Magnar Lund Bergo (SV) [12:02:12]: Vanligvis er vi glade og fornøyde når vi hører at Norge er på topp i verden, at vi er best i verden. Jeg er ikke så glad når jeg vet at vi i forbindelse med pengespill – omsetning på pengespill og tap på pengespill – er desidert best i Europa, og at vi er helt på topp i verden. Enda verre er det når vi omtaler dette som ekstraskatt for folk som ikke kan regne. Det har kanskje noe å gjøre med at utdanningssystemet vårt ennå ikke er godt nok, slik at vi lar oss friste av disse maskinene.

For ikke lenge siden ble det lagt fram en handlingsplan for å bekjempe pengespill i Norge. Noe av problemet i forbindelse med pengespill er jo på den ene siden at vi ønsker å få inn penger til gode formål, og det krever en viss omsetning. På den andre siden kjenner vi til skader i forbindelse med pengespill, at det fører til spilleavhengighet. Så dette må balanseres. Noe av det som er mest problematisk, er reklamen for dette som fokuserer på muligheten for å vinne, mens det så langt ikke finnes noen balansert informasjon om reelle odds og sjansen for at man på sikt vil tape.

Det kunne vært spennende om statsråden kunne kommentere følgende: Da det i forbindelse med lotteriloven ble lagt fram et forslag til handlingsplan, ble en setning strøket som henviste til at det ikke bør fokuseres på store gevinster i markedsføringen. Hva er grunnen til at den ble tatt ut, når det helt opplagt er et av kjerneproblemene?

Så vil jeg si litt om samfunnsøkonomi. Riktignok får vi inn antakeligvis mellom 1 milliard kr og 1,5 milliarder kr til såkalt gode formål. Samtidig vet vi at det er ca. 50 000 spilleavhengige i Norge. Vi vet at hver spilleavhengig i fallet, i problemene sine, drar med seg tre–fem stykker. De drar med seg familien, jobben, lokalsamfunn og storsamfunn. Det kunne vært spennende å få noen beregninger på hva det koster samfunnsmessig å ha 50 000 mennesker som har slike problemer. Vi kjenner de verste utslagene av dette, nemlig at folk ikke klarer å takle problemene sine, at faktisk ganske mange tar sitt eget liv, og ikke minst ganske mange ungdommer. Vi vet at det siste året var det hele 3 000 under 15 år som vurderte å ta sitt eget liv, fordi de slet med pengespillproblematikk. Problemet er selvfølgelig sammensatt, men i den grad det finnes forskning på og samtaler om dette, er det det som blir oppgitt som den altoverskyggende årsaken.

Daglig i Norge omsettes det på spill for 140 mill. kr. Ikke i noe annet land i Europa, som sagt, taper man så mye penger som det vi gjør på pengespill.

Så til de gode formålene. I 2001 – som statsråden og jeg ønsker å komme tilbake til, med de tilstandene vi hadde da – ble det omsatt for i overkant av 7 milliarder kr, mens vi i år vel vil omsette for over 26 milliarder kr. Det sier seg selv at problemene vokser oss over hodet, og at dette er en tilstand som er ute av kontroll. Samtidig viser senere undersøkelser at hele 80 pst. av Norges befolkning er negativ til disse automatene.

Så en liten tur innom Røde Kors. Det ble gjort en avtale for et års tid siden med de humanitære organisasjonene om at de skulle få Norsk Tipping som et monopol. Det var helt nødvendig å få en avtale med Røde Kors og Redningsselskapet. De kom veldig godt ut av det i forhold til de andre. Jeg må si jeg er ganske sjokkert når jeg vet at et par uker etter at den avtalen var i boks, en avtale som sikrer Røde Kors gode, sikre inntekter på lang sikt, kjøpte de seg inn i Norske Spill. De kjøpte ut de andre humanitære organisasjonene, og sammen med Reitan Narvesen-gruppen kjøpte de seg inn i det mest aggressive, kommersielle spilleselskapet i Norge. Så kjenner vi til at Reitan-gruppen hadde planer om å sette ut 6 000 terminaler i Norge for å konkurrere med statens egne maskiner i Norsk Tipping. Da må vi spørre: Hvor er moralen i Røde Kors? Så har jeg blitt kjent med i ettertid at Røde Kors ikke kjente til dette. Men da må vi stille spørsmål om Røde Kors. Er det slik at en humanitær organisasjon som Røde Kors putter flere titalls millioner inn i et selskap som de ikke kjenner forretningsplaner og forretningsideer til? Jeg regner med at statsråden kan stille seg det samme spørsmålet.

I den samme runden ble det sagt fra Fremskrittspartiets side at både for enkeltmenneske og samfunn er spilleavhengighet et onde som bør bekjempes. Alle de andre partiene sa at pengespill har sine negative sider, da det skaper enda flere spilleavhengige. Samtidig vet vi at alle de politiske partiene utenom Kristelig Folkeparti, RV og SV, og jeg må også nevne Høyre, som bare har én maskin ute – det er så lite, så den kan de kvitte seg med – har relativt store inntekter og omsetning på slike spill. Synes statsråden dette er akseptabelt? Eller vil statsråden, dersom et forslag blir fremmet om at partier ikke skal finansieres på denne måten, kunne være med og støtte et slikt forslag?

