Stortinget - Møte onsdag den 18. mai 2005 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 12
Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Den alvorlige ulykken ved atomgjenvinningsanlegget i Sellafield har skapt bekymring også i Norge, fordi eventuelle utslipp til havet kan få konsekvenser også for oss. I 1994 startet britene i hemmelighet med å slippe store mengder technetium 99, et radioaktivt stoff, direkte ut i havet, og allerede i 1996 kunne vi måle forhøyede verdier langs norskekysten.
Hvorfor har ikke Regjeringen sørget for at det foreligger avtale om varsling når det skjer utslipp av radioaktive stoffer fra Sellafield-anlegget?»
Statsråd Knut Arild Hareide: Ein avtale mellom Noreg og Storbritannia om tidleg varsling av atomulukker og utveksling av informasjon som gjeld drift og leiing av kjernefysiske anlegg, blei vedteken i 1987. Avtalen gjeld ulukker som medfører utslepp av radioaktive stoff som kan ha følgjer for den andre parten når det gjeld sikring eller radiologiske konsekvensar. Avtalen gjeld òg varsling av viktige endringar i kjernefysiske anlegg.
Den britiske miljøvernministeren, Elliot Morley, har opplyst meg om at lekkasjen frå reprosesseringsanlegget Thorp i Sellafield 18. april ikkje har medført fare for utslepp til miljøet eller auka stråledosar til menneske. Frå britisk hald blir det derfor hevda at lekkasjen ikkje er omfatta av varslingsavtalen.
Eg har jamvel fått lovnader om at varslingsrutinane no vil bli skjerpa, slik at Noreg i framtida òg raskt vil bli varsla om slike uhell som ikkje fører til utslepp til miljøet.
Eg vil be Statens Strålevern vurdera om det òg trengst ei omgjering av den varslingsavtalen Noreg har med Storbritannia, slik at det blir klart at ho òg femnar om slike hendingar.
Asmund Kristoffersen (A): Takk for svaret. Jeg synes det er meget tilfredsstillende å høre at en tar en gjennomgang av den avtalen som faktisk er der, men som tydeligvis ikke fungerer godt nok. Det tror jeg det er sterkt behov for å gjøre. Jeg har veldig lenge vært bekymret for de utslippene vi har sett av technetium 99. Ministeren kjenner godt til at det har vært et engasjement både fra min og mange andres side som førte til at utslippene opphørte. Men nettopp i lys av at et slikt utslipp bevisst kunne skje, stiller jeg dette spørsmålet. Er det slik at på tross av en avtale tar ikke britiske myndigheter dette alvorlig? For det utslippet vi har sett gjennom mange år, har påført oss radioaktivitet langs kysten vår i sjø og bunndyr og tang og tare. Er det slik at ved et utslipp vil norske myndigheter få hurtig melding?
Statsråd Knut Arild Hareide: Eg er kjend med det engasjementet representanten Kristoffersen har hatt knytt til Sellafield. Eg vil derfor nytta høvet til å minna om at når det gjeld utsleppa av technetium 99 frå Sellafield, blir dei no reinsa, slik norske styresmakter har kravd, så når det gjeld technetium 99-delen, ser me no ein tilfredsstillande prosess. Den lekkasjen som det no gjaldt, var frå den andre delen av anlegget i Sellafield, som er knytt til atombrensel. Der er me no lova betre varsling. Det kunne den britiske ministeren sjølv informera meg om, at dei ønskte å få til ei betre varsling. Det synest eg er veldig positivt. Men eg har òg altså bede Statens Strålevern om å gjera ein gjennomgang for å vurdera om varslingsavtalen mellom Noreg og Storbritannia bør forbetrast.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg synes det er godt å høre at det er på gang, men jeg har vært vedvarende skeptisk med hensyn til om britiske myndigheter faktisk tar denne avtalen på alvor. Det er neppe tvil om at uten det presset som har vært fra mange lands regjeringer, parlamentarikere og interesseorganisasjoner, ikke minst Bellona i Norge, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg merket meg også i innspurten i fjor vår at EU-kommisjonen påla britiske myndigheter, eller Sellafield-anlegget, å rapportere halvårlig om hvilke sikkerhetstiltak som ble satt i verk, og framgangen når det gjaldt disse. Jeg lurer da på om den norske regjeringen har noen kontakt med EU-myndighetene på dette området for å forsikre seg om at britiske myndigheter faktisk følger opp det de er forpliktet til å følge opp.
Statsråd Knut Arild Hareide: Det er kjent at det ikkje berre er norske styresmakter som har reagert på den mangelen på informasjon som har vore i denne saka. Vi veit at EU-kommissæren innanfor energifeltet har reagert på dette, og vi veit òg at tyske styresmakter har gjort det. Det er ein dialog òg utover, og eg trur det er viktig at me står fleire i lag i presset mot britiske styresmakter i denne saka. Vi har vunne ein viktig siger gjennom technetium 99-delen, men eg synest denne ulukka viser miljørisikoen ved anlegget i Sellafield, og det har mykje å seia miljøpolitisk for Noreg. Eg vil derfor halda oppe det presset som me har i dag mot britiske styresmakter.
Presidenten: Med det er siste ord sagt i dagens spørretime.