanten Lønning og andre vil se at mange av de institusjoner som også driver med arbeidsrettet rehabilitering, kommer til å dra nytte av det i form av at flere vil få behandling der i det året vi nå er inne i.