Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Marit Nybakk til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.

Marit Nybakk (A) [11:19:36]: Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til utenriksministeren, som jeg forstår vil bli besvart av utviklingsministeren:

«I den senere tid er det avdekket økende undertrykkelse av kurdere i Tyrkia. Blant annet er barn blitt fengslet i Diyarbekir, og demokratiske rettigheter er innskrenket.

Vil utenriksministeren ta disse forholdene opp med Tyrkia?»

Hans Frode Kielland Asmyhr hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Erik Solheim [11:20:02]: Den kurdiske separatistbevegelsen PKK opphevet sin ensidige våpenhvile i fjor, noe som har vært en del av bakgrunnen for de siste måneders stadige sammenstøt mellom PKK-aktivister og sikkerhetsstyrker. Situasjonen var, som Marit Nybakk kom inn på, særlig kritisk i Diyarbekir i slutten av mars. Gatekamper mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker førte til mange drepte, og flere mindreårige ble anholdt og sitter angivelig fortsatt fengslet. Utenriksdepartementet følger denne situasjonen meget nøye. Også flere norske frivillige organisasjoner følger menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia og har nær kontakt med Utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Ankara om disse spørsmålene.

Utenriksdepartementet er ikke kjent med at det er innført innskrenkninger i de formelle demokratiske rettighetene i Tyrkia. Det er imidlertid en kjensgjerning at det diskuteres en ny terrorlov i parlamentet, og at denne er omstridt i denne sammenheng. Det tyrkiske rettsapparatet undersøker nå hva som har skjedd i forbindelse med uroen i Diyarbekir. Utenriksdepartementet vil følge nøye med på hvordan det tyrkiske systemet håndterer dette.

Norge har de senere år lagt vekt på en bred dialog med Tyrkia, en dialog som omfatter sikkerhetspolitikk, Europa-politikk, næringslivsspørsmål og menneskerettighetsspørsmål. Kritiske forhold knyttet til menneskerettighetene og til demokrati tas opp regelmessig, og det vil vi fortsette med. Enkeltsaker følges opp bl.a. med tilstedeværelse under rettssaker. Norge har vært observatør ved flere rettsmøter under en straffesak mot kurdiske barn anklaget for å ha brent det tyrkiske flagget. Rettssaken mot barna i Mersin har vist at selv om Tyrkia har ny straffelov mer på linje med europeiske standarder, er det fortsatt mangler knyttet til rettspraksis. Norsk og annet internasjonalt nærvær under rettsmøter påvirker de lokalt ansvarlige i riktig retning.

Norge har støttet flere menneskerettighetsprosjekter i Tyrkia, også med kurdere som målgruppe, og vil fortsette med dette. Tyrkias potensial som brubygger mellom Vesten og den islamske verden gir perspektiver og muligheter som må utnyttes. Men da blir det viktig at den kurdiske delen av befolkningen føler sine interesser ivaretatt, og at konflikten i den delen av landet løses med fredelige og ikke-voldelige midler.

Marit Nybakk (A) [11:22:21]: Jeg vil takke for svaret, og er naturligvis enig i at det er viktig med en bred dialog med Tyrkia. Jeg synes det er viktig med dialog ikke minst på grunn av den rollen Tyrkia kan spille nettopp som brobygger mellom Europa og den islamske del av verden.

Nå er det slik at vi møter Tyrkia bl.a. i NATO, og Tyrkia er en viktig alliert. De har også søkerlandstatus i forhold til EU, og EU har i mange sammenhenger vært veldig opptatt av nettopp menneskerettighetssituasjonen forut for den statusen. Også Europarådet har vært opptatt av situasjonen i Tyrkia i årevis. I forhold til de multilaterale institusjonene som vi møter Tyrkia i – og det gjelder kanskje særlig NATO, også fordi vi har en felles interesse i NATO som utenforland, men medlem av NATO for øyeblikket – er det slik at utviklingsministeren eller Regjeringen også vil ta disse sakene opp i de multilaterale foraene?

Statsråd Erik Solheim [11:23:23]: I hvert fall gir jo disse mange multilaterale foraene anledninger til å ta opp dette med tyrkiske myndigheter i tillegg til i bilaterale samtaler på statsrådsnivå og gjennom vår ambassade i Ankara, så de multilaterale sammenhengene gir slike muligheter. Hvis man ser saklig på det, er det jo ingen tvil om at det som har påvirket rettsstandarder og demokrati mest i Tyrkia, er prosessen med søknad om medlemskap i EU, som helt åpenbart har bidratt til at rettsstandarder og demokrati, også med mindretallsbeskyttelse for kurdere, har tatt vesentlige skritt framover. Nå er det også i den prosessen kommet fram motkrefter i den senere tid i form av motstand mot tyrkisk medlemskap i EU, og også motstand mot en del av de kravene som Tyrkia blir pålagt som en del av søkeprosessen. Men det kan vanskelig være tvil om at så langt har denne søknadsprosessen hatt en veldig vesentlig positiv påvirkning på Tyrkia, og totalt sett har Tyrkia vært inne i et spor som har gått i en demokratisk retning de siste årene.

Marit Nybakk (A) [11:24:29]: La meg først si at jeg er veldig enig i at den søkerprosessen har hatt en positiv effekt på Tyrkia. Det tror jeg er helt riktig.

Det er likevel urovekkende nå, og vi har fått opplysninger både fra kurdere i Oslo og fra grupper som har kommet opp og besøkt utenrikskomiteen, om at det som har skjedd i Diyarbekir, faktisk er den største uroen i Tyrkia de siste ti årene. Da uroer det meg at vi kanskje har en set-back i forhold til den positive utviklingen som har vært. Massearrestasjoner av barn – jeg tror det var 80 stykker – er jo helt uakseptabelt. Jeg er derfor veldig glad for at UD følger denne saken nøye, og tror at Norge også i forhold til den positive rollen vi spilte når det gjaldt søkerlandstatus i forhold til EU for Tyrkia, kan bidra, dersom man har en dialog med Tyrkia og setter litt press bak det.

Statsråd Erik Solheim [11:25:27]: La det ikke være det minste fnugg av tvil om at Utenriksdepartementet, utenriksministeren og jeg selvsagt er helt enig med Marit Nybakk i at arrestasjon av barn er uakseptabelt, og at vi vil følge veldig nøye med på hva som skjer i så måte. Det er klart at tilbakeslag skal vi følge nøye med på og se om Norge kan påvirke for å hindre det. Men hvis man ser det i et stort perspektiv, har Tyrkia over tid de senere år gått i en klart demokratisk retning, og interessant nok også under ledelse av et parti som hadde utspring i islamistiske krefter i Tyrkia, og som Vesten jo på 1990-tallet ønsket å isolere og ikke ha noe med å gjøre – jeg husker vi hadde debatter om det her i Stortinget også – men som så kom til makten, og har bidratt, sammen med prosessen om EU-medlemskap, til en demokratisering av Tyrkia. Men som Marit Nybakk er inne på, vi skal være veldig på vakt mot tilbakeslag og følge nøye med på hva som skjer, og bidra fra norsk side til å skape oppmerksomhet og interesse og dermed forhåpentligvis ha en positiv påvirkning på det som skjer.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 12.