Arne Sortevik (FrP) [11:16:22]: Mitt spørsmål lyder slik:

«Ansvar for tilsyn med grunnskoler og videregående skoler er lagt til utdanningsavdelingene ved de ulike fylkesmannskontorene. Tilsyn ved offentlige skoler gjennomføres ved besøk i kommuner og fylkeskommuner og således ikke på den enkelte skole. Det innebærer at ansatte, elever og foreldre ikke kontaktes eller «høres» i forbindelse med tilsynsarbeidet, og at tilsyn ikke brukes som kvalitetspådriver for den enkelte skole.

Hva vil statsråden gjøre for å forbedre kvaliteten i tilsynsarbeidet ved norske skoler?»

Statsråd Kristin Clemet [11:16:58]: Utdannings- og forskningsdepartementet har ansvaret for at det føres tilsyn med bl.a. offentlig grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Denne myndigheten og oppgaven er delegert til fylkesmennene.

Det er skoleeieren, som den ansvarlige for opplæringen, som er gjenstand for tilsyn. Dette innebærer at staten ved Fylkesmannen formelt sett forholder seg til kommuner og fylkeskommuner når det skal gjennomføres tilsyn etter opplæringsloven. Tilsyn kan imidlertid gjennomføres på mange forskjellige måter. Tilsyn kan skje ved at tilsynsmyndighetene kun møter sentraladministrasjonen i den enkelte kommune eller fylkeskommune, men tilsyn kan også gjennomføres ved besøk på enkeltskoler og ved hjelp av spørreskjema. Hvordan tilsynet kan utføres mest mulig hensiktsmessig, vil bero på hva som er grunnen til at tilsynet gjennomføres, og hvilke bestemmelser i regelverket det føres tilsyn med, f.eks. om det er retten til et godt fysisk og psykososialt miljø, retten til gratis grunnskoleopplæring eller kravet om innhenting av politiattest.

Jeg har gått igjennom noen av de tilsynsrapportene som fylkesmennene har lagt ut på sine hjemmesider på Internett. Mitt inntrykk er at ansatte, elever og foreldre blir hørt i forbindelse med tilsyn når det er hensiktsmessig. Det er lett å finne konkrete eksempler på det.

Den større lokale handlefriheten som det nå generelt legges opp til, krever et velfungerende tilsynsapparat. Departementet har derfor i flere stortingsdokumenter signalisert at det ønsker å forbedre tilsynet. Tilsynsmyndigheten skal særlig føre tilsyn med at rettighetene til enkeltindivider oppfylles, og at skoleeieren oppfyller sine forpliktelser etter regelverket. I denne sammenhengen er god dialog mellom tilsynsmyndigheten og skoleeieren viktig. Det samme gjelder eventuelle andre impliserte.

Av tildelingsbrevet til fylkesmennene for både 2004 og 2005 fremgår det at tilsyn og tilsynsrelaterte saker bør utgjøre hovedtyngden av oppgaveporteføljen på opplæringsområdet. Erfaringer har vist at innholdet i og metodikken for tilsyn på opplæringsområdet har vært ulik. Utdannings- og forskningsdepartementet har derfor i sitt tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet gitt direktoratet i oppgave å sørge for å utvikle og systematisere innholdet i og metodikken for tilsyn, slik at tilsynet blir mer enhetlig utført i fylkene. Videre skal direktoratet i løpet av 2005 bl.a. samle informasjon fra fylkesmennene om resultatene av tilsynsvirksomheten og vurdere erfaringene som er høstet, herunder også vurdere både omfanget og effekten av tilsynet som er gjennomført på de områdene som er prioritert fra sentralt hold.

Blant annet på denne bakgrunn har Utdanningsdirektoratet nedsatt prosjektet «Utvikling av felles faglig grunnlag og mer enhetlig tjenesteprofil ved fylkesmannens utdanningsavdelinger». En av arbeidsgruppene i prosjektet har fått i mandat å foreslå tiltak for å utvikle og implementere en felles arbeidsmetodikk og felles rutiner og verktøy for det regionale leddets tilsynsfunksjon og samhandling med skoleeier samt sikre nødvendig kompetanse på det regionale nivået.

