Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:35:53]: Eg skal få stilla følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Det er eit sterkt behov for auka frekvens på ferjesambandet Tau–Stavanger. Dette sambandet er rangert som nr. 3 i landet når det gjeld transport av pendlarar, og som nr. 15 når det gjeld personbileiningar. Verksemder både i Ryfylke og på Nord-Jæren har store meirkostnader som følgje av unødig mykje ventetid.

Kjem statsråden til å ta initiativ for å sikra betre regularitet enn i dag i Tau-sambandet?»

Statsråd Torild Skogsholm [12:36:25]: Katamaranferja «Stavanger» ble satt i rute på Rv 13 mellom Stavanger og Tau 1. juni 2003. MF «Stavanger», som tar 110 personbilenheter, avløste MF «Tau» og MF «Utstein», som tar henholdsvis 75 og 55 tilsvarende personbilenheter. MF «Stavanger» har servicefart på 22 knop, mens de andre ferjene går med 12 knop.

Etter at MF «Stavanger» er blitt satt inn i ruten, er bilkapasiteten over døgnet økt i forhold til den tidligere 3-ferjeløsningen. Bortsett fra helgetrafikken fredag ettermiddag og søndag kveld er det små problemer med gjenstående biler. Dette til tross for at trafikken har økt.

Med to ferjer i sambandet, der den ene har en servicefart på 22 knop og den andre 12 knop, er det en utfordring å få til en rutetabell som ikke «halter» for mye. Det er registrert at reisende foretrekker å reise med den hurtige ferja, og at «gamleferja» til tider må gå med ledig kapasitet.

Det lå som en forutsetning for bygging av den nye ferja at den skulle erstatte to av ferjene som da gikk i sambandet. Frekvensen er nå 24 rundturer pr. dag. Sambandet oppfyller med dette gjeldende standardkrav for riksvegferjedriften med svært god margin. Denne tilsier at dette sambandet skal ha en frekvens på minimum 18 rundturer pr. dag. Statistikken til og med mars 2004 viser 1 pst. gjenstående kjøretøy. Standardkravet for denne type samband er maksimum 2 pst. gjenstående kjøretøy.

Framkommelighet for riksvegferjebrukerne er høyt prioritert. Det har vært høy vekst på budsjettet til dette formålet de seinere årene. Statens vegvesen arbeider for å effektivisere riksvegferjedriften, bl.a. ved utvidet bruk av konkurranseutsetting. Gevinsten av dette arbeidet vil kunne nyttes til tilbudsforbedringer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:38:41]: Statsråden viser til omgrepet «standard». Eg forstår at det har med kapasiteten å gjera, om det blir frakta over eller under 1 500 personbileiningar. Er dette eit politisk vedtak? Finst det rom for skjønn? Eg spør om dette fordi dei 14 sambanda, som fraktar fleire personbileiningar enn Tau-sambandet, alle har mellom 30 og 54 avgangar, med eit gjennomsnitt på 36.

Eg må òg spørja statsråden om ho synest det er vesentleg forskjell på Tau-sambandet, som fraktar 1 450 personbileiningar, og samband der talet kanskje er mellom 600 og 700. Synest ho det er rimeleg at slike samband blir behandla likt? Eg spør då av omsyn både til pendlarar og næringsliv i eit område der det er eit ynske om vekst og ikkje nedgang i folketalet.

Statsråd Torild Skogsholm [12:39:49]: Det er ganske viktig at vi innenfor ethvert begrenset budsjett, også innenfor denne sektoren, prøver å finne fram til det som gjør at vi kan få de beste løsningene på de enkelte strekningene. Det som vi her snakker om, er en økning i kapasiteten på disse ferjene som gjør at kapasiteten totalt sett anses for å være rimelig god. Når vi snakker om standarder, ligger det i det at vi må ha en grense for når skal vi sette inn ytterligere kapasitet. Hva skal være grensen for hva vi i vårt velferdssamfunn vil akseptere? Når vi har satt en grense på 2 pst. gjenstående biler, er det en lav grense. Når vi registrerer at tallene hittil viser 1 pst., mener jeg det er tall som det går an å akseptere innenfor dette området.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:40:55]: «Rimelig god» – eg trur det berre er statsråden som meiner at kapasiteten er rimeleg god i dette sambandet. Eg har ikkje møtt ein person elles som meiner det. Eg følgjer situasjonen nøye og med stigande uro. Eg lyttar til enkeltpersonar og bedrifter som er etablerte på Ryfylke-sida, og høyrer på deira urovekkjande vurderingar om dei skal ha Ryfylke som utgangspunkt i framtida. Lat meg minna om: Frekvensen har gått ned – frekvensen ligg betydeleg under frekvensen i samband ein kan samanlikna med – medan trafikken har gått opp. Det er konkurranse morgon og ettermiddag om å komma med ferja. Det er 1 time og 20 minutt mellom avgangane på kveldstid, og det same er tilfellet på enkelte avgangar midt på dagen. Talet på lastebilplassar har gått ned, frå 15 til 11 plassar pr. to timar. Eg spør statsråden: Kan ho tenkja seg å ta ein tur til Rogaland for om mogleg å få noko meir innsikt i kor stor betyding det har med auka frekvens i Tau-sambandet?

Statsråd Torild Skogsholm [12:42:09]: Jeg kommer fra en landsdel der vi er veldig vant til å reise både med båt og ferjer. Jeg vet at vi er fullstendig avhengige av gode samband, og det regner jeg med at en også er her. Jeg baserer meg på de tall og de tellingene som jeg har. Det er mulig representanten Kleppa har andre tall og andre tellinger enn det jeg har. Faktum er at kapasiteten på disse ferjene har økt. Det er riktig at frekvensen er blitt redusert litt, men kapasiteten har, som sagt, økt. Når reisende velger å stå over «gamleferja», for å reise med den nye, er det fordi man foretrekker det, og man velger ikke å benytte seg av den første avgangen. Vi kommer til å følge nøye med på utviklingen her, om det er behov for å gjennomføre ytterligere tiltak, men vi ser ikke det pr. i dag. Det er klart at hvis man velger én transportmåte, én ferje framfor en annen, er det et valg man gjør. Hvis man da risikerer å stå igjen, er det også et valg man gjør. Jeg er opptatt av at man skal ha gode løsninger, og det mener jeg at vi har her.

Presidenten: Spørsmål nr. 16 er allerede behandlet. Dermed er sak nr. 1 på dagens kart behandlet ferdig.