Torbjørn Andersen (FrP) [11:56:06]: Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren som lyder som følger:

«2005 var det mest nedbørsrike året på 15 år i Norge. Norske kraftmagasiner ble tilført 35 TWh mer enn normalt. På tross av svært god magasinfylling har kraftprisen steget foruroligende den siste tiden. Norske forbrukere og næringslivet får regninga for de økte kraftprisene, mens eierne, i hovedsak staten og kommuner, får betydelig økt fortjeneste.

Hva slags fokus har egentlig Regjeringen på de økende kraftprisene, og hva mener Regjeringen må til for å dempe økningene i strømprisene på lang sikt?»

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:56:58]: Norge er en del av et nordisk kraftmarked, der kraftprisene blir bestemt av det til enhver tid gjeldende tilbud og etterspørsel etter kraft.

Utviklingen i kraftprisene i det nordiske markedet avhenger av en rekke forhold. Nedbørsmengden i Norge og Sverige er selvsagt viktig. Denne utviklingen er det knyttet betydelig usikkerhet til. Tilsigsforholdene i 2005 var, som representanten Andersen peker på, svært gode i Norge. Det er imidlertid slik at det nordiske kraftmarkedet er bundet sammen med kontinentet gjennom overføringsforbindelser for strøm. Utviklingen i kraftprisene på det nordiske markedet påvirkes derfor av kraftprisene i et betydelig større område enn det nordiske. Utviklingen i kraftprisene på kontinentet avhenger igjen av en rekke forhold som det er knyttet stor usikkerhet til. Viktige faktorer her er prisutviklingen på kull, gass og ikke minst utviklingen i kvoteprisene for CO₂.

Temperatur og værforhold påvirker etterspørselen i Norden og Europa og bidrar også til å påvirke kraftprisene på kort sikt. Spesielt vil perioder med kulde og høyt forbruk kunne gi økte kraftpriser. I slike perioder må det tas i bruk reservekraft som har høye produksjonskostnader for å dekke forbruket – dette som en generell beskrivelse.

Kraftprisene i Norge har vært nokså stabile fra midten av 2003 og fram til årsskiftet 2005/06. I siste halvår av 2005 varierte spotprisen hos Nord Pool Spot mellom 18 øre og 28 øre/kWh. Gjennomsnittlig pris i 2005 var 23,4 øre/kWh. Vi må tilbake til 2002 for å finne en lavere gjennomsnittspris enn dette. Strømprisene til norske husholdninger viser også samme utvikling. I de fem første ukene i år har vi imidlertid sett en prisoppgang. I denne perioden ble det også registrert det høyeste forbruket som er målt for en enkelt uke i Norden.

Hvor stort gjennomslag endringer i kraftprisen får for den enkelte forbruker, avhenger også i stor grad av hvilke kontrakter forbrukerne velger. Forbrukerne kan velge mellom kontrakter med fastpris og kontrakter som i større grad følger utviklingen i markedspris. Storparten av de norske husholdningene har i dag kontrakter som følger utviklingen i markedspris.

Det er et hovedmål i energipolitikken å legge til rette for en sikker og effektiv energiforsyning, med akseptable priser til husholdninger og industri. En sikker tilgang på energi er viktig, både for folk flest i hverdagen, for verdiskaping og for arbeidsplasser. Regjeringen vil legge til rette for sikker energitilgang gjennom aktiv satsing både på energisparetiltak, nye overføringsledninger og ny produksjon. Den nærmere utformingen av denne satsingen vil stå sentralt i arbeidet for meg som olje- og energiminister i tiden framover.

Torbjørn Andersen (FrP) [11:59:47]: Jeg takker statsråden for svaret. Det var ikke noe som helst nytt i det – det var nærmest en blåkopi av det som statsråden tidligere har svart på et skriftlig spørsmål fra en annen fremskrittspartirepresentant.