Så til bistand og fattige land. Jeg er blitt kjent med at Norsk Tipping har eksportert spill og spillesystemer til Sri Lanka, Palestina, Ungarn og Bulgaria. Er det den type bistandspolitikk Kristelig Folkeparti – nå må statsråden svare for seg selv, selvfølgelig – finner å kunne støtte?

Er statsråden ellers enig i min betraktning om at å investere i kommersielle gamblingselskaper er like meningsløst og moralsk forkastelig som å investere i selskap som produserer landminer eller tobakk? For det er det vi gjør. Ladbrokes har for sikkerhets skyld lagt an sak mot staten Norge fordi de ikke har fått konsesjon på kommersielt pengespill. Vi fyller altså opp med statlige kroner. Et internasjonalt gamblingselskap går til sak mot Norge fordi de ikke får lov til å starte kommersiell gambling. Har statsråden noen kommentarer til en slik praksis?

Så til internasjonal gambling og nettspill, et problem vi har tatt opp tidligere. Vi vet at nå er poker på nett et av de store problemene. Undersøkelser viser også at det er noe av det som trigger spilleavhengigheten mest. Blant annet viser undersøkelser i Sverige at en svært høy andel av dem som kontakter bekymringstelefonen i Sverige, oppgir poker på nett som årsak til at de har store problemer. Det er tidligere blitt sagt at dette kan vi ikke gjøre noe med. Hvorfor er det da slik at det er forbudt i Nederland, at det er forbudt i Australia, og at det er forbudt i USA? Og måten det har blitt gjort på! Jeg har tidligere bedt statsråden om å få en utredning om dette problemet for å se om det er mulig å gjøre noe med det. Jeg vet at det ikke er enkelt, men vi vet at det er andre land som har de samme problemene, og som faktisk har gjort ganske mye. Det er mulig å forby det. Man kan forby at det blir gjort pengetransaksjoner. Men vi vet at i Norge oppretter Norges Bank egne kontoer for overføring av slike midler. Det kan vi nekte, og det betyr at det blir risikabelt. I den digitale verden vil det bety at om vi stopper pengetransaksjoner, kan det opprettes kontoer i andre land og spilles via Cayman Island eller Bahamas eller hva det måtte være. Men det betyr i hvert fall at problemet ville blitt kraftig redusert. Det er den samme tankegangen som statsråden tidligere har vært med på, nemlig at å redusere omfanget av spill vil gjøre at færre vil bli ødelagt på spill.

Til slutt vil jeg bare si litt om tiltak. – Nå ser jeg tiden min er ute, så jeg skal komme tilbake til det i et treminuttersinnlegg senere.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:12:24]: Som statsråd får eg veldig mange brev frå folk som er speleavhengige, eller frå venner eller familiemedlemmer til speleavhengige. Dette gjer sjølvsagt eit sterkt inntrykk på meg. Problema for dei fleste av desse er knytte til spel på automatar. Tilbakemeldingar frå behandlingsapparatet og nyare befolkningsstudiar viser at gevinstautomatane er den form for pengespel det er knytt størst problem til her til lands. Dette er òg bakgrunnen for at forslaget frå Regjeringa i Ot.prp. nr. 44 for 2002-2003 vart vedteke av Stortinget 17. juni 2003.

Vedtaket i Stortinget om fjerning av noverande automatmarknad og innføring av einerettsmodellen for heilt nye og langt meir moderate automatar er etter mi oppfatning den klart beste løysinga for dei som i dag slit med problem knytte til dagens automatar. Men vedtaket i Stortinget om avvikling av noverande automatar har som kjent blitt klaga inn for norske domstolar og EFTA sitt kontrollorgan, ESA.

Ved ei avgjerd i Borgarting lagmannsrett 30. november 2004 vart staten pålagd eit midlertidig forbod mot å innføra einerett for Norsk Tipping til drift av utbetalingsautomatar inntil ein rettskraftig dom ligg føre. Samtidig vart det lagt ned forbod mot å avslå søknader om vidare oppstillingsløyve utover 31. desember 2004 grunngitt med at staten vil innføra einerett. Avgjerda frå lagmannsretten inneber at innføringa av eineretten til Norsk Tipping må utsetjast, og tvingar fram ei midlertidig vidareføring av dagens uheldige automatregime ut 2005.

Ei slik forlenging er svært uheldig sett i lys av dei store problema som følgjer av automatdrifta slik ho er no. På kort sikt finst likevel ingen annan utveg. Departementet har i samråd med Regjeringa vurdert å innføra eit mellombels totalforbod mot gevinstautomatar fram til rettsleg avklaring av einerettsmodellen ligg føre. Av rettslege og praktiske grunnar vil eit mellombels totalforbod vanskeleg kunna gjennomførast i perioden fram til lagmannsrettens dom om einerettsspørsmålet er rettskraftig, m.a. fordi eit slikt forbod vil krevja ny handsaming i Stortinget og nytt lovverk. Dessutan vil det sannsynlegvis føra med seg ein illegal automatmarknad, slik ein såg i Sverige då dei hadde forbod.

