Gunnar Gundersen (H) [12:10:12]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Det har kommet fram informasjon i lokalpressen i Hedmark som klart indikerer at bestandsmålet for ulv, som ble satt av Stortinget under rovviltforliket, er nådd. I tillegg er det sterk økning i grenseflokkene og i bestanden i Sverige. Dagens situasjon medfører en sterk, konsentrert belastning på områdene Solør/Elverum, der hovedtyngden av etableringene er.

Vil statsråden tillate jakt lokalt slik at belastningen kan spres, og er det planer om å kompensere de områder som rammes?»

Statsråd Helen Bjørnøy [12:10:56]: Så langt jeg har forstått det, er det i dag liten uenighet om antall ulv som finnes i Hedmark, Akershus og Østfold. Blant annet skyldes det at det har vært stor lokal innsats i forbindelse med det sporingsarbeidet som danner grunnlaget for bestandsovervåkingsprogrammet.

Bestandsovervåkingsprogrammet for ulv viser at ved årsskiftet var det dokumentert til sammen 15 ynglinger eller valpekull av ulv fordelt på Sverige og Norge. Til sammenligning ble totalt 14 valpekull av ulv bekreftet født i Skandinavia i 2004.

Av de 15 nye valpekullene befinner elleve seg i Sverige, to i Norge og to på grensen. De to helnorske ynglingene ligger innenfor det forvaltningsområdet som Stortinget trakk opp våren 2004. Den ene av grenseflokkene har ut fra informasjon fra Høgskolen i Hedmark tilhold ganske likt fordelt på begge sider av grensen. Den andre grenseflokken har tilhold mest på svensk side.

Det er videre ved årsskiftet påvist til sammen 34 ulver i Norge, hvorav 28 i Hedmark. Disse har enten helnorsk tilhold eller tilhold på begge sider av riksgrensen. Ifølge samme rapport var tilsvarende tall for sjuårsperioden 1999–2005 gjennomsnittlig 30 ulver i Hedmark.

Det har ut fra dette ikke vært noen økning i antall ulv på norsk side i den siste sjuårsperioden. Det er i dag ca. ti kommuner innenfor Stortingets forvaltningsområde for ulv, i henholdsvis Hedmark, Akershus og Østfold, som er berørt av ulv.

De kommunene i Hedmark som i dag er berørt av ulv, har fått en kompensasjon på til sammen 850 000 kr til lokale rovviltrelaterte tiltak. Midlene er bevilget av den regionale rovviltnemnda i Hedmark. I tillegg er det iverksatt en rekke forebyggende tiltak med statlig støtte i berørte sauebesetninger innenfor disse ulverevirene, og det er utbetalt erstatning for alle tap og følgekostnader.

Jeg har nå til behandling en klagesak om felling av ulv i dette området. I den forbindelse tok jeg i begynnelsen av januar initiativ til et møte med berørte kommuner og organisasjoner. På denne bakgrunn foretar jeg nå en grundig vurdering og behandling av saken.

Gunnar Gundersen (H) [12:13:50]: Jeg må si jeg er overrasket over at miljøvernministeren ikke er kommet lenger i de vurderingene, for når det gjelder kompensasjon, dreier dette seg ikke bare om sau. De områdene som er hardest belastet nå i dag, er husdyrbestanden fordrevet fra for lenge siden. Dette dreier seg om livskvalitet, det dreier seg om det naturbaserte næringsliv som mister potensial. Og der er det ikke gjort noen kompenserende tiltak.

Når man snakker om grenseflokken, er det betydelig uenighet lokalt. Det er en del som sier at den ene av flokkene kun har noen harryturer til Sverige – for øvrig er den norsk. Men jeg registrerer at miljøvernministeren setter stor pris på den lokale innsatsen som ytes for å skaffe oversikt. Grenseflokkene blir svært sentrale i spørsmålet her, og jeg mener at statsråden burde klargjøre ganske raskt at de norske grenseflokkene inngår i norske bestandsmål, og at hun også følger opp rovviltforliket ved å gi de regionale rovviltnemnder den råderett Stortinget forutsatte at de skulle ha.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:15:28]: Rovviltmeldingen ble behandlet av Stortinget i mai 2004. Da var det bred enighet og bredt forlik mellom daværende regjeringspartier, Arbeiderpartiet og SV. Oppfølgingen som nå skjer i departementet, skjer i tråd med Stortingets forutsetninger. Det gjelder både bestandsmålinger og definering av hvilke ulver som tilhører norsk bestand, og hvilke som er svenske, og også vurderinger av grenseulvene. Det samme gjelder forebyggende og konfliktdempende tiltak. Vi har i 2006 lagt inn en økning i budsjettet på ca. 9 000 000 kr til disse tiltakene.

Gunnar Gundersen (H) [12:16:04]: Da vil jeg påpeke det som står i Innst. S. nr. 174 for 2003–2004. Der sier flertallet veldig klart at ulv også skal legges inn under den regionale forvaltningen. Sånn er det ikke i dag.

Jeg vil også minne statsråden på at det nok var et flertall i den norske befolkningen som ville ha ulv, men det var under forutsetning av at de ikke skulle ha den tett innpå seg. Her hører man konfliktnivået i de områdene som faktisk har den tett innpå seg. Det endrer folks atferd i forhold til natur, i forhold til livskvalitet og i forhold til inntektspotensial. Det kan ikke miljøvernministeren forholde seg så lunkent til som jeg føler at man gjør nå. Her må det til noen avklaringer.

Det ble også forutsatt i rovdyrforliket at de områdene som tidligere hadde hatt belastninger med rovvilt, kanskje skulle få lavere belastning. Nå ser vi det motsatte. I Hedmark nærmer man seg en reservattankegang i visse deler av fylket, og det kommer jeg til å sette meg sterkt imot.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:17:03]: Jeg har veldig stor forståelse for at befolkningen opplever store belastninger i Hedmark, og det var jo også i den forbindelse jeg tok initiativet til å møte både kommunene og berørte organisasjoner for å høre deres syn og deres opplevelser og erfaringer.

Forvaltningen av rovdyr må skje på grunnlag av det som er bestemt i Stortinget. Jeg følger det veldig tett, og skal forsikre presidenten og Stortinget om at oppfølgingen vil skje i tråd med det som er Stortingets forutsetninger, og at jeg også tar det alvorlig i forhold til videre forvaltning.