Arne Sortevik (FrP) [11:18:02]: Dette er også et spørsmål til utdanningsministeren om de nasjonale prøver, men med en annen hovedside knyttet til dette.

«Innføring av obligatoriske nasjonale prøver ble støttet av et samlet storting som ledd i arbeidet med å bedre læringsresultatene i norsk skole bl.a. ved hjelp av underveismålinger om læringsresultatet hos elever på ulike klassetrinn. Elevorganisasjon, enkeltelever og lærere har direkte eller indirekte oppfordret til boikott eller levering av blank besvarelse.

Hvilke konsekvenser får dette for de som oppfordrer og de som følger oppfordringen?»

Statsråd Kristin Clemet [11:18:43]: Hensikten med de nasjonale prøvene er å hjelpe lærerne til å gi den enkelte elev bedre opplæring og å hjelpe myndighetene til å sette inn de riktige tiltakene. Nasjonale prøver er obligatoriske og dermed en del av innholdet i skolen på lik linje med annet innhold.

Prøvene er også en del av vårt nasjonale kvalitetsvurderingssystem, slik det fremkommer på nettstedet skoleporten.no. Skoleporten inneholder informasjon om en rekke forhold ved norske skoler, som f.eks. ressurser, elevenes trivsel, læringsmiljø, mobbing, gjennomføringsgrad i videregående opplæring, læringsutbytte osv.

Det har, slik representanten Sortevik peker på, vært gjennomført aksjoner i tilknytning til gjennomføringen av de nasjonale prøvene i forrige uke. Det gjelder både oppfordring til boikott, gjennomføring av boikott og anonym publisering av prøvene på Internett før de var avholdt. Grunnlaget for protestene har ikke i alle tilfeller vært helt klart, men det synes særlig å være at resultatene fra de nasjonale prøvene blir offentliggjort, og at det kan legge grunnlaget for en rangering av skoler. Til dette vil jeg gjerne bemerke følgende:

Det offentliggjøres ingen resultater som kan føres tilbake til enkeltelever. Skoleporten.no har definert meget strenge grenser for publisering.

Resultatene fra de nasjonale prøvene er, i likhet med avgangs- og eksamenskarakterer, offentlig informasjon i henhold til offentlighetsloven.

Jeg synes dessuten at åpenhet er viktig og riktig, bl.a. fordi kunnskap og åpen dialog er en viktig forutsetning for forbedring. I Norge er det spesielt viktig fordi kommuner og fylker har ansvaret for skolenes kvalitet. Uten åpenhet har ikke kommunene noe grunnlag for å føre en kvalifisert debatt om innholdet i sin skole eller for å sette inn nødvendige tiltak. Jeg synes det er vanskelig å forestille seg at foreldremøter eller kommunestyrer skal pålegges taushetsplikt når de f.eks. drøfter elevenes leseferdigheter på skolen eller i kommunen.

Skoleporten legger i seg selv ikke til rette for rangering. Tvert om gir den et mye mer nyansert og komplekst bilde av kvaliteten i norsk skole enn det som har vært tilgjengelig tidligere. Jeg har ved gjentatte anledninger understreket at enkle rangeringer, der man kun tar hensyn til en liten del av det vi vet om skolene, blir meningsløse. Jeg er dessuten sterkt i tvil om det er riktig, slik mange hevder, at mediene nå rangerer skoler mer og på tynnere grunnlag enn de har gjort før. Vi har derimot den siste tiden også hørt svært mange positive historier om skoler og lærere som i etterkant av kartleggingsprøver har jobbet for å forbedre læringsutbyttet blant elevene, og som har greid det.

Jeg har for øvrig merket meg at ingen av dem som er imot offentliggjøring, krever hemmelighold av noen annen informasjon om skolene.

Når det gjelder konsekvenser for aksjonistene, vil jeg først bemerke at det store flertall av elevene tross alt ikke aksjonerer. Selv på de prøvene der omfanget av boikott var størst, gjennomførte, tror jeg nå, over 85 pst. av elevene prøvene. Når det gjelder dem som har deltatt i aksjonene, er det mitt syn at dette er noe som må håndteres på den enkelte skole og av den enkelte lærer og vurderes konkret i det enkelte tilfellet på bakgrunn av lov- og regelverk og skolens reglement.

Jeg har ikke grunnlag for å påstå, slik det har vært hevdet i mediene, at ansatte i skolen har lekket prøvene til den anonyme gruppen som har lagt dem ut på Internett. Men det som synes klart, er at også ansatte i skolen direkte og indirekte har oppfordret til boikott. Etter min mening er dette problematisk. Skolen innebærer forpliktelser, både for elever og ansatte. Skolens ansatte er dessuten sterkt avhengig av samfunnets, foreldrenes og elevenes tillit. Slik tillit forutsetter i alminnelighet at man følger skolens lover og regler, og at man kan håndtere taushetsbelagt informasjon. Eventuelle reaksjoner må også på dette området håndteres konkret i det enkelte tilfellet og av den enkelte skole og kommune.