Mellombels innstramming i reglane for noverande automatar er òg vurdert. Iverksetjing av slike endringar med omsyn til talet på automatar, plassering og funksjonsmåtar vil på grunn av nødvendig tid til utgreiing, høyring av forskriftsendringar og gjennomføring tidlegast kunna få verknad i 2006. Det har difor ikkje vore mogleg å setja i verk slike regelendringar før avgjerda frå lagmannsretten ligg føre. Eit hovudproblem med noverande automatar er den tekniske funksjonsmåten. Nye reglar for automatteknikken som gir godt vern for spelaren, vil vanskeleg kunna få verknad for noverande type automatar. Eg vonar difor at vi kan avvikla det eksisterande automatregimet frå kommande nyttår.

I påvente av dom frå lagmannsretten har departementet forlengt eksisterande oppstillingsløyve til 31. desember 2005. Iverksetjing av eineretten for Norsk Tipping til automatar ventar til dommen frå lagmannsretten ligg føre.

Eg vil likevel få lov til å streka under at Regjeringa tek dei som har speleproblem, på alvor. Den 19. april i år la Regjeringa fram sin handlingsplan mot pengespelproblem. Planen er utarbeidd på grunnlag av forslag frå Lotteritilsynet. I samsvar med føresetnadene for vedtaket i Stortinget av 17. juni 2003 har Regjeringa fastsett at inntil 0,5 pst. av overskottet til Norsk Tipping AS skal avsetjast til å finansiera tiltak for å styrkja forsking, førebygging og behandling. Dette vil for inneverande år utgjera om lag 12 mill. kr.

Interpellanten spurde om vi har sett på kva for kostnader det fører med seg at 50 000 i Noreg har speleproblem. Vi har ikkje klart for oss kva det eigentleg kostar samfunnet. Det er langt fleire i Noreg som har alkoholproblem. Vi forbyr likevel ikkje alkohol. Vi har mange slike samfunnsområde som vi òg må læra av, for å dempa problema. Dette er eitt av dei. Men ei full oversikt over kostnadene kan eg ikkje leggja fram i dag.

Handlingsplanen frå Regjeringa har eit heilskapleg perspektiv på spelemarknaden. Eg har den oppfatninga at dei tiltaka som er vedtekne, er sentrale for å få gode og effektive løysingar på problem knytte til spel med pengar. Planen er meint som eit «dynamisk dokument» – i den forstand at ny kunnskap skal kunna påverka val av tiltak og utforminga av desse. Det er lagt vekt på at der det er tenleg, skal tiltaka skje ved samarbeid på tvers av etatar og fagområde for å oppnå best mogleg effekt. Planen er delt opp i tre hovudmål:

• 1. Kunnskapsgrunnlaget om pengespel skal aukast.

• 2. Færre skal utvikla eit pengespelproblem.

• 3. Omfanget av skadar som har si årsak i pengespelproblem, skal reduserast.

I og med at eg seier at dette skal vera eit dynamisk dokument, kan vi i neste omgang sjølvsagt òg vurdera om vi bør ha ei åtvaring mot pengespel – som interpellanten spurde om – spesielt når det gjeld automatar, som er det store problemet for dei som er avhengige av dei.

Behandlingstilbodet til dei speleavhengige i Noreg har vore svært varierande i kvalitet, alt etter kvar i landet ein bur. Mange av tilboda har nærmast utelukkande blitt etablerte på initiativ frå enkeltmenneske som har engasjert seg i feltet. Regjeringa ynskjer med tiltaka i handlingsplanen å medverka til å auka kompetansen i behandlingsapparatet generelt, slik at omfanget av og kvaliteten på behandlingstilbodet ikkje skal vera avhengig av kvar ein bur i landet. Målsetjinga er at alle helseregionar innan 2008 skal ha personale som er kompetent til å avdekkja og behandla speleavhengige. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet har teke på seg ansvaret for å gjennomføra desse tiltaka. Det er vidare lagt opp til å vidareutvikla og stimulera lett tilgjengelege tilbod som er retta mot speleavhengige, såkalla lågterskeltilbod. I denne samanhengen har vi vedteke at Hjelpelinjen, som er ein kontakttelefon for speleavhengige og deira pårørande, skal vera eit permanent tilbod.

Kultur- og kyrkjedepartementet og Landbruks- og matdepartementet arbeider for tida òg med nye retningslinjer for marknadsføring av dei statleg åtte spela Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Dette arbeidet skjer i samarbeid med Forbrukarombodet. Retningslinjene vil bli vedtekne om kort tid. Hovudformålet med retningslinjene er å sikra at Norsk Tipping og Norsk Rikstoto i si marknadsføring ikkje medverkar til vrangførestellingar, og på ein forsvarleg måte kanaliserer spelelysta mot moderate speletilbod i kontrollerte former.

Den norske spelemarknaden er under press frå utanlandske speleselskap som ynskjer å etablera seg i den norske marknaden, som òg interpellanten var inne på. Den største utfordringa kjem frå utanlandske nettstader som tilbyr oddsspel og nettpoker. Det er ikkje lovleg å marknadsføra desse spela i Noreg, men det er ikkje forbode for norske borgarar å spela på utanlandske nettstader, då dette fell utafor norsk jurisdiksjon. Desse spela er ikkje underlagde norsk regulering og kan ofte vera utforma på ein slik måte at det medfører høg risiko for å bli avhengig.

