Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til den ærede helse- og omsorgsministeren:

«Det kommer nå innspill fra en rekke private aktører innen helsevesenet som kan tyde på at det hersker full forvirring og frustrasjon angående hva en kan forvente av muligheter og oppdrag fra de regionale helseforetakene for neste år. Som et eksempel kan nevnes at Helse Midt-Norge har innført et kvotesystem overfor de private sykehusene som gjør at Medi 3 i Ålesund får operere et mye mindre antall pasienter neste år.

Hva vil statsråden foreta seg slik at ikke ordningen med fritt sykehusvalg kommer i vanry?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:21:52]: Ulike private virksomheter bidrar og spiller en viktig rolle i den samlede spesialisthelsetjenesten. Som ledd i realiseringen av helsepolitiske målsettinger inngår regionale helseforetak avtaler med private aktører om aktuelle helsetjenester som inngår i det samlede opplegget for å oppfylle «sørge-for»-ansvaret. I avtalene som inngås, er det naturlig nok begrensninger, bl.a. i forhold til omfang på tjenestene som skal leveres.

Fra 1. september 2004 ble ordningen med fritt sykehusvalg utvidet til også å omfatte private sykehus som har avtaler med de regionale helseforetak om fritt sykehusvalg. Avtalene skal baseres på anbud eller forhandlinger som sikrer konkurranse. Det er ikke forutsatt at regionale helseforetak kan pålegges å kjøpe all tilgjengelig kapasitet. Avtalene må inngås ut fra reelle forhandlinger og behov.

Målsettingen med å utvide fritt sykehusvalg til å omfatte både det offentlige og det private helsetilbudet er å utnytte den samlede kapasiteten i helsetjenesten, slik at pasienter som har behov for helsehjelp, ikke skal behøve å vente unødig dersom det er ledig kapasitet i den private helsetjenesten. Hensikten er imidlertid ikke å skape overkapasitet i den samlede helsetjenesten finansiert av offentlige midler. Både offentlige og private tjenesteytere må derfor være forberedt på å foreta tilpasninger i forhold til behov og etterspørsel etter helsetjenester. Slike tilpasninger må imidlertid foretas på en balansert måte som opprettholder målsettingen om private virksomheters sentrale rolle i den samlede helsetjenesten.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:23:32]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg hadde vel for så vidt ikke forventet noe annet svar heller, men jeg håper virkelig at statsråden vil ta alvoret i den situasjonen som er i ferd med å oppstå, innover seg og sjekke litt ut hva som er i ferd med å skje.

Jeg viser her til et eksempel bl.a. når det gjelder Medi 3 i Ålesund. For inneværende år opererer de for ca. 2 500 DRG-poeng. Ifølge utkastet til avtale fra Helse Midt-Norge til neste år har de fått tilbud om 620 DRG-poeng. Da sier det seg selv at virksomheten ikke lenger kan fortsette på samme måte som den gjør i dag. Den som blir skadelidende, er pasienten og ordningen med fritt sykehusvalg. For det man faktisk sier, er at pasienten ikke får velge lenger, dersom han oppsøker et sykehus som har brukt opp de DRG-poengene som det har avtale med de regionale helseforetakene om. Mitt spørsmål til helse- og omsorgsministeren er da: Ser ikke ministeren denne problemstillingen, som veldig fort kan oppstå?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:24:35]: Den problemstillingen ser jeg, og den ser jeg meget godt. Det har vært mange enkeltinstitusjoner som har klagd på måten man har blitt behandlet på av de regionale helseforetakene, det legger jeg ikke skjul på. Jeg har hatt møte med mange av disse.

Jeg har nå nedsatt en gruppe som har fått fem–seks uker på seg, og som består av folk fra de private sykehusene, fra de regionale helseforetakene og fra departementet til å se på hvilke tiltak vi kan gjøre på kort sikt slik at institusjonene skal få en større grad av forutberegnelighet. Så det styringsdokumentet som vi vanligvis sender ut første uken i januar, skal ha i seg en del av de tingene som man har vært opptatt av. Det gjelder både forhold som habiliteten til de personene som foretar forhandlinger, forutberegnelighet og større tidshorisont for kontraktene, og ikke minst gjelder det at kontraktene blir reforhandlet i god tid før de løper ut, slik at nødvendig omstilling kan foregå, enten det er i det private eller det offentlige.

Problemstillingene som tas opp, er høyst relevante. Jeg har gjort noe med det, og det vil få konsekvenser.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:25:43]: Jeg takker statsråden denne gangen for et veldig positivt svar. Det er helt tydelig at en tar disse tingene innover seg, og jeg ser fram til at denne gruppen kan levere sin rapport til helse- og omsorgsministeren.

Dette er nemlig veldig viktig, for hvis vi setter pasienten i fokus, som både statsråden og en del fra andre partier tidligere var høyt på banen med, er en faktisk nødt til å ta innover seg at dersom det er ledig kapasitet et sted, må det ikke være en kvoteordning som forhindrer pasienten i å kunne bruke det frie sykehusvalget. Behandlingen må være der pasienten selv ønsker å motta den, så lenge en har inngått tidligere avtaler. Dette er veldig viktig, for hvis ikke, kommer nettopp ordningen med fritt sykehusvalg når det gjelder private aktører, i vanry. Det er i hvert fall gledelig at helseministeren ser denne problemstillingen. Dette med langsiktige avtaler er det også veldig viktig å ta innover seg.

Vil statsråden fokusere ekstra på den problemstillingen at dersom det via et kvotesystem kan oppstå en situasjon der en helseinstitusjon er ferdig med sin kvote i februar – som faktisk vil være tilfellet i eksempelet her – mens andre private aktører innenfor samme pasientgruppe ikke er det, må pasienten faktisk velge et annet sykehus enn det han ønsker?

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:27:00]: For det første er jeg meget opptatt av at det frie sykehusvalget, som vi nå har utvidet fra 1. september, skal være reelt. Så ser jeg at det er en diskusjon, også for så vidt mellom offentlige sykehus, der noen bekymrer seg veldig over de sykehusene som pasientene velger bort. Det kan det også være grunn til. Da mener jeg det er viktig at vi gjør tiltak for å bedre kvaliteten ved de sykehusene pasientene velger bort.

Når det gjelder valget mellom det offentlige og det private, skal det være akkurat like reelt for pasienten. Den valgmuligheten som vi har gitt, den pasientrettigheten som er udelt, er udelt som sådan og i utgangspunktet uten beskrankninger. Så må det selvfølgelig tilpasses det behovet og den økonomien som man til enhver tid har, men det bør innrettes nøytralt i forhold til offentlig/offentlig og offentlig/privat. Det er mitt absolutte utgangspunkt.