Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:41:21]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«I forbindelse med behandlingen av ny straffelov var komiteen opptatt av utilregnelige som har begått alvorlig kriminalitet. Det ble i denne sammenheng vist til RIBO Attføringssenter i Saltdal. Komiteen fremmet også et enstemmig forslag om avtaler vedrørende gjennomføring av tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern og § 12-soning i straffegjennomføringsloven.

Hva vil statsråden gjøre for å følge opp Stortingets ønske og henvisning til bl.a. RIBO Attføringssenter og den kompetanse de besitter?»

Statsråd Odd Einar Dørum [11:41:51]: Straffeloven slår fast at personer som er vurdert som utilregnelige, ikke skal idømmes fengselsstraff.

Ved en endring i straffeloven som trådte i kraft 1. januar 2002, ble det innført tre nye særreaksjonsformer:

• dom til forvaring

• overføring til tvungent psykisk helsevern for psykotiske lovbrytere

• dom til tvungen omsorg for utilregnelige psykisk utviklingshemmede

Særreaksjonen forvaring kan idømmes personer som har begått alvorlig kriminalitet, og som vurderes som til-regnelige, jf. straffeloven § 39 c. Forvaringsdømte som har særlige omsorgsbehov, kan prøveløslates til kommunale omsorgstiltak. I hovedsak vil det være aktuelt å etablere tiltak i hjemkommunen, men i tilfeller der dette ikke er mulig, kan det etableres tiltak i en annen kommune eller på en institusjon. Hvilken kommune eller institusjon det i så fall kan være aktuelt å nytte, vurderes konkret i den enkelte sak ut fra domfeltes behov.

Dømming til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg er aktuelt for lovbrytere som på gjerningstiden var psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy grad, og følgelig straffrie etter straffeloven § 44.

Lovbrytere som dømmes til tvungent psykisk helsevern, blir omfattet av bestemmelsene i psykisk helsevernloven. Så lenge vedkommende skal være tilbakeholdt med tvang, må dette være i en institusjon som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Dette betyr bl.a. at institusjonen må være bemannet med kvalifisert personell samt ha en materiell standard som er forsvarlig for tvungent psykisk helsevern.

Når det gjelder dømming til tvungen omsorg, skal denne særreaksjonen utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det, og sikkerhetshensyn ikke taler imot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten. En slik avtale som dette vil også kunne inngås med ulike attføringsinstitusjoner dersom fagenheten finner dette faglig forsvarlig.

Det er det ordinære helsevesenet som har ansvar for behandling av innsatte i fengsel. For domfelte som er idømt fengselsstraff, kan straffen i henhold til straffegjennomføringsloven § 12 i særlige tilfeller gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon. Eksempler på slike institusjoner er behandlingskollektiver, sykehjem, ettervernshjem eller lignende. Det forutsettes at opplegget er sikkerhetsmessig forsvarlig, og at det ikke er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.

Ved dømming til tvungen omsorg, forvaringsdom eller fengselsstraff gjøres det i enkelte tilfeller avtaler med institusjoner. Avtalene gjøres ut fra den enkeltes spesielle behov og en grundig faglig vurdering av behandlingstilbudet. Jeg vil bl.a. i dialog med helsemyndighetene følge opp Stortingets anmodning. I slike tilfeller kan RIBO Attføringssenter og andre institusjoner med spesialkompetanse være et viktig supplement til statlige institusjoner.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:44:21]: Jeg vil først takke justisministeren for et godt svar.