Eg trur vi treng eit samla internasjonalt engasjement for å prøva å få bukt med dette. I Nederland kan dei ikkje forby folk å spela på nettet, og det kan heller ikkje dei andre landa. Vi må sjå på kva vi kan gjera saman, gjerne saman med dei andre landa i EU, for å prøva å motverka at desse skal gi eit tilbod òg til folk i Noreg.

Vi har ikkje godt talmateriale i høve til problemomfang knytt til internettspel. Førebels tyder tilbakemeldingane frå Hjelpelinjen på at automatmarknaden er den dominerande årsaksfaktoren til pengespelproblem i Noreg, men at problem knytte til utanlandske internettspel, særleg nettpoker, er i vekst.

Eg ser det slik at internettspela vil kunna føra til auka problemomfang i framtida. Eg vil følgja denne utviklinga nøye i tida framover. Regjeringa har vedteke at ein ikkje skal tillata interaktive spel på Internett i Noreg. Der vi sjølve har makta, har vi òg teke grep. Det er i samsvar med dette ikkje gitt forlengt løyve til Norske Spill og SMS.jackpot. Norsk Tipping og Norsk Rikstoto får distribuera eksisterande spel, som t.d. Lotto og fotballtipping via Internett, men heller ikkje dei får lov til å utvikla interaktive spel på nettet.

Eg meiner det er viktig at folk har kjennskap til dei negative sidene ved internettspel. Eg vil møta denne oppblomstringa av nye pengespeltilbod med informasjon om risikoen for negative ringverknader og oppfordra folk til å vera forsiktige i møte med desse spela.

Interpellanten stilte ganske mange spørsmål. Nokre har eg svart på i innlegget, men ikkje alle. Når det gjeld moralen til Røde Kors og til partia, trur eg partia må svara for seg sjølve. Eg veit at ein del av organisasjonane har følt det beklemmande å få pengar på denne måten. Det skjønner eg. Difor har dei som eit ledd i strategien sin ynskt at vi skal ha ei omlegging av automatmarknaden. Det er òg naturleg at dei politiske partia som får inntekter frå desse, er einige i den strategien, som Stortinget har slutta seg til.

Magnar Lund Bergo (SV) [12:22:52]:Statsråden drog en sammenligning med alkohol og sier at hun ikke vil forby alkohol. Jeg har heller ikke kommet med noe forslag om å forby spill. Men jeg vil tro at dersom alkoholforbruket i Norge på fem år hadde blitt firedoblet, som faktisk er realiteten når det gjelder spill, ville kanskje statsråden ha vurdert en del tiltak. Det har statsråden altså gjort, og det har hun fått vår støtte til.

Når jeg trekker opp en del nye momenter i dag, nye forslag til å gjøre noe med dette, vil jeg i den sammenheng be statsråden gjøre en vurdering f.eks. av nettgambling. Det er jo ikke slik at fordi det skal gjøres noe internasjonalt, er det ikke mulig å ta egne initiativ. Norge, og ikke minst den regjeringen som sitter nå, har tatt initiativ, f.eks. til å innføre en røykelov. Nå er ikke det et direkte overførbart eksempel, men det betyr at det er mulig å gå foran. Det er faktisk mulig å ta egne initiativ. Det er ingen som hindrer Norge i å gjøre det.

Det jeg stiller spørsmål om, er: Når de kan gjøre det i Nederland, og til og med USA og Australia gjør det – jeg har ikke sagt at vi skal innføre det – kan ikke vi også få noen betraktninger rundt det? Kan vi ikke få en runde på det? Jeg kan ikke skjønne hvorfor statsråden ikke kan være med på det.

Så til en annen ting – behandling og behandlingsplasser. Vi vet at det er vanskelig å få behandling for spilleavhengighet. Det er opprettet en telefon, som vi også støttet, og det er et kjempebra tilbud. Det viser hvor stort problemet er. Problemet er bare at det ikke er behandlingsplasser nok, at det er kø for å få behandling, og at det heller ikke er behandlingsplasser i alle landsdeler. Nå sier statsråden at det skal komme. For hver dag som går, vet vi at det blir nye spilleavhengige, ikke minst med det som er ute på nettet nå. Nettopp fordi det forslaget statsråden har fremmet tidligere, og som har fått vår støtte, ikke kan tre i kraft, er det behov for å sette i verk ekstra tiltak nå for å behandle spilleavhengighet, for at ikke flere skal rammes av de rettssakene som pågår.

Det statsråden gjør, er å heve terskelen for å få behandling. Den regjeringen vi har nå, har innført en egenbetaling på 1 585 kr i løpet av det siste året, noe som har resultert i at frafallet i spillegruppene har vært stort. Det er en egenandel her, og de slipper over det. Men resultatet kjenner vi. For de gruppene det her gjelder, som er mest sårbare, har det katastrofale konsekvenser.

Jeg må berømme John I. Alvheim, som tok opp dette spørsmålet med statsråd Gabrielsen i februar. Han fikk da et slags svar om at de var i en konkurransesituasjon med psykiatriske poliklinikker, og at det derfor var rimelig å kreve egenandeler. Vi må jo se på konsekvensene, hvordan det rammer, og ikke bare se på hva statsråden mener er rimelig.

