Gunnar Gundersen (H) [12:33:12]: Jeg vil gjerne få stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:

«Nettavisen har fått matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Lindstrøm til å foreta et enkelt «overflatedykk» av matematikknivået i 6. og 7. klasse. Hans konklusjon er at nivået er senket dramatisk fra 1960-tallet og til i dag. Slike signaler er foruroligende selv om de ikke er vitenskapelig basert, og bør tas på alvor.

Vil statsråden sette i gang undersøkelser som kan belyse i hvilken grad norsk skole har vært inne i en glideflukt når det gjelder kravene til basiskunnskaper i matematikk?»

Statsråd Øystein Djupedal [12:33:50]: La meg først slå fast at gode kunnskaper i matematikk er viktig. Som representanten Gundersen peker på, er det knyttet utfordringer til matematikk i norsk utdanning, og dette har vært synlig i lang tid. Det er grunn til bekymring at problemet ser ut til å være mer alvorlig i Norge enn i de fleste andre land som vi normalt sammenlikner oss med.

Spørsmålet om glideflukt i basiskunnskaper baserer seg på oppslag i Nettavisen, der professor Tom Lindstrøm ved Universitetet i Oslo har sett på innholdet i lærebøker i matematikk for sjette og sjuende trinn fra 1960-tallet til 1999. Han mener vanskelighetsgraden har falt markant.

Spørsmålet om å sette i gang undersøkelse er ikke uten videre enkelt å gi presist svar på, fordi det er lite forskningsbasert kunnskap som gjør oss i stand til virkelig å sammenlikne matematikkunnskapene på 1960-tallet og i dag. I tillegg har læreplanene i matematikk fått flere emner, og det er lagt større vekt på anvendelse og formidling. Å sette i gang undersøkelser om dette vil derfor neppe gi ny og nyttig kunnskap for satsing på matematikk spesielt og realfag generelt.

Vi vet i dag mye om sviktende kunnskaper i matematikk, både gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser. Resultatene i matematikk fra bl.a. PISA og TIMSS peker på at norske lærere i mindre grad møter elevene med forventning om gode prestasjoner. Det såkalte overflatedykket som representanten Gundersen refererer til, er en bekreftelse på noe vi allerede vet. Derfor er realfag generelt og matematikk spesielt et satsingsområde for Regjeringen.

La meg peke på en del sentrale grep som er tatt for å styrke nivået i matematikk i grunnskolen. Kunnskapsløftet innfører ny læreplan i matematikk med tydelige kompetansemål knyttet til grunnleggende kunnskap i faget. I arbeidet med læreplanen deltok fagpersoner fra sentrale matematikkmiljøer. Å kunne regne er innført som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innføres kartleggingsprøver i regning og tallforståelse fra dette skoleåret. Timetallet i matematikk på barnetrinnet er økt de senere årene. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har som oppgave å utvikle gode arbeidsmåter og spre kunnskap om disse.

Den 7. juni i år la jeg fram strategien «Et felles løft for realfagene». Den skal være et redskap for alle som skal være med på å styrke matematikk, naturfag og de teknologiske fagene i Norge, både innenfor offentlig og privat sektor. Strategien peker ut områder der det skal og må satses, og er en videreutvikling av tidligere satsinger. Blant annet har jeg tatt initiativet til et nasjonalt forum for realfag, der både organisasjoner, bedrifter og statsråden deltar.

Den viktigste faktoren for elevens læring er lærernes kompetanse. Regjeringen overførte i år 375 mill. kr til skoleeierne til kompetanseutviklingstiltak og foreslår det samme i budsjettet for 2007. Satsingen har matematikk som ett av de prioriterte fagene, og aktivitetsrapporten for 2005 viser at matematikk har hatt høy prioritet. Det finnes flere lyspunkter. La meg nevne at matematikk og naturfag er blant de mest søkte fagene til fordypning i lærerutdanningen.

Som nevnt har vi allerede bred kunnskap om situasjonen i matematikk både gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser. Nå trenger vi først og fremst å fortsette satsingen på å styrke matematikkopplæringen i grunnutdanningen. Jeg ser derfor ikke behov for å sette i gang ytterligere undersøkelser om nivåsenkning i matematikk i grunnskolen knyttet til lærebøkene.

Gunnar Gundersen (H) [12:37:14]: Jeg synes jo det er litt synd at man ikke finner grunn til å følge opp dette med litt mer vitenskapelig baserte undersøkelser. Det er satt i gang mye gjennom Kunnskapsløftet, men det overflatedykket som professoren gjennomførte, er jo gjort på de nye lærebøkene, og det å undersøke en faktisk nivåsenkning fra tidligere er da ganske viktig.

