Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. november 2006 kl. 10

Dato:
President: Carl I. Hagen
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

André N. Skjelstad (V) [11:24:59]: Jeg har et spørsmål til finansministeren:

«Hvis far eller mor sørger for at barnebidrag for deres barn blir opprettholdt etter en eventuell død, ved å tegne forsikring, kan bidragsyter trekke dette beløpet fra skatten. Hvis bidragsyter dør, blir utbetalt bidrag betraktet som inntekt for barnet, mens gjenlevende foresatte må betale skatt av bidraget til barnet er 17 år.

Mener statsråden det er riktig å skattelegge gjenlevende foresatte og samtidig betrakte utbetalt bidrag som inntekt for barnet?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:44]: Barnebidrag er etter barneloven ikke skattepliktig for mottakeren. Dette henger sammen med at bidragsyter ikke har fradragsrett for bidraget.

Hvis en av foreldrene dør, mottar barnet barnepensjon etter folketrygdloven. Slik pensjon ytes inntil barnet fyller 18 år, og inntil en fyller 20 år dersom begge foreldrene er døde og barnet er under utdanning. Slik sett kan man si at staten overtar som bidragsyter ved en av foreldrenes bortgang, ved at barnebidraget avløses av en barnepensjon. Barnepensjonen er skattepliktig, men barnet får et særskilt inntektsfradrag hvis vedkommende i tillegg har arbeidsinntekt.

I utgangspunktet er det ikke fradragsrett for private forsikringspremier. Men den bidragspliktige kan ha tegnet en individuell pensjonsavtale som har gitt fradragsrett etter skatteloven § 6–47 første ledd bokstav c, og hvor barnet er begunstiget. Det kan også være tale om en tjenestepensjon med etterlattedekning til barn. Når forsikringstilfellet inntreffer, får barnet en barnepensjon. Slik barnepensjon regnes imidlertid ikke som barnebidrag fra avdød forelder, men som skattepliktig kapitalinntekt. Det ligger således en lempning i regelverket ved at pensjonen ikke inngår i personinntekten og dermed bare beskattes som alminnelig inntekt, altså med 28 pst.

Barn under 13 år lignes sammen med foreldrene for all formue og inntekt. Barn som er fra 13 til 16 år og som har egen arbeidsinntekt, skal lignes særskilt for arbeidsinntekten. Eventuell kapitalinntekt, som f.eks. barnepensjon, skal imidlertid lignes hos foreldrene.

Når gjenlevende forelder beskattes for barnepensjon til barn under 17 år, skyldes dette altså at barns kapitalinntekter generelt lignes hos foreldrene, istedenfor selvstendig hos barnet. Denne sambeskatningen mellom barn og foreldre er begrunnet i hensynet til å ta vare på progresjonen i skattesystemet, ellers kunne familien oppnådd flere skattefrie grunnbeløp og lavere skattesatser ved at inntekter ble søkt fordelt på familiemedlemmene.

Jeg ser ingen grunn til å endre disse reglene om beskatning av barnepensjoner.

André N. Skjelstad (V) [11:28:17]: For å presisere dette litt: Jeg forstår at det skal være mest mulig samhørighet mellom beskatning av pensjon og beskatning av inntekt. Denne saken avdekker en urimelighet ved skattesystemet, fordi mor som mottaker fra en far som lever, slipper å betale skatt av bidraget, men hvis far dør og har vært så forutseende å ordne det slik at barnet fortsatt kan få bidrag etter hans død, må mor skatte av dette.

Ser ikke statsråden den urimeligheten som ligger i dette?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:53]: Jeg tror jeg bare må vise til svaret, der vi går gjennom skattereglene for barnebidrag. Det er altså slik at den som betaler barnebidrag, ikke har noen fradragsrett, og dermed er det heller ikke skattepliktig for mottaker. Det betyr at det er beskattet på barnebidragbetalerens hånd. Når vi sammenligner det med disse barnepensjonene som inntrer hvis en bidragsyter har tegnet en forsikringsavtale, og så faller fra, vil det være et bidrag som vedkommende selv ikke har betalt skatt av eller fått en skattefordel av i det øyeblikket man avsatte penger til denne pensjonsordningen, men som så skal komme til beskatning når den utbetales.

Så man kan si at disse beløpene betales det skatt av, men det er to forskjellige systemer: Fordi en bidragsbetaler ikke har noe skattefradrag for bidraget, så er det skattefritak på mottakers hånd, men fordi en barnepensjon gir skattefordeler i det øyeblikket man sparer beløpet, så er den skattepliktig i det øyeblikket man mottar den.

André N. Skjelstad (V) [11:30:03]: Jeg hører hva statsråden sier. Jeg mener at dette er et utilsiktet utslag. Utgangspunktet er at barnet har fullt beløp så lenge faren lever. Etter at faren er død, vil barnet i realiteten få en skatt på det, selv om det går gjennom mors hånd.

Det kunne vært ønskelig om statsråden hadde vært villig til å se på dette – for det gjelder ikke mange, det gjelder noen få. Hadde det vært mulig å se på eventuelle forandringer i regelverket for akkurat dem det gjelder?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:41]: Det er ikke slik at dette er et barnebidrag i den forstand. Det er en forsikringsavtale som noen inngår, men som mange som mister en forelder, ikke har. I alle tilfellene stiller staten opp med en barnepensjon gjennom folketrygden.

Utfordringen når vi skal ha et rettferdig skattesystem, er at all inntekt på et tidspunkt skal skattlegges, og siden det har vært skattebegunstigelse i det øyeblikket man sparer beløpet, blir det beskattet i det øyeblikket man mottar beløpet. Derfor er det en sammenheng i hvordan dette behandles gjennom skattesystemet. Det er veldig vanskelig å se for seg at man skal innføre mange skattelempeordninger som betyr at en del inntekter aldri kommer til beskatning. Det er bakgrunnen for at regelverket er sånn som det er.

: