Ketil Solvik-Olsen [11:26:23]: «Ifølge NTB 13.10.05 fastslo finansminister Halvorsen at 15 års strid om bruken av gasskraftverk nå var avklart. Den 12.05.06 fulgte energiminister Enoksen og miljøvernministeren opp med en pressemelding hvor man fastslo at det var enighet om gasskraftpolitikken. Slike «avklaringer» burde medført forutsigbare rammebetingelser rundt f.eks. CO₂ for gasskraftprosjektet på Mongstad og det reviderte prosjektet på Skogn. Det har det ikke.

Hvilke forutsigbare rammevilkår har gasskraftaktørene egentlig fått fra Regjeringen?»

Statsråd Helen Bjørnøy [11:27:10]: Menneskeskapte klimaendringer er en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Det er derfor viktig å unngå nye store utslippskilder og stimulere til at ny teknologi for CO₂-håndtering blir videreutviklet og tatt i bruk.

Denne regjeringen har sørget for at CO₂-håndtering ikke lenger bare er en luftig visjon, men et mål det arbeides systematisk for å nå. Satsingen i statsbudsjettet på 860 mill. kr til forskning, teknologiutvikling og arbeidet med CO₂-fangst på gasskraftverk er et synlig bevis på dette.

Jeg har notert meg at industrien har tatt Regjeringens ambisiøse politikk for CO₂-håndtering til etterretning. Statoil og Shell har lansert planer for en verdikjede på Tjeldbergodden. Også Industrikraft Midt-Norge kopler sitt reviderte prosjekt på Skogn opp mot arbeidet med å få på plass verdikjeder for CO₂.

Jeg kan ikke forskuttere hvilke krav som vil bli stilt i utslippstillatelsen til gasskraftverket på Mongstad. Saken er fortsatt under behandling, men jeg kan si så mye som at den nå er i sluttfasen. Jeg ønsker å påpeke at Soria Moria-erklæringen om at alle nye konsesjoner til gasskraftverk skal basere seg på CO₂-håndtering, ligger til grunn for Regjeringens vurderinger.

Når det gjelder Skogn, har Regjeringen i Soria Moria-erklæringen lovet at den skal bidra til CO₂-håndtering ved Skogn dersom det blir aktuelt å bygge dette gasskraftverket.

Dersom selskapet nå ønsker å bygge gasskraftverk på andre vilkår enn det som framgår av den eksisterende utslippstillatelsen, vil det være opp til selskapet å søke om en endring. Hvilke vilkår som i så fall vil kunne bli stilt, må vurderes når det foreligger en søknad fra selskapet.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:29:22]: Jeg synes svaret her illustrerer veldig godt problemstillingen som jeg tar opp, for det statsråden sier, viser at det er ingen forutsigbarhet for aktører som ønsker å bygge gasskraftverk. Alt holdes hemmelig, en må inn i hemmelige forhandlinger med Regjeringen for å vite hva slags rammebetingelser rundt CO₂ som skal gjelde. Det er ingen forutsigbar og åpen næringspolitikk, slik som Regjeringen lovte.

Det er interessant å høre at statsråden mener at endelig har CO₂-håndtering kommet på kartet. Allerede da Stortinget behandlet klimameldingen i mai 2002, slo et stort flertall fast at alle nye konsesjoner for gasskraftverk skal være basert på CO₂-rensing, så dette er ingen ny revolusjon fra Regjeringen. Det som er det nye med denne regjeringen, er at det ikke er noen forutsigbarhet i hvilke krav som bedriftene faktisk vil møte hvis de ønsker å bygge dette.

Da er spørsmålet igjen: Hvilken forutsigbarhet har aktørene, f.eks. Statoil på Mongstad, som har brukt mange, mange år og mange titalls, om ikke hundretalls millioner kroner for å få frem et prosjekt, for hvordan Regjeringen håndterer slike søknader?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:30:30]: Det er riktig, som representanten Solvik-Olsen sier, at det er stor enighet i Stortinget om CO₂-håndtering og nødvendigheten av å ta et av verdens viktigste miljøspørsmål på alvor. Jeg er glad for at Stortinget har en felles forståelse av det. Når det gjelder rammevilkår for selskapene og industrien, er det en viktig betingelse at de er opptatt av CO₂-håndtering, fordi vi skal være en industri som er framtidsrettet.

Med hensyn til de konkrete søknadene må de behandles slik det er vanlig når vi behandler søknader om utslippstillatelser.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:23]: Det er snart et år siden Statoil sendte søknaden. Regjeringen har hatt denne søknaden inne siden i hvert fall januar – så langt jeg er kjent med saken. Den har ligget til behandling. Ingen ting har kommet ut før nå, de siste månedene. Regjeringen har visst om at 20.–22. september måtte Statoil ha et svar; vi er nå godt på overtid.

Til den klimadebatten som statsråd Bjørnøy nevner. Det bygges og åpnes ett kullkraftverk uten CO₂-rensing i Kina hver uke, og statens eget selskap, Statkraft, bygger to gasskraftverk uten CO₂-rensing i Tyskland. Men på Mongstad skal en altså ikke kunne bygge et gasskraftverk med forutsigbare rammevilkår. Istedenfor skal en ende opp med en evigvarende diskusjon i Regjeringen.

Det ligger ingen penger til CO₂-rensing på Mongstad i budsjettet for 2007. Det betyr at Regjeringen tidligst har tenkt å bevilge penger til CO₂-rensing i 2008. Hvordan henger det sammen når vi vet at Statoil ønsker å begynne å bygge et gasskraftverk på Mongstad høsten 2006, og Regjeringen – i hvert fall statsrådens eget parti – ønsker at dette skal skje parallelt?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:32:36]: Statoil har, når de skal bygge gasskraftverk, mange søknader inne. Noen er behandlet av NVE og i Olje- og energidepartementet, noen sendes til Miljøverndepartementet. Det ble i juni 2005 sendt en søknad til SFT om utslippstillatelse. SFT gav sin innstilling til Miljøverndepartementet i august i år, og vi har brukt tiden fra august og fram til nå til forhandlinger og samtaler med Statoil.

Jeg kan ikke, av forståelige grunner, komme inn på innholdet av den dialogen. Men jeg kan forsikre om at beslutningen vil bli tatt ganske raskt.