Vi ønsker flere behandlingsplasser, og vi ønsker å fjerne egenandelen. Hvordan stiller statsråden seg til det?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:26:21]:Det er klart at det går an å få i stand eigne tiltak. Men eg synest nok òg, som interpellanten sa, at å bruka røykelova som eit eksempel – det er eit godt eksempel på eit godt tiltak, men ein kan ikkje gå inn på nettet og få røyka på restaurant i utlandet, for å seia det slik – ikkje var det beste eksempelet ein kunne brukt.

Eg har ingenting imot å henta informasjon, korkje frå Nederland eller frå USA, for å sjå korleis dei klarar det. Så vi kan komma tilbake og sjå på kva dei klarar å få til, i forhold til bl.a. nettpoker og spel på nettet. For er det noko vi kan læra av dei, slik at vi kan avgrensa tilgangen her i Noreg, er det veldig bra. Eg kan lova interpellanten at vi skal innhenta informasjon og gi den informasjonen på eigna måte til Stortinget, om det er interesse for det.

Den handlingsplanen som vi har vedteke, skal utvikla seg i takt med behova, og som eg nemnde i mitt svar, skal vi ha eit tilbod i alle fylke i landet innan år 2008. Så handlingsplanen er dynamisk, og handlingsplanen kan reviderast heile vegen. Han kan gjerast betre, og han kan tilførast meir ressursar etter kvart som ein ser at det er behov for det.

Når det gjeld det som går på eigendelar, har eg forståing for det interpellanten seier. Samtidig er det eingong slik at dei som har bruk for samfunnet sine helsetenester, må i stor grad betala eigendelar. Å skilja ut nokre område som ikkje skal gjera det, mens andre skal gjera det, er eg ikkje sikker på er så veldig heldig. Eg ser då bort frå det som går på innlegging på sjukehus, som har ei anna form for eigendelspolitikk i botnen. Så eg har forståing for at helseministeren svarte at dei skal behandlast på same måten.

Til det med fordobling av omsetninga og samanlikninga med alkoholforbruket: Det er klart at vi har sett ei mangedobling, ikkje frå 7 til 26 milliardar kr frå 2001 til 2004, men frå 9 til 26 milliardar kr frå 2001 til 2004. Organisasjonane har sagt seg villige til ein reduksjon i tilførselen av midlar i høve til det dei ville fått med 9 milliardar i omsetning. Dei har godteke å gå ned på eit nivå på 6–7 milliardar kr. Eg er glad for at organisasjonane har gitt oss støtte i dette arbeidet. For om vi ikkje hadde gjort noko, hadde dei fått veldig store inntekter i åra som kjem, og dei ser sjølvsagt òg på pengane dei taper. Eg synest den støtta vi har hatt frå organisasjonane, har vore ei god moralsk støtte, som viser at dei òg vil ta eit tap for å berga menneske. Det er bra at dei gjer det.

Så skal eg lova å komma tilbake til Stortinget med ei oppfølging av handlingsplanen. Eg skal som sagt også komma tilbake med innspel i forhold til det som føregår i dei andre landa som har det forbodet som interpellanten påstår at dei har fått til.

Trond Giske (A) [12:29:49]: Det er en viktig sak interpellanten tar opp. Ulike spill er til glede for mange i Norge. Det er ikke få som sitter og ser på Lotto-trekningen, som følger med på fotballrunden, eller som putter noen kroner på en automat når de kommer forbi en. De er stort sett til glede og stort sett også til stor berikelse for mange organisasjoner, idrettslag og de store sammenslutningene som driver med humanitært arbeid og andre typer virksomhet som er nyttige for samfunnet.

De gir inntekter, store inntekter, og her er det helt avgjørende at vi klarer å holde spilleinntektene på norske hender, særlig i forhold til Lotto og fotballtippingen. Vi ser hvordan store internasjonale aktører også prøver seg på det norske markedet, aktører som overhodet ikke har noen deling med veldedige organisasjoner. Vi har et reklameforbud som vi bør opprettholde. Vi bør også så langt som mulig se på nettspillene, på betalingsordninger osv., om det finnes måter som kan beskytte våre spill, og kanalisere de pengene som skal brukes på spill, inn i systemer hvor frivillige organisasjoner nyter godt av dem.

Men så er det slik at i likhet med alkohol, som også kan være til glede i noen tilfeller, blir det store problemer for enkelte. Det er enkelte som ikke klarer å styre sin spilling, særlig på automater, med tragiske følger både for dem selv, for familien og for privatøkonomien, og dette skaper sosiale problemer. Derfor er det viktig å ha et regelverk.

Vi støtter Regjeringens omlegging til at Norsk Tipping skal ta over spillemarkedet også når det gjelder automater, og vel å merke ikke fordi, som det hevdes av enkelte, vi skal kontrollere pengestrømmene eller få mer overskudd – det kunne vi lett ha fått til også for de private aktørene – men fordi vi ønsker å ha direkte innflytelse og kontroll med hva slags type spill som brukes, hvor mange spill som settes ut, slik at vi lett kan gripe inn dersom det er noe som vi mener er uheldig. Vi ønsker offentlig styring. Det er motivet, ikke pengene. Derfor mener jeg også at det ikke skulle være grunnlag for noen EØS- og ESA-inngripen i den typen virkemiddel.

