Stortinget - Møte onsdag den 1. februar 2006 kl. 10
President: Thorbjørn Jagland
Spørsmål 39
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:59:42]: Eg har følgjande spørsmål:
«Wisløff-utvalet si innstilling «Fra stykkevis til helt» og høyringssvara til denne vert no gått gjennom i departementet. I analysen vert det peika på svikt i samhandlinga og at det gjeld alle typar pasientar og i alle overgangar. Me veit at sjuke og pleietrengande eldre vert skrivne raskare ut frå sjukehus og får meir behandling i kommunane. Resultatet er aukande faglege og komplekse utfordringar og eit tenestetilbod under sterkt press.
Korleis vil statsråden løysa dette problemet?»
Statsråd Sylvia Brustad [15:00:26]: Først vil jeg si at det pågår et omfattende samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten, men jeg er helt enig med spørreren i at det mange steder er mye å gå på, for å bruke det uttrykket.
Som Wisløff-utvalget påpeker i sin innstilling, er det behov for ytterligere forbedringer til beste for pasienten. I sjukehusene har det vært en betydelig aktivititetsvekst de siste årene. Det har også skjedd endringer i liggetid for innlagte pasienter, men bildet her er sammensatt. Samtidig er det slik at mange sjukehusbehandlinger som før krevde innleggelse, nå gis som dagkirurgisk behandling uten at det nødvendigvis innebærer økt tjenestebehov i kommunene. Så årsakene til eventuelle endringer i tjenestetilbudet i kommunene kan være noe sammensatt.
Samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner er i ferd med å bli inngått i regionene nå. I bestillerdokumentene til helseforetakene for inneværende år har jeg bedt dem om å prioritere å etablere gode samhandlingsmønstre mellom primærhelsetjenesten og lokalsjukehusene. Jeg har gitt pålegg om at lokalsjukehus, eller sjukehus med lokalsjukehusfunksjoner, skal ha samarbeidsavtaler og jevnlige møter med alle kommuner om felles utfordringer innenfor sitt område. Jeg har også konkret bedt disse om at det opprettes minst to samhandlingstiltak i løpet av 2006 i hvert lokalsjukehusområde. Disse tiltakene skal rettes inn mot prioriterte grupper, som f.eks. sjuke eldre.
Forbedringer i samhandling krever innsats på bred front. Departementet og Kommunenes Sentralforbund nedsatte i september i fjor ei arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å kartlegge og analysere endringer i oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Gruppa skal levere sin rapport den 15. februar i år.
Jeg har nylig også nedsatt en bredt sammensatt prosjektgruppe som skal arbeide videre med organisatoriske problemstillinger angående samhandling mellom kommuner og helseforetak, som reises i innstillinga til Wisløff-utvalget. Det tas sikte på at prosjektgruppa skal avgi en rapport til meg i juni i år.
Når det gjelder fastlegenes rolle og betydninga av samhandling ved behandling av enkeltpasienter, vil dette bli belyst i Forskningsrådets samlerapport om evaluering av fastlegeordninga. Rapporten vil bli presentert den 7. februar.
Regjeringa har også satt i gang arbeid med en nasjonal handlingsplan for å styrke spesialisthelsetjenesten for eldre. Et viktig fokus i denne planen vil være forholdene mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Økt kompetanseoverføring og bedre samhandling mellom tjenestene vil bidra til å sikre at de som har behov for spesialiserte tjenester, får det med rett kvalitet og til rett tid.
Det er ingen tvil om at Regjeringa tar utfordringa for kommunene på alvor. Vår generelle styrking av kommuneøkonomien i budsjettet for i år er første skritt i den retning. Regjeringa har, som kjent i Soria Moria-erklæringa, som mål å styrke den kommunale pleie- og omsorgssektoren med 10 000 årsverk i denne stortingsperioden.
Når det gjelder de faglige og kompetansemessige utfordringene, vil jeg senere komme tilbake til disse på en egnet måte.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:03:37]: Eg takkar statsråden for svaret. Det er jo kjent at Kristeleg Folkeparti har teke initiativ til eit tverrpolitisk krafttak for eldre. Me er veldig glade for den positive responsen, m.a. frå statsråden, for dette dreier seg om både kapasitet, kvalitet og tid. Ei løysing på problema med manglande samhandling mellom nivåa står òg sentralt i det som Kristeleg Folkeparti har peika på at ein ny eldreplan bør innehalda.
