Åge Starheim (FrP) [13:29:58]: Eg ønskjer å stille følgjande spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

«Fire av fem kommunar har mindre enn ei jordmorstilling i kommunen, noko som syner at jordmorteneste ikkje er noka prioritert oppgåve i kommunane. Helseminister Brustad gjev uttrykk for at altfor mange kommunar har altfor små stillingar til jordmødrene, og peikar på at 87 pst. av kommunane har jordmor i deltidsstilling. Til NRK seier statsråden at ho vil gje kommunane beskjed om å prioritere jordmødrer.

Kva slags tiltak vil statsråden setje i verk overfor kommunane for å få ei forsvarleg jordmorteneste?»

Statsråd Sylvia Brustad [13:30:38]: Jeg er glad for at dette spørsmålet tas opp, for dette er noe som engasjerer meg også. Jeg er veldig opptatt av at gravide kvinner og deres partnere skal kunne føle seg trygge på at de får god oppfølging under hele svangerskapet og fram til etter fødselen, uavhengig av hvor de bor i landet, og at de selv også skal kunne velge om de vil gå til en jordmor eller en lege – eller til begge deler, når det er nødvendig.

Som spørreren er godt kjent med, er det slik at kommunene helt siden 1995 har hatt plikt til å sørge for jordmortjeneste. Det går fram av forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten at kommunen skal tilby gravide å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon. Kommunen skal sørge for tilgang på nødvendig personell, bl.a. allmennlegetjeneste og jordmortjeneste.

I Stortingets behandling av akuttmeldinga, St.meld. nr. 43 for 1999-2000, Om akuttmedisinsk beredskap, som ble behandlet i juni 2001, ble det gjort flere viktige vedtak som også viser hvordan de ulike sider ved svangerskaps- og fødselsomsorg henger sammen.

For å styrke gravides reelle mulighet, uavhengig av økonomi, til å velge den form for helhetlig svangerskapsomsorg som de selv ønsker, bad Stortinget Regjeringa om å «fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som offentlig virksomhet». Dette er fulgt opp, og fra 1. mai 2004 har også privatpraktiserende jordmødre med driftsavtale med kommunen kunnet utløse takst for svangerskapskontroll. Dette har vært ett grep.

En forutsetning for brukernes valgfrihet og trygghet er at det er tilstrekkelig tilgang på personell – selvfølgelig. Derfor har departementet helt siden slutten av 1990-tallet arbeidet aktivt for å bedre rekrutteringa og stabiliteten i allmennlegetjenesten, og utviklinga har vært positiv de fleste steder.

I behandlinga av akuttmeldinga uttalte også sosialkomiteen at «det er behov for å se på omfanget av og innholdet i den lovpålagte jordmortjenesten.»

Sosial- og helsedirektoratet har kartlagt jordmortjenesten i kommunene og følgetjenesten. Rapporten ble overlevert departementet i juni 2004. Denne kartlegginga viser, som representanten Starheim påpeker, at vi står overfor noen utfordringer knyttet til jordmordekning, små stillingsbrøker og geografisk skjevfordeling av tjenesten. Jeg er også informert om at en del kommuner og bydeler mangler tilbud om svangerskapsoppfølging hos jordmor i det hele tatt.

Jeg mener det er vesentlig å rette blikket mot helheten i svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen og se på samhandlinga innenfor og mellom tjenestenivåene. Som vi også understreker i Nasjonal helseplan 2007–2010, er kontinuitet og trygghet for kvinnene et viktig kjennetegn på at vi har en omsorg av høy kvalitet. Spesialisthelsetjenesten er pålagt å samarbeide med kommunehelsetjenesten om tiltak for å bedre samhandlinga mellom tjenestenivåene. Eksempler på dette er forpliktende samarbeidsavtaler om IKT-basert kommunikasjon og systematisk arbeid med gjennomgående behandlingskjeder. Slike generelle rammebetingelser for samhandling vil også ha betydning for utvikling av en helhetlig og sammenhengende svangerskaps- og fødselsomsorg.

Våren 2005 ferdigstilte Sosial- og helsedirektoratet faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Disse retningslinjene legger som kjent til grunn en nasjonal, faglig standard for arbeidet med gravide og deres familier. Det anbefales at «omsorg til kvinner med normale svangerskap bør gis av jordmor eller allmennlege, eller gjennom et samarbeid mellom allmennlege og jordmor». Selv om disse retningslinjene primært er konsentrert om prosedyrer som bør ligge til grunn for en god svangerskapsomsorg, retter de også oppmerksomheten mot viktigheten av samhandling og kontinuitet i denne omsorgen. Vi arbeider nå på flere hold for å følge opp disse retningslinjene.

