Rolf Reikvam (SV) [11:06:30]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«I St.meld. nr. 30 for 2003-2004 Kultur for læring henstilte kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om at Utdannings- og forskningsdepartementet skal vurdere utviklingen av nasjonale prøver i nær dialog med foreldre-, lærer- og elevorganisasjoner. Ifølge organisasjonene har ikke departementet tatt initiativ til et slikt samarbeid.

Hva er årsaken til at departementet ikke har inkludert brukerne i større grad i dette arbeidet, og hva vil statsråden gjøre videre?»

Statsråd Kristin Clemet [11:07:07]: Stortinget gav i 2002 enstemmig tilslutning til at det skulle innføres nasjonale prøver på fire trinn i grunnopplæringen. Hensikten med prøvene er å hjelpe lærerne til å gi den enkelte elev bedre opplæring og å hjelpe myndighetene til å sette inn riktige tiltak dersom det avdekkes forhold som krever spesielle tiltak på lokalt eller nasjonalt nivå.

Siden 2002 er det gjennomført et omfattende arbeid for å sikre høyest mulig kvalitet på prøvene: Departementet gav oppdraget med å utvikle de nasjonale prøvene til de beste fagmiljøene i landet. Oppdraget ble gitt frem til full gjennomføring våren 2005. Utdanningsdirektoratet vil deretter ha det faglige ansvaret med å utvikle prøvene videre.

De valgte fagmiljøene har utviklet prøvene i samarbeid med referansegrupper bestående av erfarne lærere, og de har også fått tilbakemeldinger fra fagkonsulenter og rådgivere i Utdanningsdirektoratet.

Prøvene er pilotert, dvs. at et representativt antall skoler og elever har gjennomført pilotprøver. Fagmiljøene har så justert prøvene på bakgrunn av resultatene fra skolene. Utdanningsdirektoratet har i tillegg, i arbeidet med årets prøver, forholdt seg til erfaringer, analyser og undersøkelser knyttet til de nasjonale prøvene i 2004. Siden i fjor er det generelt gjennomført en rekke evalueringer der både fagmiljøer og brukere er tatt med på råd. Dette har bidratt til forbedringer av prøvene.

I tillegg til dette er det utarbeidet et omfattende materiell for å gi lærerne bedre veiledning og støtte til deres tekst- og vurderingskompetanse. Tilbakemeldingene tyder på at lærerne ser dette som lærerikt og nyttig både for opplæringen og for vurderingsarbeidet.

Det er dessuten gjennomført et omfattende informasjons- og veiledningsarbeid til skolene, lærerne og hjemmene, herunder en brosjyre som er sendt til skolene for videreformidling til hjemmene som «ranselpost». Brosjyren inneholder informasjon om nasjonale prøver og skoleporten.no.

Når det spesielt gjelder kontakt med organisasjonene, vil jeg nevne følgende: I forbindelse med utviklingen av skoleporten.no og de nasjonale prøvene er det nedsatt en referansegruppe der bl.a. Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for Grunnskolen er representert. Referansegruppen hadde to møter våren 2004 i forbindelse med utviklingen av årets prøver.

I tillegg er det som ledd i gjennomføringen av Kunnskapsløftet nedsatt en egen nasjonal kontaktgruppe. Både lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for Grunnskolen er representert. Her er bl.a. det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet blitt diskutert. Det har hittil vært tre møter i denne gruppen.

Utdanningsdirektoratet har hatt flere møter med Utdanningsforbundet i 2004 og har også orientert på samlinger for tillitsvalgte om de nasjonale prøvene. Utdanningsdirektoratet har i tillegg presentert skoleporten.no og de nasjonale prøvene på en konferanse i regi av Foreldreutvalget for Grunnskolen høsten 2004.

Senest 11. januar i år var det et møte mellom Utdanningsdirektoratet og Elevorganisasjonen, der de nasjonale prøvene ble diskutert. Her ble det gjort avtaler om kontakt og dialog om det videre arbeidet med prøvene. Også utover dette er det avholdt flere møter som ledd i departementets løpende kontakt med organisasjonene. Også på disse møtene har de nasjonale prøvene vært berørt og diskutert.

Som en følge av erfaringer og innspill fra bl.a. organisasjonene og vurderinger som er gjort både i departementet og direktoratet, er det gjennomført en rekke forbedringstiltak knyttet til prøvene i 2005. Eksempler på slike tiltak er endringer i prøvetidspunkt, vanskegrad på prøvene, forenkling av opplegget for ekstern vurdering, bedre opplæring av lærerne og bedre veilednings- og informasjonsmateriell.

