Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 18. april 2007 kl. 10

Dato:
President: Thorbjørn Jagland
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 27

Harald T. Nesvik (FrP) [13:42:18]: Jeg vil få lov å stille den ærede helse- og omsorgsministeren følgende spørsmål:

«I Bergens Tidende 28. februar kommer det frem at leger ikke informerer sine pasienter om fritt sykehusvalg. «Det er ikke latskap eller forglemmelser som gjør at pasientene ikke blir informert om Fritt Sykehus», sier Gunnar Ramstad, leder i Hordaland Legeforening.

Kan statsråden bekrefte at leger har plikt til å informere sine pasienter om fritt sykehusvalg, og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å sørge for at denne plikten overholdes?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:42:53]: Som kjent har pasienter i spesialisthelsetjenesten hatt rett til fritt sjukehusvalg siden 2001. En viktig grunn til å innføre en slik rett var – og er – å utjevne ventetida og bidra til best mulig ressursutnyttelse i sjukehussektoren. Fritt sjukehusvalg skal også øke pasientenes mulighet for sjøl å være med og bestemme mer ved å gi dem rett til å velge hvilket sjukehus de skal behandles ved.

Vi vet at ventetida kan variere mye fra sjukehus til sjukehus, og pasienter kan forkorte ventetida betraktelig ved å velge andre sjukehus enn det de naturlig sogner til, hvis de benytter seg av denne retten. Derfor er det avgjørende viktig at pasienter får god informasjon, tidlig informasjon, om de rettigheter og tilbud som er vesentlig for deres mulighet til å velge et annet sjukehus, hvis det er aktuelt.

En viktig forutsetning for at pasienten skal få full uttelling for sin rett til fritt sjukehusvalg, er nettopp at pasienten har tilstrekkelig informasjon rundt det å skulle velge sjukehus. Da er pasientrettighetsloven veldig klar på at helsetjenesten skal gi den som søker helsehjelp, de helse- og behandlingsmessige opplysninger som vedkommende trenger for å ivareta denne retten. Opplysningsplikten innebærer at pasienten skal ha den konkrete informasjon han eller hun trenger for å ivareta sin rett til nødvendig helsehjelp. Slik opplysningsplikt påhviler både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Siden det normalt er fastlegen som henviser til sjukehus, vil han eller hun være pasientens viktigste rådgiver ved valg av sjukehus, og dermed bistå pasienten slik at han eller hun treffer fornuftige valg. Derfor må vi kunne forvente at fastlegene skal gi god informasjon om hvilke tilbud som finnes, om valgets betydning for pasienten og om den praktiske gjennomføringen av fritt sjukehusvalg. Både helseinstitusjoner og fastleger har en plikt til å informere om retten til fritt sjukehusvalg og hvordan pasienter kan benytte seg av denne rettigheten. Vi vurderer nå løpende tilgjengeligheten og kvaliteten på informasjonen som gis, bl.a. ved å forbedre den nasjonale informasjonstjenesten for fritt sjukehusvalg – Fritt sykehusvalg Norge.

Sosial- og helsedirektoratet har også gjennomført en informasjonskampanje om fritt sjukehusvalg overfor fastlegene. Som flere her i Stortinget kjenner til, har jeg også igangsatt et prosjekt, i første omgang i Hedmark, der innbyggerne får hjelp fra kommunen til å utnytte sine rettigheter til å få rask helsehjelp, bl.a. ved å bruke denne retten aktivt. De har fått penger til å ansette pasienthjelpere i kommunene Eidskog, Trysil, Hamar og Kongsvinger, slik at de skal bistå pasientene med å finne fram i systemet og få raskere behandling.

Erfaringer fra dette forsøket, som jeg har store forventninger til, skal selvfølgelig evalueres med tanke på om ordninga med pasienthjelpere også kan innføres på nasjonal basis som et ytterligere bidrag for at denne retten skal være reell.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:45:59]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vet at statsråden er engasjert i dette, og at det gjøres et arbeid. Problemet er bare det som vi har blitt gjort oppmerksom på i media, at det ikke fungerer godt nok over hele landet. Og når vi da kan lese at til og med legene selv gir uttrykk for og sier at pasientene kanskje likevel ville valgt det nærmeste sykehuset og derfor ikke trenger å informeres om fritt sykehusvalg – vel, da tiltar legene seg en rolle som de overhodet ikke har, for fritt sykehusvalg er en del av pasientrettighetene, dvs. at det er pasienten og ikke legen, som har retten til å vurdere dette. Slike ting skremmer meg. For når Stortinget lager slike lover og regler av hensyn til pasientene, skal det følges opp der ute.