Ett viktig grep fra Regjeringas side er en generell økning i kommuneøkonomien. Kommunene må ha penger til å ansette flere jordmødre og til at flere kan jobbe i større stillinger enn det som er tilfellet i dag. Vi må forvente at den økningen i kommuneøkonomien som en har fått for inneværende år, og som ligger i vårt forslag til statsbudsjett for neste år, også vil komme svangerskapsomsorgen til gode.

Jeg vil også oppfordre kommunene til å ansette flere jordmødre ved flere helsestasjoner, eller ta initiativ til å inngå driftsavtale med privatpraktiserende jordmor der det kan være aktuelt. Oppfordringa kommer i Rundskriv 1, som er et fast årlig skriv til kommunene, der helsemyndighetene gir føringer for hva som bør prioriteres innenfor helse- og sosialtjenesten. Å ansette jordmor ved helsestasjon kan også skje ved hjelp av midler fra Opptrappingsplanen for psykisk helse, som et ledd i å styrke psykososialt forebyggende helsearbeid. Så det er flere muligheter.

Samlet mener jeg at disse tiltakene vil bidra til å styrke svangerskapsomsorgen og brukernes valgfrihet. Regjeringa kommer også tilbake til mer konkrete forslag i tida framover.

Åge Starheim (FrP) [13:35:54]: Eg takkar statsråden for svaret.

Dei signala som vi får inn frå våre kommunestyrerepresentantar, tilseier at det er mange lovpålagde oppgåver som dei rett og slett ikkje er i stand til å prioritere. Framstegspartiet har ved fleire høve påpeika nødvendigheita av å øyremerkje midlar til det som vi meiner er det viktigaste. Men signala frå Regjeringa er at dei har den tilliten til sine lokale kommunestyrerepresentantar at dei prioriterer dei områda som Regjeringa seier at dei skal prioritere. Den statistikken som det vart vist til her, viser med all tydelegheit at dette skjer ikkje, og eg vil tore fremje den påstanden at det er ikkje Framstegspartiet sine representantar rundt omkring som ikkje prioriterer helse. Tvert imot går dei sterkt inn for det.

Ser ikkje statsråden at det er nødvendig å øyremerkje midlar til dette, dersom ein skal kome nokon veg?

Statsråd Sylvia Brustad [13:36:56]: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet skiller nok litt lag med hensyn til at øremerking er svaret på alt her i verden. Vi har faktisk tillit til at det sitter mange fornuftige folk i kommunestyrer og bystyrer rundt om.

Så forstår jeg at gjennom den sultefôring som har vært av kommunesektoren gjennom mange år under den forrige regjering, noe av det også med støtte fra Fremskrittspartiet, er det mange kommuner som ikke har råd til å gjøre alt i løpet av ett eller halvannet år. Men jeg tror, og vi har for så vidt også en ganske god oversikt nå, at av de ekstra penger som er gitt for inneværende år, har hoveddelen gått til omsorg. Jeg håper at en del av det også vil gi resultater for jordmortjenesten, og jeg har den tillit, det håp og den tro at når det kommer enda mer penger neste år, vil vi oppleve at vi får flere jordmorstillinger i kommunene.

Men vi skal følge opp med rundskriv. Vi skal passe på, og vi skal minne om de lover og retningslinjer som faktisk gjelder, slik at kvinnene får en reell valgmulighet.

Åge Starheim (FrP) [13:38:02]: Når statsråden innrømmer at det framleis kan vere for lite pengar til at ein rundt omkring kan prioritere midlar til dette, burde statsråden også sjå at det er enda meir nødvendig å øyremerkje pengar til det ein då meiner er det aller viktigaste.

All statistikk viser at det har ein ikkje gjort. Når det i 87 pst. av kommunane ikkje er tilfredsstillande jordmordekning, viser det med all tydelegheit at lokalpolitikarane ikkje har funne dette området viktig nok til å prioritere det.

Eg vil då spørje: Er det slik å forstå at ein må vere forbrytar og innsett i fengsel for at ein skal få den nødvendige helsetenesta frå staten?

Statsråd Sylvia Brustad [13:38:54]: Nei, det er det selvfølgelig ikke. Jeg vil minne om at vi har et av verdens beste helsevesen, selv om det fortsatt er utfordringer. Jeg vil også minne om at Norge er blant de land i verden der det er aller tryggest å føde barn. Slik skal det også være i framtida, det er Regjeringas klare ambisjon.

Jeg er like utålmodig som spørreren etter å få flere jordmødre i kommunene, for jeg mener at det ikke er akseptabelt at det er så mange kommuner som ikke har det, og som har så små brøker. Det kommer vi til å følge opp. Vi tror altså at vi skal greie det gjennom økninger i kommuneøkonomien, hvor vi øker betydelig, og at svaret ikke nødvendigvis er mer øremerkede midler. Men dette kommer jeg til å følge tett.

Presidenten: Den ordinære spørretime er over, og dagens kart er dermed ferdigbehandlet.