Me meiner at det hastar å koma til ei avklåring her. No har statsråden delvis gjeve svar på dette, men eg har likevel lyst til å vera litt meir konkret på sjølve oppfølginga av Wisløff-utvalet. Det peikar på fleire tilnærmingar, men om me tek utgangspunkt i Wisløff-utvalet, tenkjer statsråden dette i tilknyting til ein t.d. ny eldreplan, eller tenkjer ho dette meir separat? Er det mogleg å seia litt om det?
Statsråd Sylvia Brustad [15:04:32]: Ja. For det første er vi glad for at Kristelig Folkeparti framover vil samarbeide med Regjeringa på et så viktig politikkområde som utfordringene innenfor pleie og omsorg er – knyttet til både eldre og andre som trenger pleie og omsorg – så det kommer vi tilbake til. Jeg skal i et møte med representanten Sørfonns partileder om en ukes tid.
For det andre er det slik at når jeg har gitt beskjed via bestillerdokumentene til de regionale helsefortaka om at de må samarbeide mer, og også gitt konkrete føringer for hvordan det skal gjøres, så regner jeg det for helt sikkert at det vil bli fulgt opp. Når vi har gitt frist til den egne gruppa som i tillegg er nedsatt, til 1. juni i år, er det også fordi vi ønsker å få konkret oppfølging så snart som mulig.
Så ser jo jeg for meg at når det gjelder oppfølging av Wisløff-utvalgets andre deler, vil også det bli berørt i den meldinga som ikke minst Dagfinn Høybråten har bedt om at vi samarbeider om. Jeg regner med at vi får rikelig tid til å gå dypere inn i dette i de møtene vi skal ha framover.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:05:31]: Eg takkar igjen statsråden. Eg har òg lyst til å koma inn på ei litt anna vinkling. Mange kommunar gjer i dag så godt dei kan. I min heimkommune, Fitjar kommune, har dei stått på. Dei tek imot utskrivne pasientar, og dei ønskjer at dei skal bu heime så lenge som mogleg. Men det er klart at dette byr på utfordringar, ikkje minst når det gjeld kvalifisert personale. Og det er vel kanskje ei av dei største utfordringane. Me snakkar om både kompetanseheving og basis- og etterutdanning, og her har me nok eit vell av ulike tilbod som kan og bør nyttast. Eg nemner òg det supplementet som t.d. private sjukepleiarhøgskular er i denne samanhengen.
Når Regjeringa her vil rekruttera 10 000 nye årsverk, er jo det interessant. Og det er ikkje likegyldig korleis desse vert rekrutterte – me snakkar faktisk om 20 000 hender. Så kan statsråden lyfta litt på sløret, sjølv om ho var litt usikker på det, når det gjeld korleis ho eigentleg vil sikra den kompetansen som er nødvendig her?
Statsråd Sylvia Brustad [15:06:36]: Jeg er glad for å få det spørsmålet, for det er særdeles viktig for Regjeringa at vi greier å få flere ansatte med god kvalitet inn i denne sektoren. Da er det flere veier som fører til Rom. Den ene er at vi nå er i ferd med å lage en plan for hvordan vi skal greie å utdanne flere, og det er på alle plan, helt fra videregående skole til høyskoler osv. Så er det særdeles viktig at vi greier å få flere til å gå fra deltid til heltid. Det er mange som jobber i denne sektoren, som har kommet til meg, og helt sikkert også til representanten Sørfonn, og sagt at hvis det hadde vært mulig, skulle de gjerne ha jobbet litt mer – altså hatt litt større stillinger. Det er viktig i seg selv, og det jobber vi med.
Dessverre er det en god del innenfor denne sektoren som blir sjuke og uføretrygdet i altfor ung alder. Et inkluderende arbeidsliv, hvor man får flere til å kunne stå i arbeid lenger og det blir lagt til rette for at det er mulig, er derfor særdeles viktig og også et element i dette, og det er selvfølgelig også viktig med penger til kommunene. Vi har gitt et ekstra løft på 5,7 milliarder kr for inneværende år, som er en start. Summen av dette, pluss sikkert andre tiltak som vi skal snakke nærmere om, gjør at jeg er helt sikker på at vi greier å skaffe 10 000 årsverk i løpet av fire år.