Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:01:36]: «Nye metoder gir bedre anslag for bestanden av store rovdyr. DNA-analyser av innsamlede ekskrementer fra bjørn sist høst har påvist større bestand enn tidligere anslått. Dette viser en bjørnestamme i kraftig vekst og områder i Norge med svært stor tetthet av bjørn.

Hvilke konsekvenser mener statsråden de nye bestandsanslag for bjørn bør få for rovdyrpolitikken?»

Statsråd Helen Bjørnøy [12:02:07]: Jeg er glad for at vi nå har fått resultatene fra den første sesongen med innsamling av ekskrementprøver fra bjørn.

Denne metodikken gir gode estimater på hvor mange bjørner som har oppholdt seg i ulike deler av landet i løpet av sommeren og høsten. Dermed øker presisjonen i overvåkingen av bjørn, og forvaltningen tilføres viktig kunnskap om bjørnebestanden. Innsamlingsmetodikken sikrer også lokal involvering, da en stor del av disse prøvene er samlet inn av lokale elgjegere under høstens jakt.

Sommeren og høsten 2006 ble det samlet inn ekskrementer av bjørn i Midt-Norge og Nord-Norge for DNA-analyse. Det ble samlet inn litt over 700 ekskrementprøver, hovedsakelig i Midt-Norge og i Nord-Norge. 71 ulike individer av bjørn ble identifisert. Flest individer ble registrert i Nord-Trøndelag og i Pasvik i Finnmark.

Metodikken med DNA-analyser av bjørneekskrementer gir et tall på minimum antall individer som har vært innom området i løpet av perioden, men kan altså ikke direkte kobles til bestandsmålet som angis i antall årlige ynglinger. De 71 ulike individenes geografiske fordeling påviser imidlertid fire veldig tydelige binneområder: Lierne, Indre-Troms, Anarjohka og Pasvik. Dette gir viktig informasjon knyttet til den differensierte forvaltningen av bjørn i de ulike regionene. Med et større antall tilgjengelige DNA-profiler i framtiden vil det også være mulig å påvise slektskapsforhold, f.eks. binne med unger.

I 2007 planlegges det en tilsvarende innsamling i Sør-Norge, som vil øke kunnskapsnivået ytterligere.

Jeg vil presisere at det fortsatt er antall ynglinger som avgjør om bestandsmålet er nådd eller ikke. Fortsatt ligger vi under bestandsmålet for bjørn på landsbasis. De siste årene er det registrert tre–seks årlige ynglinger av bjørn, mens bestandsmålet er på 15 årlige ynglinger, fordelt på fire regioner. Data for ynglinger i inneværende år vil først foreligge til høsten.

Direktoratet for naturforvaltning har myndighet til å åpne for lisensfelling på bjørn når bestandsmålet ikke er nådd. I fjor ble det for første gang åpnet for lisensfelling på bjørn i region 6, altså i Midt-Norge, og i region 8, i Troms og Finnmark. Resultatene fra overvåkingen ved hjelp av DNA-analyser vil bl.a. ligge til grunn for vurderinger omkring eventuell lisensfelling av bjørn kommende høst. Både antall individer og individenes geografiske fordeling er veldig viktig kunnskap for denne type vurderinger.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:05:49]: Jeg takker statsråden for svaret. Det var et grundig svar.

Disse nye metodene har vist at vi har en større og mer livskraftig bjørnestamme enn det vi har trodd. Det har kanskje vært en økning på 50 pst. Vi har trodd at stammen var på mellom 25 og 55, men den er i hvert fall på 71. Det er også områder hvor vi ikke har registreringer pr. nå med denne metoden.

Kristelig Folkeparti er veldig glad for at vi får et bedre, et mer eksakt, tall. Vi har også økt disse postene på vårt alternative budsjett, men det er nå slik at med en større bjørnestamme øker også konfliktene. Derfor er min utfordring til statsråden om hun kan tenke seg at vi går inn og bruker lengre tid på å nå bestandsmålet på 15 ynglende bjørner, at vi på en måte kan bruke tiden nå når konfliktene vil øke? En økning i bjørnestammen på 50 pst. er nemlig for mange en drastisk økning i forhold til de tall vi har regnet med.

Kan statsråden være med på en slik tankegang? Statsråden viste til Direktoratet for naturforvaltnings lisensjakt i fjor, men hva kan vi gjøre nå med den økende konflikten som vil komme?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:07:06]: Først vil jeg gjenta at den type kunnskap vi får gjennom denne metoden, er veldig viktig.

Vi må ikke glemme at metoden forteller oss hvor mange bjørner som vi vet har vært innom, men at vi ikke vet i hvor lang tid de har oppholdt seg her. Derfor vet vi ikke om dette er bjørner som faktisk oppholder seg over lengre tid i Norge, eller om det er bjørner som bare kjapt er innom. Men som jeg også har sagt tidligere når vi har diskutert rovdyr i Stortinget: Det er helt nødvendig at vi ser at det er en vekst i antall ynglinger. At vi kan ha en redusert opptrapping på det når konfliktene er store, har jeg uttrykt forståelse for, og jeg har sagt at det er et viktig element når vi vurderer lisensfelling. Men det er en klar forutsetning fra Stortingets side at vi skal ha en vekst i antall ynglinger.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:08:20]: Jeg takker også for dette svaret, og ser fram til at vi får en dialog. Tross de vedtak som Stortinget har gjort om hvilke bestandsmål vi skal ha, må vi hele tiden ha en dialog om hvordan vi skal nå dette målet, samtidig som vi må ta vare på livskvaliteten til dem som bor i disse områdene, de som driver med landbruk, tilleggsnæringer osv.

Til slutt: Jeg ønsker å utfordre statsråden i forhold til DNA-analysene. Tenker hun å videreutvikle disse, slik at det blir et mer systematisk arbeid? Statsråden sa i sitt første svar at man planlegger å bruke denne metoden i Sør-Norge nå i 2007. Da blir også Hedmark med, og det er viktig. Kan dette bli en årlig aktivitet slik at vi ser svingningene, slik at vi kan få systematisert dette og ser når og hvordan vi når målet i forhold til hvilke områder, fordi DNA-registeret også gir oss mulighet for å sjekke levekraften til disse bamsebjørnene våre?

Statsråd Helen Bjørnøy [12:09:31]: Det er helt korrekt som representanten sier, at vi nå i 2007 planlegger en tilsvarende innsamling av ekskrementer i Sør-Norge, og da vil vi altså dekke de viktigste områdene. Det er klart at når vi vil sette i gang med å bruke denne metoden videre, er det fordi vi ser at det er en metode som gir oss kunnskap og viktig informasjon, som jo er en forutsetning for at vi skal kunne sammenlikne og se på arvestoff og slektskap. Derfor fortsetter vi også i tiden framover.