Et tilsvarende arbeid vil bli gjennomført i forbindelse med utviklingen av neste års prøver. Det vil bl.a. bli gjennomført en brukerundersøkelse blant lærere og rektorer knyttet til årets prøver, og Utdanningsdirektoratet vil få i oppdrag å starte arbeidet med å evaluere kvalitetsvurderingssystemet, der de nasjonale prøvene utgjør en viktig del. Det planlegges dessuten ytterligere forbedringstiltak, som f.eks. en grundigere vurdering av prøvetidspunkt, tilpasning til nye læreplaner, utvikling av flere elektroniske prøver, større samordning når det gjelder utformingen av prøvene, og utvikling av et felles rammeverk med klarere målsettinger for prøvene.

Jeg har i dag hatt et møte med Utdanningsforbundet og skal ha et møte med Elevorganisasjonen senere i dag for å drøfte fremtidige samarbeidsformer. Disse to har den senere tid uttalt seg kritisk om kvaliteten på det samarbeidet vi har hatt. Med dagens møter håper jeg å få konkretisert hva disse organisasjonene ønsker. Det har jeg allerede fått fra Utdanningsforbundet. Jeg vil ta initiativ til et tilsvarende møte også med andre organisasjoner i løpet av kort tid selv om disse ikke har fremsatt tilsvarende kritikk.

Man kan alltid stille spørsmål om hvorvidt man greier å ha god nok dialog eller gi nok informasjon når man er inne i en utviklingsfase med mye nybrottsarbeid. Tilbakemeldingene vi får fra enkeltelever, lærere og rektorer, gir ikke noe entydig bilde. Noen mener informasjonen har vært forbilledlig, noen mener det er for mye, og andre for lite. Jeg mener uansett at det har vært en klar vilje fra både departementet og direktoratet til å følge opp komiteens henstilling om dialog med viktige brukergrupper i arbeidet med de nasjonale prøvene. Derfor har det vært møter og kontakt på flere plan, noe som etter min mening også har resultert i forbedret kvalitet på prøvene.

Til slutt: Jeg mener det er viktig at det samarbeidet som er etablert med bl.a. lærerorganisasjonene, Kommunenes Sentralforbund, Elevorganisasjonen og foreldreorganisasjonene, videreføres og stadig søkes forbedret. Jeg vil sørge for at det skjer.

Rolf Reikvam (SV) [11:11:51]: Etter å ha hørt svaret forstår man litt bedre hvorfor det kan gå så galt som det åpenbart har gjort, for statsråden snakket om informasjon, å gi informasjon fra departementet, fra Utdanningsdirektoratet til brukerne, mens brukerne, i dette tilfellet elevene og lærerorganisasjonene, er opptatt av dialog. Det er veldig stor forskjell på informasjon og dialog.

Det jeg er opptatt av, er den dialogen som skulle ha vært i forkant av utviklingen av prøvene, måten å gjennomføre dem på og også det som elevene har reagert på, nemlig offentliggjøring. Jeg er jo glad for at det har vært et møte i dag med lærerorganisasjonene, som statsråden sier, og at det også vil bli et møte med elevene senere i dag. Det høres bra ut. Men dette burde ha kommet i forkant av disse prøvene, på et tidligere tidspunkt. Hvis man hadde gjort det, tror jeg man kunne ha unngått mye av det bråket og de problemene som har oppstått.

Men mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden ut fra den dialogen, ut fra de synspunktene som har kommet fram gjennom media, vurdere å lage et opplegg i retning av det som SV har foreslått, ikke teste hele populasjonen, men trekke ut et utvalg og på den måten få en oversikt over hvorledes leseferdigheten, skriveferdigheten, matematikkferdigheten er på nasjonalt nivå? Vi vil da få nøyaktig samme informasjon som hvis vi tester hele populasjonen.

Statsråd Kristin Clemet [11:13:26]: Jeg vil bestride at dette har vært en kontakt som bare har dreid seg om ensidig informasjon. Det har vært en lang rekke møter. Jeg rakk ikke engang å nevne alt, enda jeg leste ganske fort. Det siste møtet vi hadde med Elevorganisasjonen, var den 11. januar, og i disse referansegruppene, kontaktgruppene osv. er det selvfølgelig noe mer enn ensidig informasjon.