Spørsmålet mitt er helt konkret: Vil statsråden her kunne foreta en henvendelse til Legeforeningen, eventuelt gjennom andre kanaler, og sørge for at legene blir opplyst om den plikten de har til å informere om fritt sykehusvalg? Det er ikke noe de kan velge å gjøre – de har en plikt til å gjøre det!

Statsråd Sylvia Brustad [13:47:05]: For det første er jeg enig i at vi ser eksempler på at det ikke alltid fungerer godt nok. Det er også bakgrunnen for at vi har ment at det har vært behov for å kjøre en egen informasjonskampanje overfor fastlegene slik at de vet hvilken plikt de har som leger til å informere om retten til fritt sjukehusvalg.

Så er jeg innstilt på så fort vi er ferdige med forsøket med pasienthjelpere, å evaluere det og se om det også kan være et verktøy.

Men til spørsmålet fra representanten Nesvik om jeg også vil bruke andre kanaler i tillegg til det vi nå allerede har igangsatt, til å informere bedre om hvilken plikt – jeg understreker plikt – legene har til å informere om dette, er svaret ja. Det kan skje både via Legeforeningen, via den kampanjen vi allerede har hatt overfor fastlegene, osv. Jeg oppfatter at det ikke er det viktigste hvilken måte vi gjør det på. Men jeg kan forsikre representanten om at jeg kommer til å følge opp dette, for jeg mener det er viktig. Og det er selvsagt slik at når Stortinget vedtar lover og regler, så skal det følges opp. Da skal vi prøve å bistå, slik at det faktisk skjer i praksis.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:48:06]: Jeg takker statsråden for et svært konstruktivt og godt svar og ser fram til at dette blir påpekt, slik at pasientene ikke blir rammet. Undersøkelser viser at det er ca. 87 pst. av pasientene som kjenner til ordningen med fritt sykehusvalg og 13 pst., som man da skjønner, som ikke vet om ordningen. Da er det viktig at også disse får vite om den slik at de kan treffe sine egne valg.

Så vet vi at en del av informasjonen som ligger ute om fritt sykehusvalg, ikke nødvendigvis er etterrettelig. Statsråden har vel også signalisert at hun vil foreta et arbeid knyttet til at det skal være korrekt informasjon om ventelister. Så jeg ber om at statsråden også ser grundigere på dette, og får fortgang i det arbeidet. Kanskje man rett og slett baserer seg på historiske ventetider, og ikke bare på forventede ventetider.

Men jeg har et veldig konkret spørsmål, om noe som har overrasket meg over tid: Avtalespesialistene er en viktig del av norsk spesialisthelsetjeneste. De er ikke private aktører – avtalespesialistene er en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Og da er det merkverdig at avtalespesialistene ikke ligger ute på fritt sykehusvalg-systemet. Hva vil statsråden her helt konkret gjøre for at også den delen av helsevesenet nå kommer innenfor den ordningen der den helt åpenbart hører hjemme?

Statsråd Sylvia Brustad [13:49:21]: Slik jeg har varslet tidligere, jobber vi akkurat med de tingene der ved at vi nå går gjennom avtalespesialistordningen for å se på hvordan den enda bedre kan integreres i spesialisthelsetjenesten, for det er viktig. Og det er veldig viktige mennesker som arbeider der, som vi trenger å dra nytte av i vår totale helsetjeneste, det er det ingen tvil om – også i forhold til fritt sjukehusvalg. Og da er selvfølgelig en av de tingene vi nå ser på, det representanten Nesvik her tar opp i forhold til avtalespesialister. Jeg kan bekrefte at jeg er like opptatt av at Fritt sykehusvalg Norge må være oppdatert på dagens virkelighet. Det må være korrekt informasjon, og det skal være åpenhet, slik at den valgmuligheten er reell for pasientene. Jeg tar til etterretning at vi har fått signaler på at det ikke alltid er sånn pr. i dag. Det tar jeg på største alvor. Derfor har vi allerede igangsatt et arbeid for å forbedre det, og jeg håper vi skal kunne se positive resultater i løpet av kort tid.

: