Svein Flåtten (H) [11:39:05]: Jeg vil stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Skattebegrensningsregelen i skatteloven vedrører svært mange pensjonister med lav inntekt. Mange har også noe formue. Reglene gjør at disse skattyterne får en tilleggsskatt når formuen overstiger 200 000 kr. Dette gjør at de med lavest inntekt her i landet, men kanskje med en liten oppspart formue, kan komme til å betale en vesentlig høyere marginalskatt på formue enn andre skattytere.

Mener statsråden at en slik formuesbeskatning av pensjonister med lav inntekt er rettferdig, og hvis ikke, hva vil hun gjøre med det?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:39:51]: De endringene denne regjeringen har gjort i formuesskatten, har styrket fordelingsprofilen i skattesystemet. Dette gjelder også fordelingen blant pensjonister. Pensjonister og andre trygdede kommer til å betale 35 pst. av all formuesskatt i 2006. I 2005 var denne andelen høyere, på 37 pst. Vi har altså gjort endringer i formuesskatten som kommer pensjonistene til gode.

De fleste av pensjonistene som betaler formuesskatt, har fått denne redusert som følge av økte bunnfradrag. Men enkelte pensjonister som kommer inn under den såkalte skattebegrensningsregelen, kan ha fått en viss økning i formuestillegget i skattebegrensningsregelen, og dermed i skatt, pga. økte ligningsverdier.

Skattebegrensningsregelen er en særregel som skal redusere skatten for trygdede med liten skatteevne. Det er altså bakgrunnen og utgangspunktet for denne regelen.

Regelen gir i praksis skattefritak for inntekter under 125 400 kr i 2006. Her tas det også hensyn til at formue gir skatteevne, ved at 2 pst. av nettoformuen over 200 000 kr legges til inntekten. Inntekter over en skattefri nettoinntekt og dette formuestillegget skattlegges med 55 pst. Dersom det ikke lønner seg for skattyteren å skattlegges etter skattebegrensningsregelen, benyttes de ordinære skattereglene. Her kan altså skattyter velge. Enkelte pensjonister kan få en svært høy effektiv marginalskatt på f.eks. bankinnskudd, både fordi renteinntekter inngår i nettoinntekten, på grunn av formuestillegget i skattebegrensningsregelen og på grunn av formuesskatten.

Regjeringen vil fortsette å arbeide med fordelingsprofilen på formuesskatten. I den forbindelse vil jeg også se nærmere på det formuestillegget i skattebegrensningsregelen som representanten Flåtten tar opp.

Svein Flåtten (H) [11:41:43]: Jeg er svært glad for at finansministeren spesielt peker på at økningen i ligningsverdiene har medført at en del pensjonister får økt skatt.

Nå er det slik at skattebegrensningsregelen ikke bare gjelder folk med en liten formue. Den gjelder flere hundretusener som ikke har formue, og det er en målgruppe som kanskje er enda mer aktuell for finansministeren.

Når disse skattyterne kommer i skatteposisjon, vil marginalskatten veldig ofte bli høy. Det finnes eksempler på at hvis man f.eks. får bostøtte, som også regnes som inntekt, kan marginalskatten, når man kommer over i inntektsposisjon, bli over 100 pst. Dette er også et argument for at man bør se nærmere på hele skattebegrensningsregelen.

Deler statsråden den oppfatningen?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:42:38]: Det som representanten Flåtten tar opp, er en stor utfordring, fordi man setter en inntektsgrense både i skattesystemet, selvfølgelig, og for ulike ytelser, f.eks. bostøtte. Dermed kan man få slike terskelvirkninger som gjør at enkelte skattytere eller mottakere av stønadsordninger kan få veldig forskjellige utslag, selv om det kanskje er veldig lite i deres egentlige inntekt eller ytelse som er forskjellig. Dette er en stor utfordring, og det er også en stor utfordring å se disse forskjellige elementene i sammenheng, slik at det ikke blir urimelig for den enkelte person.

Jeg har selvfølgelig oppmerksomheten rettet mot dette, og jeg kommer til å følge med på dette også i forhold til det som er mitt konstitusjonelle ansvarsområde, nemlig skatteopplegget. Men det er viktig at finansministeren også skjeler til de andre ordningene, slik at summen av det som er viktig for den enkelte person, både skatt og ytelser, ikke gir urimelige eller uforståelige utslag.

Svein Flåtten (H) [11:43:41]: Det statsråden kaller for terskelvirkninger, oppleves nok mer som urettferdighet når man mottar skatteseddelen.

Det er mitt siste poeng i denne runden, nemlig at skattebegrensningsregelens resultater, altså hvordan skattemyndighetene kommer frem til skatteavregningen, er komplett uforståelig for skattyterne. Og det er ikke fordi de er pensjonister, for vi har en pensjoniststand i dette landet som sikkert forstår mye av sin egen skatt.

Jeg mener det burde gjøres noe for at man lettere skal kunne forstå dette. Da ville man kanskje, innenfor de muligheter som er, kunne forholde seg til – kall det urettferdighet eller terskelvirkninger.

Ønsker statsråden å se på dette, som er litt lettere å gjøre noe med?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:44:33]: Jeg er helt enig med representanten i at de fleste pensjonister i Norge er meget oppegående mennesker som følger godt med, og at skattereglene ofte kan være kompliserte.

Jeg legger stor vekt på at skattereglene skal være så enkle å forstå som mulig, både fordi folk skal kunne sjekke om de lignes i tråd med det som er deres egne inntekter, og fordi det har noe med legitimiteten til hele skattesystemet å gjøre.

Presidenten: Då går vi til spørsmål 5, frå representanten Jan Tore Sanner til finansministeren. For dei som måtte lure på det, er det på grunn av tidlegare utsett spørsmål at representanten Jan Tore Sanner får stille to spørsmål i ein og same spørjetime.