Bjørg Tørresdal (KrF) [12:53:17]: «Et viktig mål med innvandringspolitikken må være at vi behandler mennesker rettferdig, og at menneskelige hensyn veier tungt i en samlet vurdering. Ifølge oppslag i NRK Oppland ble en familiefar fra Nigeria sendt ut av landet fordi han hadde arbeidet 4 måneder uten arbeidstillatelse. Han er etablert i Norge, gift med en norsk kvinne og har barn. Nå er familien splittet.

Mener statsråden at et slikt brudd på reglene om arbeidstillatelse skal veie tyngre enn familiepolitiske hensyn og hensyn til barnets beste?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:54:00]: Jeg vil innledningsvis vise til mitt skriftlige svar av 21. mars i år på spørsmål nr. 760 fra representanten Odd Einar Dørum. Som kjent forhindrer utlendingsloven meg fra å gå inn i konkrete enkeltsaker. Dette gjelder også den saken representanten Tørresdal viser til. Jeg vil imidlertid knytte noen kommentarer til de generelle spørsmål som reises om hvorvidt brudd på reglene om arbeidstillatelse skal veie tyngre enn hensyn til familie og barn.

De objektive vilkårene for utvisning er nedfelt i utlendingsloven. Brudd på utlendingsloven, herunder brudd på reglene om arbeidstillatelse, kan etter loven føre til utvisning. Dersom vilkårene for utvisning er oppfylt, skal utlendingsmyndighetene foreta en vurdering av om det vil være uforholdsmessig å utvise. Utvisning skal ikke besluttes dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene. En slik forholdsmessighetsvurdering vil være sammensatt og skjønnsmessig, og en rekke momenter må tillegges vekt. Det er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som skal foreta denne vurderingen ut fra beste skjønn.

Resultatet av en slik vurdering kan medføre at det fattes vedtak om utvisning selv om utlendingen har barn i Norge. Barnets beste skal imidlertid være et grunnleggende hensyn ved vurderingen av om utvisning er et uforholdsmessig tiltak, jf. Barnekonvensjonen, som gjennom menneskerettsloven er gjort til norsk lov. Jeg vil i forbindelse med utvisningsbestemmelsene i ny utlendingslov foreslå at det presiseres at i saker som berører barn, skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn. Jeg mener det er riktig å framheve dette hensynet i lovteksten for å sikre særskilt bevissthet omkring dette, selv om det ikke vil innebære noen endring i forhold til gjeldende rett. Å ta inn en slik presisering vil imidlertid kunne ha pedagogisk betydning. Utover dette vil den nærmere vurdering av forholdsmessigheten mellom utvisning og hensynet til familie og barn i Norge fortsatt bero på en konkret vurdering av alle momenter i saken.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:56:48]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er veldig glad for at han så tydelig sier at det i ny utlendingslov skal presiseres at hensynet til barnets beste skal veie tungt. Regjeringen har sagt at barns rettigheter skal telle mer enn tidligere i slike saker, og det er noe som Kristelig Folkeparti er veldig glad for. Men synes statsråden at alvoret i saken, som består i at en nigerianer har arbeidet i det norske samfunnet, altså nedlagt arbeid i samfunnet vårt, uten å ha tillatelse til det, står i forhold til hensynet til barn? Synes statsråden at det er et stort alvor i det bruddet som her har skjedd?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:57:30]: For det første har jeg behov for å si at det Regjeringen har sagt, er at barn enklere skal få opphold i Norge. Vi har ikke sagt at det skal bli vanskeligere å gjennomføre utvisning av folk som har barn. Det er en viktig presisering. Representanten må ikke trekke oss lenger enn vi faktisk har gått, og vi har gått et godt stykke.

Til den konkrete saken: Jeg tror at faktum er at verken representanten Tørresdal eller jeg har innsikt i den. Saken ligger i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda. Det er umulig for meg å vurdere om jeg er enig i de forholdsmessighetsvurderinger som utlendingsmyndighetene har foretatt i denne saken. Men jeg er helt enig i at brudd på utlendingsloven skal kunne danne grunnlag for utvisning, og så må det veies opp mot andre hensyn. Der skal hensynet til barn vektlegges på en ordentlig og god måte, med barnets beste i fokus, og så må man ut fra det skjønnet fatte vedtak.

Bjørg Tørresdal (KrF) [12:58:32]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Regjeringen har sagt at det først og fremst gjelder barns opphold i landet, men det er også sagt at hensynet til barns beste, som er i tråd med Barnekonvensjonen, skal telle tungt.

I denne saken er det mange reaksjoner på utvisningen, at familien ble splittet, i forhold til alvoret i bruddet og den samlede vurdering, der det altså var en familie med et lite barn som skulle vurderes. Det er vanskelig for vanlige folk å forstå at det ikke finnes muligheter for politikere til å gripe fatt i dette.

Hva vil statsråden si om slike vanskelige saker? Er ikke disse sakene, som virker så urimelige for vanlige folk, med på å bryte ned tilliten til det lovverket vi har i slike saker?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:59:20]: Nei, jeg er for det lovverket vi har, og jeg er veldig for at de enkeltsaker som behandles, skal ligge i UDI og UNE. Hvis det er slik at representanten Tørresdal mener at brudd på utlendingsloven i forhold til arbeidstillatelse ikke skal være utvisningsgrunnlag, hvis man har barn, står det Tørresdal fritt å fremme forslag om det når som helst. Ikke minst når vi får utlendingsloven til behandling, kan man lovfeste, hvis man mener det, at brudd på den type bestemmelser ikke skal være utvisningsgrunnlag. Jeg er uenig i det. Men hvis Kristelig Folkeparti mener noe annet, kan man demokratisk behandle det og votere over det her i salen. Sånn sett kan man håndtere spørsmålet på et politisk nivå, altså hvorvidt det skal være et grunnlag for utvisning eller ikke.