Eva M. Nielsen (A) [11:00:01]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Lensmannskontoret på Sørøya i Finnmark har over lang tid vært bemannet med én polititjenestemann. I forbindelse med at vedkommende avviklet ferie, måtte politimesteren i Vest-Finnmark anmode 3 sivile menn om å rykke ut og utføre politifaglig arbeid i forbindelse med husbråk.

Mener statsråden at dette er en forsvarlig praksis?»

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:00:31]: Politimesteren i Vest-Finnmark har hatt som målsetting å bemanne Hasvik lensmannskontor med to politistillinger og en halv kontorstilling. Politidistriktet har hatt rekrutteringsproblemer, så også ved Hasvik lensmannskontor, der den ene politistillingen har vært ubesatt det siste ett og et halvt år. Bemanningsstørrelsen ved kontoret tilsier naturlig at det ikke er mulig å etablere reservetjeneste til enhver tid.

Når det gjelder hendelsen som det refereres til her, kan det opplyses at polititjenestemannen ved Hasvik lensmannskontor ikke avviklet ferie, men var utilgjengelig for politioppdrag denne natten. Vedkommende deltok i det senere etterforskingsarbeidet.

Politiets operasjonssentral i Hammerfest oppfattet innholdet i de nødmeldinger som ble ringt inn fra Sørøya, som svært alvorlig og med akutt behov for rask inngripen. Sett i sammenheng med Hasvik lensmannskontors bemanning denne natten ble det besluttet å anmode om bistand fra sivilt personell bosatt like ved hendelsesstedet.

Norsk jurisdiksjon åpner for at politiet i en nødrettstilstand kan anmode om bistand fra sivile. Med den situasjonen som hadde oppstått på Sørøya, og ut fra alvorsgraden mener jeg at politiet i denne saken viste evne til korrekt bedømming.

Jeg ønsker imidlertid å understreke at det på generelt grunnlag ikke er ønskelig med en praksis hvor privatpersoner griper inn og utfører politifaglig arbeid, som pågripelser.

Avslutningsvis kan det nevnes at politimesteren i Vest-Finnmark allerede i november 2004 besluttet å løse bemanningsproblemet i Hasvik ved frivillig beordring. Fra februar måned 2005 vil Hasvik lensmannskontor være bemannet med en ekstra polititjenestemann. Dette vil gi et økt polititilbud til innbyggerne.

Eva M. Nielsen (A) [11:02:06]: Jeg takker statsråden for svaret. Det var for så vidt greit.

Som en oppfølging av den episoden det her er vist til, gikk politimester Arild Aaserød i Vest-Finnmark politidistrikt ut og antydet at han ville kunne gå inn for en ordning der han kurset vanlige folk i kommunen, i Hasvik, som kunne fungere som et slags reservepoliti i en krisesituasjon. Det ble brukt ordet borgervern, uten at politimesteren nevnte ordet borgervern. Dette skapte en del oppstyr både lokalt i kommunen og i politikretser rundt omkring i Finnmark. En slik ordning vil kreve en godkjenning på høyt politisk nivå.

Synes statsråden at dette kan være en løsning, å kurse sivile til å tre inn dersom det skulle oppstå kriser? Kan man tenke seg å løse den politimyndighetskrisen som er i mange små kystsamfunn, på denne måten?

Statsråd Odd Einar Dørum [11:03:11]: Svaret er nei. Det som er en god nyhet, i tillegg til det jeg hadde i hovedsvaret, er at politidistriktet melder at i en ordinær søknadsprosess til den ledige stillingen i Hasvik er det nå søkere til stillingen, og at prosessen med å sikre stillingen utover den frivillige beordringen er i gang, men ikke avsluttet.

Jeg oppfatter det ikke slik at ordføreren eller noen lokalpolitikere har tatt til orde for borgervern. Jeg oppfatter det ikke slik, basert på det jeg har undersøkt. Det politimesteren nok kunne ha ment å tenke, er at vi har en politireserve, og kunne det tenkes at den kan brukes? Jeg vil ikke basere meg på det. Jeg vil basere meg på ordinær bemanning og rekrutteringstiltak. Jeg er glad for at det nå er søkere. Men fordi Vest-Finnmark har hatt denne situasjonen, vil min statssekretær på en reise som er planlagt, sette seg nøye inn i situasjonen i distriktet. Vest-Finnmark er et av politidistriktene i Norge, vi har også noen i Sør-Norge, hvor man ikke alltid får rekruttert kompetente søkere. Da får vi gå tett inn på det og se hvor kloke vi kan bli, for å få endret på de forholdene.

Eva M. Nielsen (A) [11:04:14]: Det siste som statsråden sier, er jeg veldig glad for, for jeg tror det er helt nødvendig at man ser spesielt på situasjonen både i Hasvik, i Loppa og en del andre steder. Jeg vet at beordring er iverksatt, og at det er en bedre dekning i dag enn det var før jul. Jeg håper at man også kan se på hvordan man kan løse situasjonen for Loppa kommune, der det i dag er samme situasjon.

Jeg vil sende med det råd at man spesielt fokuserer på et økende rus- og narkotikaproblem i kystkommunene. Det har vært lite av det tidligere, men nå ser man at det er stadig økende. Det skaper stor fortvilelse og bekymring blant foreldre som har tatt kontakt med meg og sier: Hva gjør vi? Vi ser at her er det utfordringer, og vi har ingen å gå til.

Da sier jeg lykke til på reisen til Vest-Finnmark, og ta med dere dette som gjelder ungdomsproblematikken spesielt.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:05:10]: Hvis min hukommelse er korrekt og jeg er rett informert, tror jeg at Vest-Finnmark politidistrikt fikk en betraktelig andel av de ekstraressursene som ble fordelt ved årsskiftet.

Så kommer i tillegg det som representanten har tatt opp, at det finnes steder i Norge som i grunnen ikke følger en geografisk logikk, for vi har en lignende situasjon i deler av Rogaland som vi har i Vest-Finnmark, som er spesiell på den måten at vi mangler politifolk. Da må vi gå tett inn på det, og det er det jeg antyder at vi vil gjøre, i tillegg til den utmerkede jobben som politiet gjør, for å finne løsninger. Jeg er også enig i representantens syn, at å ha et godt forhold mellom politi og foreldre, foresatte og lokale myndigheter for å forebygge rus og kriminalitet er svært viktig. Alle de steder i Norge hvor vi får til det samarbeidet, betyr det en forskjell.

Jeg skjønner at dette nå melder seg i alle norske kommuner, og jeg tror at den resepten som representanten tar opp, er den gode resepten. Det er en norsk resept, og vi må i alle fall bidra til at politiet kan være nærværende. Det er det som er representantens anliggende her, og det deler jeg.

Presidenten: Spørsmål 3 vil bli besvart senere.