Det er selvsagt også viktig å ha hjelp og støtte til dem som likevel får problemer. Det er bra at statsråden varslet at man ønsker å ha et behandlingstilbud opp å gå i alle fylker innen forholdsvis rimelig tid. Det er slik at jo tidligere man kommer inn og får gitt hjelp, jo færre kommer ut i økonomiske problemer og får den type følger.

Så er det et siste, lite problem – det er ikke lite – som jeg håper statsråden kan rydde opp i, og jeg håper at hun mot slutten av interpellasjonsdebatten gjør det. Det gjelder automatene på norske skip som går i utenlandstrafikk. Her vil det norske regelverket gjelde, med ganske dramatiske konsekvenser for inntekten til disse båtene. Konsekvensen av det kan bli at man flagger ut istedenfor å redusere spillevirksomheten. Derfor mener vi fra Arbeiderpartiets side at man må finne gode løsninger for disse skipene, slik at ikke resultatet blir akkurat like mye spilling, men at båtene får andre flagg enn det norske.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Karin S. Woldseth (FrP) [12:33:12]: «That was an interesting «vending»» – for å si det slik. Representanten Giske stod her nå og nærmest foreslo det samme som vi fremmet i et forslag i forbindelse med at vi innførte monopol. Da stemte Arbeiderpartiet nei. Nå har de vel sett at det kanskje er bedre å fremme dette forslaget selv. Så populister er vi alle i disse valgkamptider.

Representanten Bergo sier i sin interpellasjon følgende:

«I påvente av en dom i lagmannsretten har kulturministeren utsatt innføringen av monopolet på drift av spilleautomater til 31. desember 2005. Samtidig ser vi at flere mennesker får spilleproblemer. Markedsføringen gir urealistiske forventninger, og tapsproblemer forties».

Ja, det kan hende han har rett. Men det kan også hende at han ikke har rett. Han slår om seg med tall som han ikke dokumenterer overhodet. Jeg har stor forståelse for bekymringen, og det er helt relevant å ta opp problemstillingen som interpellanten har i denne interpellasjonen, men jeg synes det blir på veldig sviktende grunnlag når man ikke kan dokumentere tallene.

Da vi behandlet lotteriloven, fremmet Fremskrittspartiet og SV et forslag om å bruke ikke en halv, men faktisk en hel prosent av inntektene på spill til forskning og behandling av spilleavhengige. Det fikk ikke flertall, dessverre. Hvis det hadde fått flertall, hadde man kanskje hatt mer midler. Man hadde kanskje sluppet å innføre egenandeler på behandling av spilleavhengige. Man kunne kanskje ha igangsatt forskere til å legge fram statistikker for å få reelle tall på bordet. Jeg synes det blir noe søkt når man krever egenandeler på behandling av mennesker som har spilt seg fra gård og grunn. Det blir nærmest å ta fra dem som ikke har noe.

Det bør uten tvil forskes mer på dette feltet, for selv om representanten Bergo sier at det nok finnes tilstrekkelig dokumentasjon, er spillemarkedet i likhet med alt annet i en rivende utvikling. Ulike nye spill dukker opp, riktignok uten klingende mynt, men tause spill på Internett blir man åpenbart også avhengig av.

Ja, vi skal ha et tilbud for de spilleavhengige, og vi skal og bør styrke forskningen på dette feltet. Men jeg er langt fra sikker på at forbud er veien å gå, verken når det gjelder automater, eller ved innføring av monopol for automater. Jeg tror heller ikke på noe forbud, at noen skal kunne gå inn og stoppe pengetransaksjonene på min konto i banken.

Oddny Omdal (KrF) [12:36:38]: Det er nok mange spill som kan gi spilleavhengighet, men jeg vil konsentrere mitt innlegg om spilleautomater.

Det norske gevinstautomatmarkedet har over en lengre periode utviklet seg uten tilstrekkelig offentlig regulering og kontroll. Det var helt nødvendig å gjøre noe da Stortinget i 2003 sluttet seg til Regjeringens forslag om å gi Norsk Tipping enerett til å drive automater fra 1. januar 2006. Bakgrunnen for vedtaket var bl.a. at gevinstautomater vi nå har, i økende grad skaper problemer med spilleavhengighet.

Behandlingsinstitusjonene for spilleavhengighet melder om en meget sterk økning av antall personer som har alvorlige problemer med å håndtere sin spilleatferd. Denne uheldige utviklingen samsvarer med utviklingen i automatomsetningen. Fra 2001-2003 økte omsetningen fra gevinstautomater fra 8,9 milliarder kr via 15 milliarder kr i 2002 til 22,7 milliarder kr. Ferske tall viser at omsetningen har økt til 26,3 milliarder kr i 2004. Det er mange frivillige lag og organisasjoner som er svært opptatt av hva som skjer med dagens gevinstautomater. I 2004 omsatte automatene for 26 milliarder kr. Etter gevinstutbetaling ble overskuddet ca. 5 milliarder kr til fordeling mellom frivillige organisasjoner, de private operatørene og lokaleinnehaverne. Av dette fikk organisasjonene ca. 2 milliarder kr.

