Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte måndag den 26. mars 2007 kl. 12

Dato:
President: Carl I. Hagen og Lodve Solholm

Dokumenter: 

Sak nr. 2 (videre behandling av saken)

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jan-Henrik Fredriksen og Vigdis Giltun om en plan for omlegging av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren og dekker utgiftene til omsorgen

Talere

Votering i sak nr. 2

Se også behandlingen av sak nr. 1 og 2 på formiddagsmøtet.

 

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:01:16]: Det var ikke min mening at denne saken skulle forlenges til kveldsmøtet, men når jeg nå engang bad om ordet, var det med bakgrunn i at både statsråden og Inga Marte Thorkildsen kom med innlegg som er uten rot i virkeligheten når de beskriver Fremskrittspartiets politikk.

Statsråden nevnte at størrelsen på pengeboka ikke må være avgjørende for å få god omsorg, og Thorkildsen sa at med Fremskrittspartiets politikk vil det kunne bli et klasseskille innenfor helse og omsorg.

Dette klasseskillet er allerede til stede i Norge innenfor helse og omsorg. Dette klasseskillet har vært der de siste 20 årene. Alle med høy utdanning, god jobb og høy lønn eller som bare har god råd, har benyttet seg av omsorgs- og helsetilbud i utlandet i lang, lang tid. De som står i kø i Norge i dag, er folk flest, som ikke har råd til disse tjenestene på et tidlig tidspunkt. Det er jo nettopp Arbeiderpartiets politikk som har ført til disse sosiale skillene mellom dem som kan tillate seg å kjøpe seg fram i køen, og folk flest som må godta å vente, bl.a. gjennom sykelønnssystemet. Dette finner man riktig sett ut fra en samfunnsøkonomisk helhetstenkning.

Den viktigste grunnen til dette er nettopp at man ikke klarer å ta i bruk de ressursene som ligger der innenfor helse og omsorg. Den andre grunnen er at man ikke ønsker å gi dem som trenger det, juridisk bindende rettigheter. Det at man ikke ønsker juridiske rettigheter, fratar pasientene makten, og det styrker makten til byråkratiet. Fremskrittspartiet har fremmet denne typen forslag i en årrekke, og vi gjør det også i dag.

Det Regjeringen ønsker, er et tilbud til dem som trenger et helse- eller omsorgstilbud, ved at byråkrater, som ikke har kjennskap til den enkeltes ønsker, skal få lov til å bestemme over den enkelte. Dette er en gjennomføring av en elitistisk tankegang hvor den enkelte blir fratatt alle rettigheter, og rettighetene og makten blir overført til byråkrater. Det er denne makten Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker å beholde, fordi de tror at de vet bedre og kan ta klokere valg enn det enkelte mennesket.

Hva er galt med at fru Hansen eller hr. Larsen får en mulighet til å kunne velge bort et helse- eller omsorgstilbud som de er misfornøyd med? Det er trist at noen tror de er blitt gitt en gave til å bestemme over og på vegne av andre, når den enkelte kan gjøre et valg selv, spesielt med tanke på at det er 70 pst. av de eldre som klarer seg helt utmerket alene og kan ta sine egne valg.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sakene nr. 1 og 2.

(Votering, sjå sidene 2409 og 2411)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik sett fram fire forslag på vegner av Framstegspartiet:

  • Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for omlegging av norsk eldreomsorg, slik at staten får ansvaret for at pengene følger brukeren og dekker utgiftene til omsorgen.

  • Stortinget ber Regjeringen sette i gang utredning av RUG-systemet med tanke på innføring.

  • Stortinget ber Regjeringen raskt sørge for at det etableres en entydig og klar definisjon på hva som skal til for at et tilbud kan regnes som heldøgns pleie- og omsorgstilbud.

  • Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding for Stortinget om hvordan målet om at det skal være et tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for 25 prosent av befolkningen over 80 år i tiden frem til 2030, kan nås.»

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom desse forslaga og tilrådinga frå komiteen.

Komiteen hadde tilrådd:

Dokument nr. 8:34 (2005-2006) – forslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Jan-Henrik Fredriksen og Vigdis Giltun om en plan for omlegging av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren og dekker utgiftene til omsorgen – bifalles ikke.

Votering:Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 81 mot 23 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.04.24)