Sonja Irene Sjøli (H) [13:56:07]: «I 2004 benyttet 70,6 pst. av fedre seg av fedrekvoten på 4 uker, men kun 16,6 pst. av mennene tok ut mer enn dette. Det virker som det har etablert seg en praksis hvor fedrene tar 4 uker pappapermisjon, men kvinnene tar det resterende.

Har statsråden planer om å iverksette tiltak for å få opp andelen menn som benytter seg av utvidet permisjon, og i tilfelle hvilke tiltak ønsker statsråden å benytte seg av?»

Statsråd Karita Bekkemellem [13:56:41]: La meg innledningsvis også få takke representanten Sjøli for at hun løfter et tema som vi vet mange er opptatt av, og som vi vet det vil komme til å bli fokusert mye på i tiden som kommer. Jeg mener at vi som samfunn og som kvinner og menn har alt å tjene på å få menn til å ta mer omsorg for sine barn i et samliv, og også etter et eventuelt samlivsbrudd.

Nå er heldigvis situasjonen litt bedre enn hva Sjøli hevder i sitt innlegg – jeg har sjekket tallene. Fedre tar gradvis ut mer pappapermisjon. I 2004 var det 90 pst. av dem som hadde rett til fedrekvote, som benyttet seg av den.

Det er likevel slik at det fortsatt er mødrene som tar lengst permisjon, og som arbeider mest deltid. Som representanten Sjøli påpeker, er det bare 16–17 pst. av fedre med fedrekvoteuttak som tar ut mer enn fedrekvoten. Det er derfor et reelt behov for å få økt fokus på fedres omsorgspotensial. Det er viktig av mange grunner. Jeg tror at dersom vi skal komme videre i likestillingsarbeidet, må vi få til en utvikling der fedre jobber mindre og er mer sammen med barna. Ikke minst er dette viktig for barnas beste. Det er viktig av hensyn til foreldrenes mulighet til å fordele yrkesaktivitet og omsorgsansvar og ikke minst av hensyn til fedrene selv.

Fedrekvoten har vist seg å være en svært god ordning for å sikre fedres uttak av fødselspenger. En slik øremerket periode er særlig viktig som hjelp til fedre til også å sette grenser overfor arbeidsgiver. Å utvide fedrekvoten vil fortsatt være det mest effektive tiltaket for å øke fedres fødselspengeuttak. I Soria Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil utvide pappakvoten til ti uker i form av en forlengelse av den samlede stønadsperioden. Fedrekvoten er nå på fem uker og utvides til seks for barn født fra og med 1. juli 2006. Når ytterligere utvidelser vil finne sted, må avgjøres i forbindelse med de årlige budsjettene våre. Jeg vil prioritere dette tiltaket, men det er for tidlig i dag å si hvordan innfasingen blir på grunn av at det er et budsjettspørsmål.

Videre ønsker jeg å ta initiativ til en bred diskusjon bl.a. om menn og omsorg. Jeg vil vurdere å legge fram en egen stortingsmelding om menn og likestilling. En slik melding vil gi Stortinget en mulighet til å diskutere mannsrollen i et nytt perspektiv. I et slikt perspektiv hører også selvsagt fedres omsorg for egne barn hjemme.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:59:34]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det er veldig positivt at hun vurderer å legge fram en stortingsmelding, og håper hun ikke bare vurderer det, men at det faktisk blir gjort. Jeg tror det kan være positivt å få en bred debatt om de nye rollene.

Jeg er enig i at en utvidet fedrekvote, slik som også Samarbeidsregjeringen la opp til og fikk utvidet med to uker, er et godt virkemiddel. Men jeg synes ikke statsråden gav noen nye signaler om andre virkemidler. Høyre mener at mor og far bør bli enda mer likestilt i forhold til retten til fødselspenger. Det oppnår vi bare ved å styrke fedrenes selvstendige rettigheter. Det mener Høyre vil bidra til at flere tar ut lengre permisjon. Høyre vil derfor innføre en selvstendig opptjeningsrett til fødselspenger for alle fedre, uavhengig av mødrenes egen aktivitet før fødselen. Det var et forslag vi hadde tidligere.

Spørsmålet mitt er: Vil statsråden støtte et slikt forslag?

Statsråd Karita Bekkemellem [14:00:36]: Regjeringen ønsker å sidestille fedre og mødre når det gjelder både permisjon og fødselspenger. Jeg tror ikke at det på dette feltet i dag ligger noen stor politisk uenighet i Stortinget. Men grunnen til at vi ikke har kommet helt i mål, er kanskje fordi det i tunge budsjettrunder for mange partier ikke har vært mulig å lufte denne saken på den måten som vi kanskje har hatt et politisk ønske om.

Jeg håper at vi kan få til et regelverk som likestiller mor og far på en fullverdig måte. Men vi må også innse at det er en stor kostnadsside ved å få på plass likestillingen – det må vi være ærlige og si. Jeg håper at vi i fellesskap kan gjøre noen prioriteringer som jeg mener vil være riktige inn i en ny tid. Vi ser også at den forrige regjeringen, som satt i fire år, ikke klarte å lufte dette på den måten som jeg vet det var politisk intensjon om å gjøre. Jeg vil gjerne ha det presset på meg, fordi jeg mener det representanten tar opp, er særdeles viktig ut ifra hvordan omsorgen, og hvordan vi ser på barna våre, skal være i framtiden.

Sonja Irene Sjøli (H) [14:01:50]: Jeg er veldig glad for at det kommer signaler om at også Regjeringen ønsker å styrke disse rettighetene. Nå er det slik at Høyre og de andre tidligere regjeringspartiene hadde et forslag i budsjettet før jul om å bevilge 225 mill. kr til dette formålet. Det stemte Arbeiderpartiet og de andre rød-grønne partiene imot. Hvis de hadde støttet dette forslaget og funnet rom for 225 mill. kr på et budsjett på 600 milliarder kr til en så viktig sak som vi faktisk er enige om, tror jeg vi hadde vært langt på vei.

Siden det nå signaliseres så tydelig at Regjeringen ønsker å gjøre noe med dette, er mitt siste spørsmål nærliggende: Vil statsråden sørge for at dette kommer inn på budsjettet for 2007? Jeg tror nemlig at dette er en av nøklene til at flere fedre vil ta utvidet barselpermisjon.

Statsråd Karita Bekkemellem [14:02:46]: Som jeg sa i mitt hovedsvar, kan vi ikke gå ut nå, når vi sitter midt i forhandlinger om budsjettet, og si hvordan de ulike tiltakene blir prioritert.

Det er en del andre debatter vi gjerne kunne reist i tilknytning til det representanten spør om. Det går på fordelingen av den totale permisjonstiden, der vi ser at mor har den andelen hun har. Vi vet at det er ulike debatter i flere europeiske land om det skal gjøres endringer på det. Det er også en debatt jeg tror vil komme mye sterkere i Norge, fordi vi ser at vi har en pappagenerasjon som vil stå mer på barrikadene for å få mer tid utover en eventuell utvidelse på ti uker. Jeg tror at denne debatten vil komme med full tyngde i tiden som kommer. Jeg håper også at vi kan få en tett dialog med opposisjonen i Stortinget om det, og at en melding vil kunne være med på å trekke fram noen perspektiv i forhold til rettighetene de neste ti årene.