Jeg registrerer også at det er fremmet nasjonale realfagsstrategier og slike ting. Det som den nye regjeringen har gjort der, er jo faktisk å senke en del krav, bl.a. kravet om at de som skal undervise i matematikk, må ha utdanning innenfor realfag. Så jeg er ikke spesielt imponert over hva Regjeringen gjør. Når man får slike signaler om at nivået i grunnskolen i Norge er for svakt – og de samsvarer jo også med det mange studenter som har vært ute, og som kommer tilbake, sier – vil jeg i hvert fall be kunnskapsministeren om å revurdere det standpunktet at man ikke vil gå dypere inn i dette.

Statsråd Øystein Djupedal [12:38:20]: La meg først korrigere en åpenbar misforståelse, for vi har ikke gjort noen endringer i forhold til lærerutdanningen, verken når det gjelder opptakskrav til allmennlærerutdanningen eller hvilke fag man kan undervise i. De kravene har ligget der. Det jeg har tatt til orde for, er at man i større grad skal sørge for at man bare kan undervise i de fag man har fordypning i, i motsetning til det systemet man i dag har og har hatt i mange år. Det er også ett av de feltene der vi skjerper kravene og ikke det motsatte.

Det at realfagskompetansen blant norske lærere og elever ikke er god nok, er en felles erkjennelse mange har gjort. Vi bygger derfor videre på veldig mye kunnskap om dette. Det å sammenlikne lærebøkene fra 1960-tallet med dagens, gir oss ikke ny kunnskap på noen annen måte enn at vi sannsynligvis bare vil fastslå at det har vært en nedadgående tendens i kvalitet og kunnskap knyttet til realfag, og matematikk spesielt. Dette er det vi prøver å gjøre noe med på bred front. Vi ser nå heldigvis noen positive resultater. Høyere krav til allmennlærerutdanningen gjør at flere nå har fordypningskunnskap.

Men la meg avslutningsvis også si at vi godkjenner heller ikke lærebøker. Vi fastsetter læreplaner, men lærebøkene som sådanne er det ikke vi som godkjenner.

Gunnar Gundersen (H) [12:39:34]: Ja, det er jeg også klar over, men vi må jo kunne diskutere nivået. I forhold til de kompetansekrav vi vil møte i framtidens samfunn, er det viktig å sette krav om at nivået skal opprettholdes.

Når det gjelder innholdet i nasjonal realfagsstrategi, kan det være at misforståelsen kanskje baseres på hvilke referansepunkt man har. I forhold til det kunnskapsløftet som ble fremmet av den forrige regjering, er det en svekkelse av en del krav, bl.a. i punkt C. 7, rundt det å stille krav til god og relevant kompetanse for dem som skal undervise i realfagene i grunnskolen. Det er ganske påviselig. Det er også et par andre senkninger av krav i forhold til nasjonale prøver og slike ting.

Men det som igjen er ganske viktig, er å fokusere på at nivået ikke kan senkes. Vi ser alle at man innen realfag i dag opplever en helt annen hverdag enn det man gjorde tidligere. Man har kalkulatorer og pc-er som tilsynelatende gjør at man egentlig ikke behøver å forstå matematikk. Det er ganske farlig, for skal man kunne bruke de verktøyene rasjonelt, må man også forstå logikken og sammenhengen i matematikk. Og man bør være på vakt overfor den type nivåsenkning.

Igjen vil jeg henstille til kunnskapsministeren om å gå dypere inn i den problemstillingen som her er avslørt.

Statsråd Øystein Djupedal [12:40:45]: Vi har gått dypt inn i dette, og senkningen i kvalitet når det gjelder realfag, har skjedd over mange tiår. Vi ser den dessverre sterkere i Norge enn i mange andre land, men dette er en europeisk tendens. Mange land er nå derfor på søk etter hvordan de skal få større realfaglig kompetanse inn i skolen, hvordan elevene våre skal prestere bedre. Det er vi opptatt av. Vi har ikke renonsert på noen krav når det gjelder matematikk, snarere det motsatte, vi har styrket kravene, hatt felles satsing, og jeg er glad for at også opposisjonen i Stortinget er enig i en slik satsing, for det har vi bruk for.

Dypdykk i lærebøker vil ikke gi oss ny kunnskap om dette. Vi vet at vi har bruk for en bred satsing på en hel rekke felt, og vi styrker allerede matematikk i rammeplanen for barnehagen, idet matematikk nå føres inn. Dimensjon, rom og antall er en del av rammeplanen fra vår regjering. Vi har styrket dette feltet i hele grunnskoleløpet. Vi er i dialog nå også med Utdanningsforbundet og andre om hvordan vi kan gå videre og sørge for at man skal ha kompetanse i de fag man underviser i i grunnskolen, i motsetning til det som kan være tilfellet i dag.

Jeg tror at både opposisjonen og posisjonen i dette tilfellet er hjertens enige om at dette er et prioritert område, og vi vil komme tilbake med nye tiltak på feltet.