Robert Eriksson (FrP) [14:26:39]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«Det er opprørende å lese i Adresseavisen at kvinnen som omkom i en brann i sin omsorgsleilighet på Buran i Trondheim kommune, var blitt fratatt sin trygghetsalarm uten vedtak. Trygghetsalarmen skal nettopp gi eldre trygghet for at de får den hjelpen de trenger. Ifølge Kommunal Rapport torsdag 12. januar 2006: «Mange omsorgsboliger er bygget for friske mennesker, men beboes av sterkt pleietrengende.»

Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å forsikre seg om at vedtak ikke brytes, og at brannsikkerheten blir ivaretatt og kan forbedres?»

Statsråd Sylvia Brustad [14:27:30]: La meg først si at jeg synes også at denne historien er opprørende. Trygghetsalarm er ikke en tjeneste kommunen er pålagt å yte, men det er likevel en veldig viktig tjeneste. Tildeling av en slik tjeneste skal like fullt tildeles med grunnlag i enkeltvedtak. Dersom trygghetsalarm skal trekkes tilbake, skal det derfor skje i form av et omgjøringsvedtak. Det skal bl.a. sikre at kommunen kan vurdere alternative tjenester som sikrer at tjenestemottakeren har et forsvarlig tjenestetilbud. Kommunens handling slik den er beskrevet i Adresseavisa, strider derfor imot forvaltningslovens regler.

Helse- og omsorgsdepartementet har som mål å styrke saksbehandlingskompetansen i alle kommuner. Sosial- og helsedirektoratet har derfor utviklet en veileder for saksbehandling for tjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Fylkesmannsembetene følger opp denne veilederen gjennom å arrangere lokale kurs- og opplæringstiltak.

Kommunene vil fra i vår få plikt til å rapportere inn data om pleie- og omsorgstjenestene til et sentralt register, det vi kaller individbasert pleie- og omsorgsstatistikk, eller forkortet IPLOS. Registreringen er basert på vedtak om tjenester og stimulerer til økt fokusering på saksbehandlingsregler. Sosial- og helsedirektoratet har i forbindelse med opplæring av dette lagt ned mye ressurser for å øke saksbehandlingskompetansen i kommunene.

Saksbehandlingsreglene kan i noen tilfeller være vanskelige for brukerne å forstå, og de kan også være vanskelige å anvende for kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor i oppfølgingen av forslaget om en felles sosial- og helsetjenestelov i kommunene i NOU 2004:18, Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene, vurdere hvordan saksbehandlingsreglene kan forenkles.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at i underkant av halvparten av kommunene har omsorgsboliger med for dårlig brannsikkerhet. Situasjonen er imidlertid noe bedre enn for tre år siden, men det er fortsatt ikke bra nok.

Brannsikkerhet i boliger for personer med pleie- og omsorgsbehov er bygningseiers ansvar og et felles oppfølgingsansvar for minst tre kommunale etater, pleie- og omsorgsetaten, bygningsetaten og brannvesenet. En god brannsikkerhet krever samarbeid på tvers av disse etatene.

Jeg kan også orientere representanten om at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal kartlegge og foreslå tiltak for å bedre brannsikkerheten i boliger til pleie- og omsorgsformål. Arbeidsgruppa består av representanter for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Sosial- og helsedirektoratet, Statens bygningstekniske etat og Husbanken.

Vurderinga til arbeidsgruppa har bl.a. resultert i et gratis undervisningsopplegg om brannvern for ansatte i kommunens hjemmetjeneste. Undervisningsopplegget er et verktøy som kommunen kan bruke for å styrke brannsikkerheten for en sårbar gruppe i lokalsamfunnet. Opplegget er lansert i januar 2006, og alle kommuner får undervisningsopplegget tilsendt.

Robert Eriksson (FrP) [14:30:41]: Jeg takker for svaret. Det er naturlig nok positivt at man bygger opp kompetansen når det gjelder saksbehandling. Det er også positivt at man iverksetter noen tiltak i form av utredninger. Men for at de som bor i omsorgsboliger som ikke har den brannsikkerheten i dag, skal bli hjulpet i framtiden, trengs det mer enn bare utredninger, det trengs mer enn bare kompetanse, det trengs også handling. Og det trengs handling forholdsvis kjapt. Vi vet at det koster lite å installere sprinkleranlegg, noe som kunne ha forhindret en del dødsfall i omsorgsboliger.

Vil statsråden stille bedre og mer konkrete krav og stille økonomiske ressurser til disposisjon, slik at man kan få installert så enkle mekanismer som sprinkleranlegg i landets omsorgsboliger i nær framtid?

Thorbjørn Jagland hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Sylvia Brustad [14:31:41]: Vi legger opp til at vi skal ha omsorgsboliger som også er trygge i forhold til at det eventuelt skulle bli brann der. Alt det jeg nå har sagt, vil vi følge opp, og det skal altså resultere i handling.

Så er det de som eier bygningene – i mange tilfeller er det kommunene – som har ansvaret for at dette er i orden. Regjeringas svar på det du spør om, er jo at kommunene også må få bedre økonomi til f.eks. å kunne installere sprinkleranlegg der det er nødvendig. Derfor er de 5,7 milliarder kr vi har gitt ekstra for inneværende år, en start på en opptrappingsplan til kommunene.

Så vil jeg bare presisere i forhold til den aktuelle, tragiske saken i Trondheim, at folk skal ikke kunne bli fratatt f.eks. en trygghetsalarm uten at det foreligger et omgjøringsvedtak, og uten at den blir erstattet av noe annet. Så her er det foretatt brudd i forhold til de lover og regler som gjelder, dessverre.

Robert Eriksson (FrP) [14:32:39]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg viser også til det som jeg sa i mitt hovedspørsmål, at det er sterkt pleietrengende som bor i mange av omsorgsboligene. Det må vel også bety at det er et sterkt behov for økt satsing på sykehjemsplasser.

Vil statsråden fremme en snarlig plan for hvordan man kan sikre sykehjemsplasser til de menneskene som åpenbart har et behov for det, slik at ikke disse blir plassert i omsorgsboliger, som i utgangspunktet er ment å bli tildelt mer friske mennesker?

Statsråd Sylvia Brustad [14:33:17]: Regjeringa vil i løpet av våren legge fram en egen stortingsmelding om pleie og omsorg, særlig knyttet til pleie og omsorg i forhold til eldre mennesker. Pleie av og omsorg for eldre mennesker med betydelige hjelpebehov vil utgjøre en stor del av den meldinga. I den forbindelse vil vi også komme inn på det spørreren her spør om, nemlig forholdet til sjukehjem og omsorgsboliger. Vi må sikre at de som er sjukest og har størst hjelpebehov, får den hjelpa de trenger. For mange vil svaret på det være sjukehjem. Da kan det hende at det må bygges flere sjukehjem. For dem som ikke har så stort hjelpebehov, kan omsorgsboliger være svaret. Her må man finne ut hva som passer best i hver enkelt kommune. Men Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag om dette i løpet av våren.