Det er ingen tvil om at dagens automatdrift fører til store problemer for dem som blir avhengige. 80-90 pst. av dem som ringer hjelpetelefonen for spilleavhengighet, har spørsmål om og problemer med automatene. En regner med at ca. 50 000 personer har spilleproblemer i dag. At dette er et stort problem, viser en spørreundersøkelse som er gjort av Norsk Tipping og Norstat i mai, som viser at 80 pst. av de spurte mener at automatene har litt eller svært negativ konsekvens for samfunnet. 38 pst. svarte at de kjente noen som visste eller trodde at de var spilleavhengige. 75 pst. var helt eller delvis enig i at pengespill bør drives under streng statlig kontroll. Utviklingen de siste årene støtter sterkt opp under de vedtak regjering og storting har gjort.

Jeg vil også vise til at Regjeringen har tatt problematikken for spilleavhengige på alvor. Det er nå lagt fram en handlingsplan mot spilleavhengighet. Det norske pengespillmarkedet vil bli overvåket på en helt annen måte enn før med hensyn til de mekanismer som kan føre til uheldig spilleatferd. Det første grepet, som allerede er tatt, og som snart vil bli vedtatt, er retningslinjer for markedsføring av de statlig kontrollerte pengespillene. Disse må holdes på en samfunnsmessig forsvarlig måte.

Den beste måten å sikre at pengespill i Norge avholdes og utvikler seg på en tilfredsstillende måte på, er at det blir tatt hensyn til de spilleavhengige framfor næringsinteresser. Myndighetene trenger mulighet til å foreta raske revideringer ved behov. Jeg mener vi må kjempe videre for å få gjennomført det store grepet mot spilleautomatene. Bare på denne måten kan vi få kontroll som vil vare over tid.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:40:31]: Jeg er glad for denne interpellasjonen, fordi det er viktig å holde dette temaet varmt, ikke minst av hensyn til opinionen og av hensyn til de ulike aktørene på spillemarkedet i dag. Det er ikke til å komme fra at det har skjedd en kolossal utvikling fra jeg ble konfrontert med disse problemene første gang i forrige stortingsperiode, og fram til i dag.

Jeg synes det er interessant å se at også Fremskrittspartiet nå erkjenner at spilleproblematikken i Norge virkelig er et punkt som det er viktig å gripe fatt i. Jeg husker meget godt fra tidligere debatter her i Stortinget da representanten Simonsen representerte Fremskrittspartiet, at man benektet de tallene som ble lagt fram som antydet et begynnende spilleavhengighetsproblem i Norge. Jeg synes det er fint at man kan stå sammen om den erkjennelsen, fordi det betyr at man også må stå sammen om å finne fram til løsninger.

Jeg mener at i denne sammenhengen har statsråden vist både handlekraft, vilje og evne til å finne fram til løsninger. Riktignok har man ikke gått det siste skrittet. Man har tatt ett skritt på veien, men foreløpig har det stoppet opp. Men det må jo være i alles interesse at dette bringes videre.

Det har selvfølgelig vært en debatt om de midlene som de frivillige organisasjonene, humanitære organisasjoner osv. skulle få som utbytte. Det har vært kjempeaksjoner mot oss stortingsrepresentanter. Det er ingen av oss som har unngått henvendelser fra gode mennesker i våre egne hjemfylker. Her har de sagt at de får midler til musikkorps og til det ene og det andre gode formålet, midler som de nå er redde for at de mister.

Det var derfor jeg innledningsvis begynte med å si at jeg synes det er bra med denne interpellasjonen, fordi den holder varm en side ved dette som vi må bevisstgjøres på alle sammen – ikke bare vi som sitter på Stortinget, men rundt omkring i samfunnet for øvrig. Her er det sider ved noe som vi ser på som en dagligdags ting, som kan ha negative konsekvenser, og som vi av den grunn er nødt til å gjøre noe med, ikke for å frata mennesker gleder, men for å følge opp i forhold til avhengighetsskapende maskiner, i dette tilfellet.

Jeg ønsker statsråden lykke til videre, og jeg synes også det er grunn til å ønske interpellanten lykke til videre med dette arbeidet, som er viktig.

Magnar Lund Bergo (SV) [12:43:49]:Først en liten tur innom representanten Woldseth og tall: Det finnes faktisk ganske mye forskning. At Woldseth ikke kjenner til forskningen, kan ikke jeg ta ansvar for. Jeg tror kanskje at den forskningen som skulle kunne overbevise representanten Woldseth og Fremskrittspartiet i disse spørsmålene, finnes ikke. Det er helt korrekt, som Marthinsen sier, at det ikke er så lenge siden Fremskrittspartiet fra denne talerstolen kalte spilleavhengighet «det såkalte problemet».

Om røykeloven var et dårlig eksempel – ja, i farten fant jeg ikke på noe bedre. Men det jeg prøvde å vise med det, var at det går an å være selvstendig i Norge, det går an å ta selvstendige initiativ.

