Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:18:30]: Eg skal få stilla følgjande spørsmål:

«Mattilsynet nektar ein sauebonde frå Hedmark å hente to texel-verar frå Rogaland. Grunngivinga er frykt for skrapesjuke, sjølv om det ikkje er påvist skrapesjuke i Rogaland på mange år. Den nasjonale kompetansen på produksjonsdyr er ikkje rådspurt. Mattilsynet meiner at bonden i staden bør importere verar frå Danmark.

Er statsråden samd i at det er betre med livdyrimport frå Danmark enn med transport av sau frå Rogaland til Hedmark?»

Statsråd Lars Sponheim [11:19:03]: Det har i mange år vært strenge restriksjoner på føring av småfe over fylkesgrensene. Bakgrunnen er hensynet til faren for spredning av sykdom med småfe. Dette var helt nødvendig i bekjempelsen av først mædi på 1970 og -80-tallet og senere skrapesyke. Dette er sykdommer med lang inkubasjonstid og vanskelig diagnostikk. Det å benytte fylket som en administrativ enhet når det gjelder livdyrhandel, har vist seg å være vellykket for å ha kontroll med sykdommer som er vanskelige å oppdage. Denne praksisen har også hatt støtte fra næringen.

Skal vi ha som mål å utrydde tapsbringende sykdommer som nevnt, vil det fortsatt være behov for regulering på dette området. Mattilsynet har imidlertid regler som gir mulighet for å vurdere hva slags tiltak som er nødvendige i hvert enkelt tilfelle, herunder om flytting over fylkesgrensen kan tillates.

Når det gjelder innførsel fra utlandet, følger det av våre forskrifter, som bygger på felles EØS-bestemmelser, at innførsel kan skje dersom gitte vilkår er oppfylt. Disse bestemmelsene inneholder også krav som gjelder skrapesyke. Blant annet skal det tas prøver i opprinnelsesbesetningen dersom dyret ikke har bestemte gener. Når dyr som er lovlig innført, kommer hit til landet, gjelder imidlertid de samme strenge bestemmelsene for disse som for norske besetninger. Kontakt med andre besetninger og flytting av dyr reguleres ut fra den helsestatus besetningen har. Dette har vist seg å gi en god kontroll.

Legger en vår nasjonale kontroll med skrapesyke til grunn, kan det ut fra historiske sykdomsdata vise seg å være mindre risiko for smittespredning knyttet til sau fra Danmark sammenlignet med sau fra Rogaland. Mattilsynet vurderer imidlertid dette i hvert enkelt tilfelle.

Mattilsynet har for tiden en gjennomgang av store deler av sitt regelverk som gjelder småfe. For ca. et halvt år siden oppnevnte Mattilsynet bl.a. en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å komme med sin vurdering av den praktiske kontrollen av viktige småfesykdommer. Resultatet av dette arbeidet forventes ferdig i august. Mattilsynet vil på dette grunnlaget, i samråd med fagmiljøene og næringen, foreslå eventuelle justeringer av regelverket.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:21:03]: Senterpartiet har eit sterkt engasjement for å sikra ei god dyrehelse i Noreg. Det er vi glade for at òg statsråden har, men desto større grunn til reaksjon i denne saka.

Rogaland har ei svært god oversikt over sjukdomsførekomstar hjå sau. Svært mange sauer blir undersøkte, m.a. fordi Veterinærhøgskulens seksjon for småfeforsking ligg i fylket. Noreg har gjennom Veterinærinstituttet ei effektiv overvaking av scrapi, betre enn i dei fleste EU-landa. Den besetninga det her er snakk om, er klarert for scrapi. Det har altså ikkje vore klassisk scrapi på mange år i Rogaland.

I Danmark blir færre dyr undersøkte. Overvakinga har ikkje vore så god, og som EU-land er Danmark underlagt fri flyt mellom landa. Danske sauer er òg meir utsette for sjukdomar som vi ikkje har i Noreg, og som heller ikkje lèt seg diagnostisera ved prøvetaking og import. Er det verkeleg slik at statsråden ikkje kjem til å føreta seg noko i denne aktuelle saka?

Statsråd Lars Sponheim [11:22:15]: Jeg viser til svaret mitt. En arbeidsgruppe som vurderer dette, vil komme med en innstilling i august måned. Vi får avvente den før vi vurderer endringer i regelverket.

Men jeg synes det er viktig å si at jeg synes problemstillingen til representanten blir helt feil, for det å flytte på dyr – og værer i særdeleshet – representerer alltid en risiko for spredning av sykdom. Det må vi prøve å avgrense. I de få tilfeller hvor Mattilsynet gir adgang til det, og det har de adgang til, må fordelene være åpenbart større enn den risiko det representerer for smittespredning. I dag er det heldigvis slik at teknologien gjør det mulig å få de avlsgevinstene, bl.a. fra texel-sauen, som en ønsker å få inn for å få kraftigere lår i norsk sau. De kan man få ved bruk av kunstig inseminasjon. Bonden på Hedmark kan reise til vakre Staur gård på Hedmark hvor de flotteste værene i landet står, ikke for å hente seg en vær, men for å hente seg sæd og legge inn på sine søyer og få de beste texel-værer en kan få. På den måten klarer vi å få avlsspredning uten smittespredning. Det er det Mattilsynet tilrår, ikke å velge Danmark framfor Rogaland, men å velge den nye teknologien som fjerner risiko for å spre sykdom.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:23:28]: Eg er overraska over at statsråden tilrår inseminasjon, noko som òg medfører komplikasjonar. Det trur eg han er klar over. Så er eg òg overraska over den saksgangen som blir lagd til grunn i denne typen saker. Lat meg minna om at den nasjonale kompetansen på produksjonsdyr ikkje er rådspurd i det heile. Kompetansen ligg i Rogaland. Dei kan finna genotypen til verane. Det betyr at dei kan gå god for kven det kan vera aktuelt å flytta over fylkesgrenser utan spreiing.

Eg vil oppfordra statsråden så sterkt eg kan, til å gå inn i denne saka. Eg veit han er oppteken av kvalitetssau sjølv. Han kjenner til sauefylket Rogaland, matfylket Rogaland. Her må ein òg få til andre ordningar. Eg vil be om at han engasjerer seg aktivt i det regelverket som no er, og i den saksgangen som er.

Statsråd Lars Sponheim [11:24:40]: Jeg kan bekrefte at jeg er opptatt av kvalitetssau. Når det gjelder værer, er jeg mest opptatt av kvaliteten på sæden, og den kan man få uten å få spredd sykdom. Senterpartiets representant trekker her fram at det er komplikasjoner ved inseminasjon. Det er kanskje kjedeligere, men det er usedvanlig bra i avlen, og det sikrer at en slipper å spre sykdom. Så jeg vil gjerne at ikke det skal bli hengende igjen etter dette. En kan få det beste avlsmaterialet også fra denne flotte texel-rasen uten å risikere smittespredning for seg og sine naboer, og det er det Mattilsynet ønsker at vi skal få til og gjøre mer av.

Så er det slik at historisk har veldig mye av husdyrsykdommene på småfe kommet fra Rogaland. Det er en historisk kjensgjerning, som jeg sa i svaret mitt. I dette tilfellet er det også slik at skrapesyken, som en nå er redd for, aldri er påvist i Danmark. Så faglig sett har nok Mattilsynet sitt på det tørre. Men de anbefaler ingen av delene, for de anbefaler å bruke de moderne metodene som gjør at vi ikke risikerer smittespredning.