Se også behandlingen av sak nr. 3 på formiddagsmøtet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Inge Lønning (H) [18:02:11]: Som Haakon Blankenborg påpekte mot slutten av formiddagsmøtet, har debatten om utenriksministerens redegjørelse om norsk Irak-politikk vist at det er bredere oppslutning i Stortinget enn noen gang om det syn at Norge på grunnlag av sikkerhetsrådsresolusjon 1546 og det enstemmige vedtaket i NATOs råd er forpliktet til å delta når det gjelder å bygge opp irakisk politi og irakiske sikkerhetsstyrker med sikte på at Irak så raskt som mulig skal bli i stand til å håndtere sin egen fremtid selv, uten hjelp fra andre land. Det er det viktig å få fastslått.

Men som Haakon Blankenborg også riktig påpekte, er det ett unntak, og det unntaket er enda mer demonstrativt synlig enn noen gang før, nemlig SV, som ikke ønsker at Norge skal bidra med noen ting, verken i Norge, i Irak eller andre steder, når det gjelder å sette Irak i stand til å takle sitt eget samfunns utvikling i fremtiden. Det synes jeg er ganske bemerkelsesverdig, at det er et stort parti i Norges storting og en partileder som ikke har noe annet svar på spørsmålet om Norges plass i det internasjonale bildet enn det som kan uttrykkes i setningen: Flytt høyere opp på tribunen, ellers kunne du risikere å komme i nærheten av banen. Det er som kjent på de fleste fotballbaner slik at jo høyere opp man kommer, desto nærmere kommer man kommentatorboksen, som utenriksministeren riktig påpekte i et replikkordskifte med Kristin Halvorsen.

Det er og blir for meg et tankekors at noen, etter å ha fulgt dagens debatt, for ramme alvor kan tenke seg å ta sjansen på å regjere Norge med ansvaret for Norges NATO-medlemskap i fremtiden sammen med det partiet som har ett eneste ønske, nemlig å melde seg ut, både i bokstavelig forstand og i overført betydning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.