Når det gjelder egenandeler – i og med at det ikke er mulig å få gjort noe med den situasjonen som er nå – håper jeg at statsråden også har lagt merke til at vi ikke har krevd noen inngripen i prosessen eller i spillemarkedet. Vi er svært fornøyd med det arbeidet statsråden gjør. Hun har hatt vår støtte hele veien. Vi krever ingen strakstiltak nå. Men jeg må også si at dersom det nå skulle vise seg at det blir flere rettssaker, at dette vil dra ut i tid, må vi nok vurdere om vi skal gjøre noe, men det regner jeg med at statsråden også vil finne ut av. Men vi er i en ekstraordinær situasjon der pengene strømmer inn i kassa, også til staten, for vi har vedtatt at vi skal bruke 0,5 pst. av det som kommer inn, nettopp til tiltak. Da synes jeg det er meningsløst å innføre en egenandel, fordi det rammer de aller svakeste, også av de spilleavhengige. Det er de som ikke klarer dette. Vi vet at dette bare vil forsterke problemet: De får ikke behandling, og det betyr at de fortsetter å spille. Og som jeg har sagt før i dag, det rammer jo ikke bare dem selv, det rammer familie, barn og lokalsamfunn. I en ekstraordinær situasjon, i påvente av rettssaken, må det også være mulig å foreta en ekstraordinær bevilgning slik at man slipper egenandel på den typen behandling. Jeg ber statsråden ta med seg det en runde til.

Så vil jeg gi ros til statsråden. I denne perioden har statsråden vært lydhør og har bidratt. Og som også representanten Marthinsen sa: Det har skjedd en holdningsendring i Norge i løpet av de siste fire år. Vi har gitt vårt bidrag, men jeg roser statsråden for å ha bidratt til det samme.

Pengespill er fattigmannsskatt. Lavinntektsfamilier bruker åtte ganger større del av inntekten sin på det enn de som er bemidlet. Statsråden har ikke kommentert det som det er mulig å gjøre noe med, nemlig markedsføring og reklame, der statsråden sitter i en god posisjon i forhold til den største reklamebrukeren i Norge, nemlig Norsk Tipping. Jeg har ikke fått noen kommentar med hensyn til hvorfor setningen om at det ikke skal fokuseres på de store gevinstene, ble tatt ut av Lotteritilsynets handlingsplan. Reklame kan vi gjøre noe med: mindre reklame, mer nøkternhet og mer forbrukeropplysning.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:47:25]: Eg må jo seia at det er litt artig å vera i Stortinget og ha ein så fredeleg og god debatt som den vi har hatt i dag, der alle er så einige som vi er, i alle fall nesten alle. Eg reknar med at temperaturen stig fram mot laurdagen, men då får vi heller ta ein ny debatt på andre område.

Fyrst eit svar til representanten Giske når det gjeld automatar på norske skip: Det vi skal vera klar over, er jo at dei norske skipa som har automatar, får store inntekter. Desse inntektene går jo berre tilbake til reiarlaga. Dei går ikkje til samfunnsnyttig arbeid i det heile teke. Det er jo heilt meiningslaust, for vi seier jo at pengespel er forbode i Noreg, men at det er lovleg dersom inntektene går til samfunnsnyttig arbeid. Då tenkjer vi på kultur, vi tenkjer på idrett, og vi tenkjer på alt dette som vi kjenner så godt. Eg må få seia det slik: Eg synest ikkje at det å hjelpa reiarane er eit samfunnsnyttig arbeid. Dei pleier å ha gode nok inntekter likevel. At dei truar med utflagging, synest eg ikkje at vi skal bita på. Dette må vi rydda opp i. Inntektene frå desse automatane skal gå til samfunnsnyttig arbeid, og vi definerer ikkje reiarverksemd innafor den kategorien. Det reknar eg med at heller ikkje Arbeidarpartiet gjer.

Så har eg lyst til å takka interpellanten for initiativet. Eg trur det er viktig å halda saka varm. Vi skal snart ha saka opp i Borgarting lagmannsrett. Ho begynner på måndag. Det er ei spennande tid vi går i møte, det gjeld om vi som nasjon skal kunna få lov til å ha vår eigen nasjonale politikk på dette området, og om det norske rettsvesenet gir oss lov til å ha det.

Eg har heile tida hatt god kontakt med fleirtalet på Stortinget når det gjeld denne saka, og det takkar eg for. Det reknar eg òg med at vi kjem til å ha vidare. Vi treng å stå saman, for vi veit at det er store økonomiske makter som står mot oss. Dei bruker mykje pengar både på advokatar og andre ting for å motarbeida dei vedtaka som Stortinget har gjort. Men vi vil sjølvsagt òg vurdera kva vi skal gjera dersom dette dreg ut i tid endå ein gong. Det er eit ansvar som departementet tek på seg, og som eg tek verkeleg på alvor. Eg tek òg med meg dei signala som går på dette med eigendel.

Så er det mange som har vore inne på at det har vore ei haldningsendring blant folk dei siste fire åra. Eg må få lov til å minna om at Regjeringa faktisk meinte nesten det same for fire år sida. Vi ville gjera nokre grep då, men Stortinget var ikkje med oss, som dei heldigvis har blitt no. Men ei fordobling av problema på spelemarknaden har jo vore med på å endra haldningane. Vi jobbar vidare med det som går på marknadsføring. Det sa eg òg i innlegget mitt, så dersom interpellanten les referatet, vil han sjå at eg seier at vi skal komma tilbake til det som går på marknadsføring og reklame. Vi jobbar med det, og så får vi vurdera innspel i forhold til åtvaringar. Det er dei som synest vi bør komma med åtvaringar på speleautomatane, slik som vi har på røykpakka. Dette skal vi vurdera, og så kjem vi tilbake til den planen når vi er ferdige med han.

Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed avsluttet.