Arne Sortevik (FrP) [11:19:44]: Jeg takker for svaret.

Den første delen vil jeg kommentere ved å si at det spriker kolossalt hvis man går inn på fylkesmennenes hjemmesider og ser hvordan de omtaler sine oppgaver i forbindelse med utdanning. Jeg har over lang tid sjekket rapporter som er lagt ut, og jeg er ikke enig med statsråden i at de partene som jeg nevner i mitt spørsmål, nemlig ansatte, elever og foreldre, blir hørt. Derimot er det overtydelig at det er skoleeier det blir konferert med.

Avslutningen var imidlertid mer løfterik. Det er viktig at vi fokuserer på en felles håndtering av det som er hovedmålet for tilsynet, nemlig kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. En av hovedoppgavene til Utdanningsdirektoratet er jo tilsyn. Fylkesmannens utdanningsavdeling skal være direktoratets forlengede arm, og de sier selv at de går vekk fra den gammeldagse metodikken med regelstyring og skal ha mer vekt på kartlegging og oppfølging av resultatene. Da er det viktig at alle berørte parter blir hørt.

Statsråd Kristin Clemet [11:20:51]: Jeg tror ikke vi nødvendigvis er så veldig uenige her.

For det første vil jeg gjerne slå fast – som jeg prøvde å gjøre – at det ikke er noe i det systemet vi har i dag, som hindrer at man hører elever og foreldre. De blir hørt. Det kan godt være at det ikke skjer i tilstrekkelig omfang eller i det ønskede omfang, men det skjer. For det andre: Representanten Sortevik har helt rett i at måten man gjennomfører tilsyn på, spriker veldig. Jeg vil si at kvaliteten på tilsynsarbeidet antakelig også er varierende. Det er da også bakgrunnen for at jeg har tatt initiativet til at man skal kartlegge hvordan tilsynet gjennomføres, og få en mer enhetlig praktisering av tilsynet i lys av de reformene som nå gjennomføres.

Jeg vil ikke på stående fot love utfallet av det, men det er klart at ett utfall kunne være at man anbefalte at partene høres noe mer enn i dag, slik representanten Sortevik ønsker.

Arne Sortevik (FrP) [11:21:47]: For å forfølge det vil jeg anbefale statsråden å se til vårt nærmeste naboland, Sverige, som iallfall har en tofaset tilsynsmodell, slik at når man kommer tilbake til skoleeier i runde 2, foretar man faktisk besøk på den enkelte skole og foretar intervjuer med representanter fra de berørte gruppene – ansatte, elever og foreldre. Det kan være en god metodikk og også en metode som gjør at man tar alle berørte parter godt med i det som skal være godt tilsynsarbeid, og sikrer en kvalitetsutvikling.

Det er et forhold til som jeg vil berøre til slutt. Det er at det fysiske besøket også er viktig for at man ved selvsyn, som tilsynsmyndighet, skal få se skolen, både det innholdsmessige, slik det praktiseres, og det fysiske, slik det fremstår. Det gjør vi på andre områder i samfunnet. Det bør være like naturlig innenfor skoleområdet som at Næringsmiddeltilsynet går på besøk i enkeltbutikker og restauranter og faktisk stenger enheter. Tilsvarende bør også kunne skje innenfor utdanning.

Statsråd Kristin Clemet [11:22:59]: Jeg er enig i at fysisk besøk kan være nyttig, men det avhenger jo litt av hva man ønsker å undersøke. Hvis man like gjerne kan lese det på papir, kan det være uhensiktsmessig. Men jeg har i og for seg ikke noe å innvende mot det.

Jeg synes ellers det er en god idé å se litt på metodikken i Sverige. Hvis man skal se på vårt nasjonale kvalitetsvurderingssystem, hvor dette tilsynet tross alt skal følge opp, er kanskje Sverige det landet i våre nærmeste omgivelser som er minst forskjellig fra vårt. Dermed kan det være interessant.