May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:12:41]: Eg ønskjer å stille følgjande spørsmål til kultur- og kyrkjeministeren:

«En av tidenes groveste voldsfilmer, «Cannibal Holocaust», er nå tillatt i Norge etter at Medietilsynet vedtok å tillate filmen. Kultur- og kirkedepartementet har styringsdialog med Medietilsynet.

Hvilke voldsskildringer mener statsråden etter denne avgjørelsen vil være i strid med § 382 i straffeloven, og hvilke grep vil statsråden ta for at svært grove voldsfilmer som denne ikke skal tillates i framtiden?»

Statsråd Trond Giske [14:13:15]: Medietilsynet har som sakkyndig organ på området foretatt en grundig vurdering av den aktuelle filmen opp mot gjeldende regelverk. Til tross for enkelte brutale og ubehagelige scener var de sakkyndige enige om at filmen ikke strider mot straffeloven § 382. Jeg har full tillit til at tilsynet besitter den fagkunnskapen og det gode skjønn som er nødvendig for å foreta denne vurderingen.

Straffeloven § 382 forbyr grove voldsskildringer i underholdningsøyemed. Bestemmelsen er en rettslig standard, der grensen for hva som er tillatt, vil forandres over tid, i tråd med befolkningens holdninger til slike skildringer. I siste instans vil det være domstolene som slår fast hvor grensen går, men i det daglige er det Medietilsynet som må foreta disse vanskelige vurderingene.

Jeg er usikker på hva representanten Molvær Grimstad mener med å vise til styringsdialogen mellom Kultur- og kirkedepartementet og Medietilsynet, men jeg vil understreke at det ikke er kultur- og kirkeministerens eller departementets oppgave å vurdere lovligheten av konkrete filmer eller videogram. Film- og videokontrollen er den eneste ordningen vi har med direkte statlig forhåndssensur av medier. På dette feltet skal vi derfor være svært forsiktige med politisk styring i enkeltsaker.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:14:36]: Eg takkar statsråden for svaret og ønskjer å stille oppfølgingsspørsmål når det gjeld denne filmen, «Cannibal Holocaust», som er blitt godkjend, ein film som viser valdtekter, amputasjonar, rituelle drap og ganske ekstremt grove valdsskildringar, med det for auge å underhalde. Når Statens medietilsyn, ut frå at tida har gått, har godkjent denne, og meiner at han ikkje vil vere i strid med § 382 i straffelova, ser då statsråden ei utvikling han er bekymra over, der stadig fleire grove valdsfilmar blir godkjende? Og: Vil det vere grunn til å vurdere om straffelova sin paragraf burde ha vore endra for å verne omverda mot ei utvikling mot meir grov vald på video?

Statsråd Trond Giske [14:15:37]: Det er vel ingen tvil om at vi etter hvert som årene har gått, har flyttet grensene for hva slags skildringer vi godtar i ulike medier på ulike områder, ikke minst hva slags voldsscener vi etter hvert har tilvent oss å se på TV eller på film. Det kan sikkert være delte meninger om dette har vært en heldig eller uheldig utvikling. I forhold til barn og unge er det helt sikkert en uheldig utvikling i hvert fall, og vi skal være oppmerksom på den. Men det må være slik at det er uavhengige instanser, ikke politisk skjønn, som går inn i enkeltsakene og vurderer hvilke filmer som skal tillates, hvilke scener som skal tillates, og hvilke som ikke skal tillates.

Jeg tror vi beveger oss inn i et veldig vanskelig farvann dersom vi som politikere skal begynne å gjøre disse vurderingene. Jeg ser ikke for meg at vi skal endre lovformuleringen. Jeg synes den egentlig er ganske dekkende. Det får være domstolene som veier den lovformuleringen opp mot det de mener er den rådende situasjonen i folks holdninger til slike skildringer. Det tror jeg er et solid system, som vi bør ta vare på.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [14:17:02]: Eg takkar igjen for svaret.

Eg er einig med statsråden i at det ikkje er politikarar som skal bestemme kva for enkeltfilmar som skal godkjennast. Den kompetansen har vi ikkje. Det er Stortinget som skal trekkje opp dei overordna retningslinjene for dette. Bakgrunnen for at eg trekte fram dette, var at denne filmen er eit eksempel på filmar som tidlegare ikkje blei godkjende nettopp ved at ein viste til dei grove valdsskildringane, men at ein no har endra tolkinga over tid. Samfunnsutviklinga har på ein måte ført til at ein tillèt meir vald før ein tek i bruk straffelova § 382.

Sidan statsråden ser at det kan føre til ei uheldig utvikling for barn og unge, vil eg spørje: Korleis vil Regjeringa følgje opp dette arbeidet framover, sett ut frå at barn og unge stadig meir blir utsette for vald og grovare valdsskildringar, og ein veit kva for konsekvensar det har – og vil kunne ha – på den oppveksande generasjon?

Statsråd Trond Giske [14:18:09]: Jeg kjenner ikke begrunnelsen til Medietilsynet for å godkjenne filmen, om det er fordi en mener at voldsscenene er mer lettfordøyelig nå enn de var før, om de mener at dette ikke er i underholdningsøyemed, men i kunstnerisk øyemed, eller om de mener at filmen er så gammel at den ikke har den samme effekten lenger, fordi man så åpenbart ser at dette er fiksjon. Jeg har ingen anelse. Dette er Medietilsynets bord. Dette vil jeg heller ikke gå inn i en diskusjon om.

Vi som politikere har et ansvar for å sørge for at i hvert fall barn og unge blir mest mulig beskyttet mot den type inntrykk som kan gjøre skade. Vi har en aldersgrense, og vi har Medietilsynet. Men jeg tror også at en bevisstgjøring og kunnskap om dette, bl.a. gjennom skoleverket og informasjonskampanjer, er et virkemiddel som vi bør benytte. Jeg tror at i dagens moderne medievirkelighet kan ungdom få tak i hva som helst, hvor som helst. Internett har gjort at hele informasjonssamfunnet kommer inn på gutterommet eller jenterommet med et tastetrykk. Jeg tror det bare er ved å bygge holdninger hos den enkelte, og bevisstgjøre den enkelte ungdom, at vi virkelig kan lykkes i dette arbeidet.