Robert Eriksson (FrP) [12:36:11]: Jeg har gleden av å stille arbeids- og inkluderingsministeren følgende spørsmål:

«Undertegnede har mottatt en rekke henvendelser fra folk rundt omkring i landet som opplever en uverdig lang saksbehandlingstid i trygdeverket. Dagens saksbehandlingstid er på 8 måneder eller mer. Mange har ventet over 9 måneder fra de henvendte seg til henvendelsen er blitt besvart, noe som oppleves som svært uverdig. Enkelte brukere risikerer å bli henvist til økonomisk sosialhjelp i ventetiden.

Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette overfor trygdeetaten med sikte på å få redusert saksbehandlingstiden?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:36:53]: Trygdeetaten behandlet i 2005 nær 4,6 millioner saker. Etaten følger løpende opp saksbehandlingstidene. Innenfor de fleste stønadsområder er det fastsatt grenser for maksimal saksbehandlingstid. I de fleste saker skjer saksbehandlingen raskt, og raskere enn den maksimale saksbehandlingstiden. Antall saker hvor behandlingstiden overstiger maksimalgrensen, er halvert siden januar 2004. Mens det totale antallet saker over ytre grense i januar 2004 var 9 744, eller 2,1 promille av alle sakene, var det tilsvarende tallet i januar 2006 4 958 saker, noe som tilsvarte 1,1 promille av alle sakene.

Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at trygdeetaten på generelt grunnlag preges av uverdig lange saksbehandlingstider. I enkelte tilfeller kan imidlertid de fastsatte maksimalgrensene bli overskredet. Årsaken til dette kan være at sakene det her er snakk om, er kompliserte, og at det tar lang tid å framskaffe dokumentasjon. Dokumentasjonen skal innhentes fra ulike behandlere, arbeidsgivere eller fra brukeren selv. Trygdeetaten har også lagt betydelig vekt på å sikre at bruken av virkemidler tilpasses brukerens situasjon. Dette kan også være en årsak til at behandlingen av enkelte tar lang tid.

Det er viktig at det skjer en korrekt saksbehandling på kortest mulig tid. Trygdeetaten arbeider kontinuerlig med å få til en raskere saksbehandling. Gjennom informasjon til publikum, opplæring, utvikling av nye IT-løsninger og utvikling av trygderegelverket skal saksbehandlingen bli raskere og mer effektiv. Dette arbeidet har gitt gode resultater.

1. juli 2006 etableres det en ny arbeids- og velferdsetat. Innen 2010 skal det etableres en førstelinjetjeneste i alle landets kommuner, hvor statsetaten og kommunene går sammen i et forpliktende avtalefestet partnerskap om å opprette felles lokale arbeids- og velferdskontorer. En viktig ambisjon i dette arbeidet er at en organisatorisk samordning og effektivisering og nye arbeidsformer skal resultere i en bedre, mer effektiv og brukerrettet forvaltning.

Robert Eriksson (FrP) [12:39:30]: Jeg takker for svaret. Det er riktig, som statsråden er inne på, at mange av sakene går raskt, og den er også riktig den statistikken som statsråden henviser til i sitt svar, men fortsatt er det en god del personer som opplever sin saksbehandling som uverdig.

Jeg fikk en henvendelse senest i dag fra en person som hadde fått beskjed fra trygdekontoret om at det ville ta fire måneder før vedkommendes sak kunne bli behandlet. Nå har det gått over ni måneder uten at trygdekontoret har gitt svar. Når vedkommende ringer ned til trygdekontoret, får vedkommende beskjed om at det tar den tid det tar.

Samtidig er det et prinsipp, som trygdekontorene prøver å ivareta, om at de uten inntekt skal bli prioritert først. I mange tilfeller skjer heller ikke det. På hvilken måte vil statsråden følge opp, slik at de uten inntekt får en raskere behandling, så de slipper å møte den uverdige situasjonen å måtte gå på økonomisk sosialhjelp i ventetiden?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:40:37]: Jeg tror man skal være ydmyk i forhold til at det selvfølgelig er slik når man behandler 4,6 millioner saker i løpet av et år. Jeg tror det ville være veldig feil av meg å stå i Stortinget og si at jeg føler meg hundre prosent sikker på at alle de 4,6 millioner sakene behandles slik de burde.

Dette er et system som selvfølgelig er basert på at alle sammen daglig gjør sitt beste. At det også i trygdeetaten kan skje menneskelige glipp, tviler jeg ikke på. Jeg tror det er veldig vanskelig å bygge opp et system som gjør at man kan forsikre seg mot at én av 4,6 millioner føler at man ikke får en god nok behandling.

Det er viktig for meg å si at vi hele tiden skal gjøre det vi kan, og ikke hvile så lenge det finnes noen som er misfornøyd. Men når man forsøker å tegne et bilde av at dette er en generell situasjon, må jeg ta avstand fra det.

Robert Eriksson (FrP) [12:41:43]: Jeg takker igjen for svaret.

La meg understreke at jeg ikke prøver å tegne et bilde av at dette er en generell situasjon. Jeg prøver å ta opp et problem som en del har henvendt seg om. Jeg synes det begynner å bli en god del henvendelser om dette, men jeg har ikke laget noen statistikk over hvor stor prosent de henvendelsene jeg har mottatt, ligger på ut fra de 4,6 millioner saker som behandles, som statsråden nevnte.

Statsråden nevnte også at man skal ha på plass en ny arbeids- og velferdsforvaltning fra 2010, NAV, og at man allerede i år begynner å få den på plass.

Statsråden var i sitt svar også inne på at Regjeringen vil gjøre alt den kan for å unngå at noen skal oppleve en lang saksbehandlingstid og et uverdig møte med det offentlige. Da blir spørsmålet mitt: På hvilken måte vil Regjeringen gjøre det? På hvilken måte vil man klargjøre NAV til å bli bedre rustet til å møte slike henvendelser enn det som er tilfellet innenfor dagens organisering?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:42:55]: Som jeg sa i mitt svar, mener jeg at vi er på god vei når vi har halvert antall saker i løpet av et år, saker som har ventet lenger enn det de grensene som ligger, skulle tilsi. Utviklingen går i riktig retning. Det er det viktig å ha som utgangspunkt.

Jeg vil si at det som er formålet med NAV, er flere i arbeid, færre på stønad. Det er også veldig viktig for meg å understreke at det er en brukerrettet tjeneste, med brukeren i sentrum. Jeg vet at NAV nå legger veldig stor vekt på at de skal organisere sine lokaler på en slik måte at de nettopp skal greie å være brukerorienterte, brukervennlige. Færre administrative rutiner skal ligge lokalt, mer av den brukerrettede oppfølgingen skal ligge lokalt.

Jeg opplever en organisasjon i NAV som er veldig fokusert på det som jeg tror Eriksson og jeg har som felles mål, nemlig at flest mulig skal få best mulig svar på kortest mulig tid.