Synspunktene på de nasjonale prøvene er langt fra så entydige som aksjoner fra et mindretall kan etterlate inntrykk av. Jeg håper derfor at den videre gjennomføring av prøvene kan skje på en måte som er i samsvar med Stortingets forutsetninger.

Arne Sortevik (FrP) [11:22:13]: Jeg takker for svaret.

Nasjonale prøver er obligatoriske, som statsråden sa. Elever og foresatte vet det. I opplæringslovens forskrifter om karakter i orden og atferd heter det at en til vanlig ikke skal legge vekt på enkelthandlinger. Men er ikke bevisst valg av boikott en ganske uvanlig, men tydelig handling som bør vises i karaktersetting for orden og atferd?

Statsråden svarte også, hvis jeg husker rett, at reaksjonen på deltakelsen må håndheves av den enkelte skole, den enkelte lærer, og til og med vurderes i det enkelte tilfellet. Det blir en reaksjonsform som spriker i absolutt alle retninger. Hovedinntrykket blir at det ikke er så farlig, og at det å boikotte en nasjonal prøve, som skal være en del av utdanningen for elevene og en del av jobben med å gjøre det nasjonale utdanningssystemet bedre, ikke har praktisk konsekvens. Det er ikke så farlig. Det blir et merkelig lærings- og oppdragersignal skolen da gir.

Statsråd Kristin Clemet [11:23:30]: Siden dette er en ordinær del av skolen, obligatorisk, og kan likestilles med annet innhold, har jeg også lagt vekt på at det grunnlaget lærerne har for å foreta vurdering, ikke skal endres. Lærerne har ansvaret for å forestå vurdering av elevene, og de gjør det på grunnlag av det man kaller vurderingsforskriften, retningslinjene for vurdering. Vi har derfor nøyd oss med å informere om vurderingsforskriften snarere enn å overta vurderingen for lærerne.

Når det gjelder orden og atferd, er reglene litt forskjellige i grunnskole og videregående opplæring. Som legperson og sett utenfra kan det kanskje ikke synes urimelig at det får en reaksjon dersom man boikotter. Dersom eleven ikke møter til prøver uten gyldig grunn, kan vi konstatere at det er ugyldig fravær, og det heter i vurderingsforskriften at ugyldig fravær skal regnes som brudd på ordensreglene i grunnskolen. Men det er lærerne som har ansvar for dette, og jeg synes det er ganske viktig av hensyn til lærerautoriteten og tilliten til lærerne at de gjør det de er ment å skulle gjøre, nemlig å forestå den konkrete vurdering. Jeg har i det offentlige rom ment å kunne redegjøre for det lov- og forskriftsgrunnlaget lærerne har for sin vurdering.

Arne Sortevik (FrP) [11:24:46]: Jeg takker igjen for svaret.

Jeg beveger meg inn på den andre delen av spørsmålet, nemlig, som statsråden selv sier, at lærerne faktisk gjør det de er ment å gjøre. Jeg tror statsråden omtalte det forhold at også ansatte i skolen direkte og indirekte har oppfordret til boikott, som «problematisk». Jeg vil si at det er mer enn problematisk. Jeg vil si at det viser en åpenbar illojalitet, og at det viser ansatte som ikke klarer eller ønsker å opptre politisk nøytralt i forhold til sin lærergjerning. Skolens kvalitet er avhengig av tillit på mange nivåer og i mange relasjoner, ikke minst i forhold til elever og foreldre. Mener statsråden at lærerstøtte til boikott av nasjonale prøver, altså en obligatorisk del av skolens virksomhet, fremmer slik tillit?

Statsråd Kristin Clemet [11:25:43]: Som jeg sa i mitt innlegg, synes jeg det er problematisk. Både det å arbeide i skolen og det å melde seg som elev til skolen innebærer veldig mye positivt og mye på tilbudssiden, men det innebærer også noen forpliktelser. Disse forpliktelsene er som regel nedfelt i lover, i forskrifter, i skolens reglement og i avtaler mellom ansatte og deres arbeidsgivere. Siden det er så veldig mange som er avhengige av skolen, er det veldig viktig at vi som er foreldre, elever osv., kan ha tillit til at man overholder slike lover og regler, og at man er i stand til, som jeg synes er veldig vesentlig, å håndtere taushetsbelagt informasjon. Vi har også ordinære eksamener og andre prøver i skolen. Lærerne og skolen sitter naturligvis også på mye informasjon om våre barn som er sterkt taushetsbelagt. Derfor er det veldig viktig at vi kan ha tillit til dette systemet. Men igjen må jeg si at den riktige håndteringsmåten i forhold til de ansatte, dersom det skal være noen reaksjoner eller noe som skal skje, må være mellom arbeidsgiver og den ansatte.