Jeg registrerer likevel at særlig to av organisasjonene, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet, ikke synes at kvaliteten på samarbeidet har vært god nok. De mener at samarbeidet muligens bør ha en annen karakter. De har kritiske synspunkter på en del av forholdene rundt utvikling, gjennomføring osv. av prøvene. Jeg har ingen målsetting om å være uenig med noen om den slags forhold, og jeg har derfor tatt initiativ til å få konkretisert hva man mener kan forbedres, og hvorledes det bør forbedres. For selv om representanten Reikvam her viser til mediene, må jeg si at bare ved å lese mediene får man ikke noe klart og entydig bilde av hva som er de kritiske punktene, og hvordan samarbeidet kunne vært forbedret. Men det har jeg tatt initiativ til i dag. Det jeg er opptatt av da, er både den videre gjennomføring av prøvene i år, evalueringen av årets prøver, som skal gjennomføres uansett med deres medvirkning, og planlegging av 2006.

Selv om SV har forandret syn på de nasjonale prøvene, og nå ønsker en utvalgsundersøkelse, hvilket fremkom ca. et par år etter at man enstemmig sluttet seg til det systemet vi har, har ikke Stortingets flertall endret syn. Jeg mener det er viktig at alle elevene gjennomgår de nasjonale prøvene, fordi vi er opptatt av tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring kan man ikke gi på bakgrunn av informasjon om et gjennomsnitt, for elevene er forskjellige.

Presidenten: Presidenten skjønner at temaet engasjerer. Men det er altså en begrenset taletid i oppfølgingsspørsmålene på inntil 1 minutt.

Rolf Reikvam (SV) [11:15:07]: Jeg bare registrerer det som statsråden ramset opp i sitt første innlegg, og det var jo stort sett informasjon. Jeg etterspør dialog, og det er det jeg forholder meg til. Det er godt mulig det har vært en god dialog, men det er ikke noe i det første svaret til meg som tyder på at det har vært en god dialog. Det er det jeg vil utfordre statsråden på. Jeg oppfatter det nå slik at det er en dialog i gang, og det synes jeg er veldig bra. Dermed kunne vi kanskje unngått noen av de problemene som har oppstått.

For meg er det rimelig tydelig hva elevene ønsker, og i mediene har elevene vært helt tydelige på hva som er deres ankepunkt mot den måten vi gjør det på. Deres ankepunkt er at resultatet blir offentliggjort, at vi får en rangering, og at vi får A- og B-skoler. Det blir konsekvensene av disse prøvene. Det var det elevene tydeligvis ønsket å komme i dialog med statsråden om, og de ønsket at statsråden skulle invitere til en dialog om akkurat det.

Vi har en offentlighetslov, og i det øyeblikket vi samler inn den type data, er det klart at det skal offentliggjøres. Utfordringen må da bli hvilke typer data vi skal samle inn, og hva vi ønsker å få inn sentralt. Det er vår utfordring, og det er det vi har gitt svar på med vårt forslag til modell, som jeg hadde håpet at statsråden hadde gått inn på å diskutere, i stedet for å si at SV har endret standpunkt. Det er ikke riktig. Vi har ikke endret standpunkt. Vi har vært for de nasjonale prøvene og sagt at vi skal gå inn for å forsvare nasjonale prøver, men ikke gå inn for å teste hele populasjonen. Det gir oss ingen informasjon som vi ikke kan få på andre måter.

Statsråd Kristin Clemet [11:16:35]: Jeg beklager, men klokken hos meg virker faktisk ikke. Det er derfor jeg har vært litt i tvil om hvor lenge jeg har snakket, men jeg skal forsøke å holde tiden.

Presidenten: OK.

Statsråd Kristin Clemet [11:16:45]: At SV har endret standpunkt, mener jeg må være helt klart, for SVs leder kjørte jo nesten hele forrige valgkamp, kommunevalgkampen, på et skolesystem som innebar nasjonale prøver og mye tydeligere mål i læreplanene, og at man skulle skrote et system med nasjonal fag- og timefordeling. Da sa hun eksplisitt at hun syntes det systemet vi nå hadde vedtatt, med det antallet nasjonale prøver, var passende. Hun mente også at det ikke gikk an å holde tilbake informasjon om de resultatene som forelå.

Det er slik at resultatet fra nasjonale prøver er offentlig, akkurat som avgangskarakterer og eksamenskarakterer er offentlige i Norge. Så kan man si: Er det så farlig at vi bare burde ha en utvalgsundersøkelse? Nei, jeg synes ikke det. Jeg mener det er viktig at alle elever gjennomgår prøvene, for at lærerne skal kunne gi hver enkelt elev bedre opplæring.

Vi har i liten grad A- og B-skoler i Norge. Men hvis vi har en dårlig skole, blir den jo ikke dårligere av at kommunen får vite om det. Da får kommunen en sjanse til å gjøre noe med problemene, og det må jo være formålet. Rangeringene som mediene foretar, er det ikke så mye å gjøre med. Men jeg synes faktisk de virker noe mer informert og nyansert og forekommer i mindre grad nå enn før skoleporten.no ble introdusert.