Det er vel slik at mangfoldet blant de kriminelle er like stort som mangfoldet i denne salen på mange måter. Det betyr også at vi har behov for å fokusere på samfunnets behov for sikkerhet. Det betyr at man må ha en stor bredde i antall tiltak som kan iverksettes bl.a. for å sikre samfunnet. Det som vi her er inne på, er et grenseland mellom justis- og helsesektoren som nok gjør at man kan få utfordringer faglig, men kanskje også organisatorisk. Jeg vet at justisministeren er opptatt av at grensene ikke skal være så markante, men at det skal gis en mulighet mellom de ulike faginstansene. Derfor ønsker jeg å høre om justisministeren har noen spesielle tanker om det er slik at finansieringsordningen i dag for denne type straffegjennomføring og § 12 er klar, i og med at det ligger en uklarhet der som justisministeren ser for seg at man må jobbe videre med for å finne gode løsninger på.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:45:19]: Representanten resonnerer omkring hvordan vi skal få til et godt forvaltningssamarbeid, noe jeg også har funnet grunn til å omtale spesielt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er et område hvor representanten har utvist et prisverdig engasjement. De beste grunner for at det søkes løsning innenfor helsevesenet for utilregnelige, vil gjelde når de klart begår samfunnsskade, men ikke farlig kriminalitet. Og skal man gå inn på dette, må man føre den dialogen som jeg har skissert, med Helsedepartementet. Vi fører nå en slik dialog med Helsedepartementet og andre berørte, og da er spørsmålet om det kan etableres ordninger for utilregnelige som begår en slik kriminalitet. § 12 er jo rammen for det, og poenget er rett og slett å sørge for at vi ikke får gråsoner, men at vi får det slik at gode, operative folk innenfor helsesystemet, innenfor helseforetak og innenfor kriminalomsorgen kan skape samarbeidssituasjoner. Jeg har selv vært i en rekke slike praktiske situasjoner. Jeg kan forsikre representanten at jeg legger trykk på for at vi skal få til slike forvaltningsavtaler.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:46:26]: Jeg takker for nytt svar. Det er vel ikke tvil om det som justisministeren er inne på, at det tidvis kan være vanskelig å finne gode løsninger ut fra at man har et regelverk som legger føringer, og at man også skal ivareta rettssikkerheten til folk som er strafferettslig utilregnelige. Det betyr vel at kunnskap og innsikt er avgjørende i forhold til å velge de rette løsningene.

Nå var justisministeren inne på en annen ting, nemlig revidert nasjonalbudsjett, og fra 2001 har justiskomiteen fokusert bl.a. på muligheten av å bygge et nytt fengsel i Indre Salten, og det er også omtalt i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Siden det eventuelt blir lokalisert forholdsvis nært RIBO Attføringssenter i Saltdal, vil jeg spørre: Ser justisministeren for seg at man her kan få en felles gevinst ut av slik nyetablering, som kan gagne ikke bare dem som skal sone ordinært, men også dem som har behov for spesielt tilrettelagt straffegjennomføring?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:47:18]: Jeg kan bekrefte, som representanten og jeg lenge har ønsket, at det i revidert nasjonalbudsjett er lagt opp til prosjekteringsmidler for et nytt fengsel med 100–125 plasser i Indre Salten, og da innenfor husleiefinansieringsordningen til Statsbygg. Vi har også sagt, som representanten er kjent med, at dette bør vi se i sammenheng med Bodø fengsel. Vi gjør jo faktisk en del spennende ting i dette området nå. Vi har f.eks. en ordning der vi prøver å fange opp ungdom før de risikerer å snuble borti kriminalitet, fordi vi bl.a. i Bodø og området rundt har et veldig godt og åpent forhold mellom barnevern, politi og andre gode krefter. Jeg ser det slik at etablerer man en faginstitusjon i et område, så bør man også i forhold til faginstitusjonen skape praktiske samarbeidsordninger. Jeg vil ikke forskuttere noe i forhold til Salten, men vi har f.eks. en forvaltningssamarbeidsavtale mellom Trondheim fengsel og Trondheim kommune. Slike avtaler som skal bygge bro og sørge for at praktikere møter praktikere, er mitt ideal, og representanten har nå på en kyndig og grei måte tegnet Salten-landskapet klart og tydelig for landets justisminister.