Jeg vil bare legge til at Norge jo er i en særklasse ved at 99 pst. av vårt strømforbruk kommer fra vannkraft, og ved at vi er – holdt jeg på å si – veldig prisgitt værgudenes velsignelse når det gjelder kraftforsyning og forsyningssikkerhet i Norge.

Så nevner statsråden at det bl.a. jobbes med nye overføringslinjer, og det kunne jo være interessant i den sammenheng å spørre statsråden rett ut: Mener statsråden og Regjeringen at det er bedre å satse på import av strøm enn å øke den norske strømproduksjonen innenlands?

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:00:42]: Svaret på det spørsmålet er nei. Regjeringens mål er at vi i en normal nedbørssituasjon skal være selvforsynt med elektrisk kraft.

Nå er situasjonen den at vi de siste ca. 15 år har hatt en ubetydelig økning i norsk produksjon. Vi er nå i den situasjonen at vi i et normalt nedbørsår importerer mellom fem og sju TWh. Det er en av de utfordringene Regjeringen står overfor i forhold til å få økt produksjonen, og det arbeides det intenst med nå. I tillegg er det jo slik at i et kraftsystem som det norske, hvor en så stor andel av kraftproduksjonen kommer fra vannkraft, vil vi i tørrår kunne oppleve at vi produserer oppimot 40 TWh mindre enn det vi gjør i gode nedbørsår, og dette er selvsagt en utfordring. I den forbindelse er det nødvendig for oss å ha kapasitetsutveksling med våre naboland, slik at vi kan ha en så sikker energiforsyning som mulig også i de år hvor vi har lite nedbør. Dette er altså til gjensidig nytte for våre land: Vi kan eksportere strøm når vi har stort tilsig, og vi kan importere når det er lite nedbør.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:01:52]: Jeg takker nok en gang for svaret. Det tyder på at statsråden har stor forståelse for realitetene når det gjelder utfordringene innen norsk forsyningssikkerhet og kraftbalanse i Norge. Men der stopper det liksom. Jeg mener at Regjeringen klart er på defensiven når det gjelder kraftpolitikken. Den har ikke klart å få på plass en sertifikatordning, og den har heller ikke klart å få avklart i nødvendig grad de nødvendige rammebetingelser for å bygge nye gasskraftverk. Jeg må jo si at når det gjelder avstanden mellom ord og handling fra Regjeringens side så langt, er jeg veldig skuffet over Regjeringens og statsrådens innsats.

Jeg vil avslutningsvis spørre statsråden om det overhodet ikke bekymrer ham at vi har en svekket kraftbalanse, som altså forutsetter import av strøm selv i et normalår. Og: Jeg har egentlig ikke fått noe svar på spørsmålet mitt: Hva vil Regjeringen gjøre aktivt for å bedre og avklare denne situasjonen?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:03:01]: Det er fire måneder siden denne regjeringen overtok regjeringsansvar, og vi har på en rekke områder satt i gang store og viktige prosjekt i forhold til framtidens energiforsyning i Norge. Jeg har, som jeg sa, ikke registrert at det har vært noen særlig økning i produksjonen av norsk elkraft de siste 10–15 år.

De siste fire årene var Fremskrittspartiet en del av det parlamentariske grunnlag – eller det var muligens en annen formulering partiformannen brukte i den forbindelse – for den forrige regjeringen, uten at jeg kan se at man klarte å løse noen av de utfordringene som vi har overtatt, verken i forhold til den situasjonen vi har i Midt-Norge, eller i forhold til å få økt produksjonen i Norge – ikke på gasskraft, ikke på vannkraft. Dette tar vi nå tak i, og jeg kan love representanten Andersen at det står høyt på min politiske agenda å rette opp de feil og mangler som man ikke klarte å rette på i forrige periode, da Fremskrittspartiet var i en posisjon hvor de hadde mulighet til å øve innflytelse på den regjeringens politikk.