Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 19. mai 2004 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:04:37]: Jeg vil få stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 30 (2003-2004) å fjerne obligatorisk sidemålseksamen i ungdomsskolen. Sidemålet er for 9 av 10 elever nynorsk. Det varslede forslaget vil derfor få konsekvenser for målformen sin stilling i Norge. En sidestilling av de to målformene har stått sentralt i norsk språkpolitikk de seneste tiårene.

Hvilken stilling ønsker statsråden at nynorsken skal ha i Norge de neste årene, og hvilken plass skal nynorsk ha i den norske skolen?»

Statsråd Kristin Clemet [12:05:11]: Nynorsk og bokmål er to likestilte målformer i Norge, og St. meld. nr. 30 foreslår ingen endringer i dette. Norge har, og vil fortsatt ha, to offisielle skriftspråk, og elevene kan selv velge om de vil ha nynorsk eller bokmål som hovedmål. Det skal dessuten, etter Regjeringens forslag, fortsatt gis opplæring i skriftlig sidemål.

Samtidig foreslår Regjeringen en rekke tiltak for å styrke norskfaget generelt, for å bedre lese- og skriveopplæringen og for å styrke nynorsken, både som hovedmål og sidemål. Mange tiltak gjennomføres allerede, og en del nye tiltak er presentert i meldingen.

Forslagene må ses i lys av de utfordringer norskfaget i dag står overfor, og la meg nevne to:

  • 1. En stor andel elever tilegner seg ikke tilstrekkelige grunnleggende lese- og skriveferdigheter i løpet av ti års obligatorisk skolegang. 17–18 pst. av de elevene som går ut av grunnskolen, leser så dårlig at de vil kunne få store problemer med videre utdanning og arbeid. Lese- og skriveferdighetene er svakest blant dem som har nynorsk som hovedmål.

  • 2. Også dagens sidemålsopplæring er problematisk, spesielt for elever som har nynorsk som sidemål. De oppnår svakere resultater enn i hovedmålet, og mange elever har svært negative holdninger til nynorsk.

På denne bakgrunn mener jeg at det er aller viktigst at alle elever lærer seg å lese og skrive godt norsk, dvs. at det er viktigst å styrke hovedmålet, enten det er nynorsk eller bokmål. Både elever som velger nynorsk som hovedmål, og elever som velger bokmål, skal få en opplæring som setter dem i stand til å bruke det norske språket skriftlig og muntlig.

Siden nynorsk som hovedmål brukes av langt færre enn dem som bruker bokmål som hovedmål, er det i tillegg nødvendig å sette inn særskilte tiltak for å styrke nynorsken. Jeg viser bl.a. til at vi har foreslått å opprette et eget kompetansesenter for nynorsk i opplæringen. Det er allerede gjort svært gode erfaringer med tilsvarende kompetansesentre, som f. eks. sentrene for matematikk og naturfag. Et eget senter for lesing blir også formelt opprettet i nær fremtid. Det nye senteret for nynorsk i opplæringen skal bidra til å styrke nynorsken både som hovedmål og som sidemål, være en drivkraft og stimulans til pedagogisk nytenking og bistå skoler og skoleeiere til utvikling på området. Nynorsken er ikke tjent med at holdningene blant elevene er så negative, eller at opplæringen er for dårlig. Målet med forslagene er derfor å styrke både motivasjonen for, holdningene til og opplæringen i nynorsk.

At det eventuelt gjøres endringer i eksamensordningen i et fag, medfører ikke at krav og forventninger til elevenes kompetanse svekkes. De fleste fag har ingen obligatorisk eksamen i vår skole, og det foreslås generelt færre eksamener i meldingen. Dette må bl.a. ses i lys av at det vokser frem andre evalueringsformer, herunder bl.a. de nasjonale prøvene og forsøk med mappevurdering, som gir et bedre grunnlag for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev og sette inn nødvendige tiltak underveis i opplæringen.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:07:51]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det er ingen tvil om at etter framleggelsen av stortingsmeldingen har det kommet mange reaksjoner fra hele landet, som har gått i begge retninger. Noen har vært positive, mens andre har vært negative. Utgangspunktet for en del av reaksjonene har vært at en frykter at dette faget vil få en redusert status, og at hele kulturdelen av faget vil komme til å bli mye mindre enn hva den har vært fram til nå.

Jeg føler at det svaret som statsråden gir, er veldig klart. Hun slår veldig klart fast at nynorsk skal ha sin rettmessige plass i det norske samfunnet, og da nytter det på et vis ikke å begynne med en type nedbygging nå ved å fjerne eksamen. Dette bryter også med det vi har hørt i mange andre sammenhenger, at hvis det er slik at kompetansen er for dårlig, og at vi ikke greier å prestere godt nok, blir det feil å fjerne alle former for prøver. Eksamen har i hvert fall så langt vært en god indikasjon, noe jeg har følt Høyre har vært veldig opptatt av tidligere. Men jeg tolker statsrådens svar dit hen at hun ønsker at nynorsken skal ha sin rettmessige plass, og at dette ikke vil bety en nedbygging på sikt.

Statsråd Kristin Clemet [12:09:09]: Nynorsk er ikke et fag, det er en del av norskfaget. Dessuten er det i og for seg ikke nynorsken som er en del av norskfaget, men norskfaget som inneholder hovedmål og sidemål. Bokmål og nynorsk er like viktig, men etter min oppfatning er det viktigere at en tilegner seg tilstrekkelige ferdigheter i sitt hovedmål enn i sitt sidemål. Derfor tror jeg det aller viktigste man kan gjøre for nynorsken, er å sørge for at de som har det som hovedmål, virkelig bruker det og er glad i det, og at det også i fremtiden vil skrives banebrytende litteratur på nynorsk.

Grunnene til at vi har foreslått disse tingene, er at det er veldig klart at opplæringen er for dårlig, veldig klart at motivasjonen er for svak. Da må man foreta seg noe. Det vi har gjort, er på den ene side å sette inn tiltak som vi tror kan styrke opplæringen og gjøre den bedre, og på den annen side fjerne det som kanskje oppfattes som demotiverende elementer i opplæringen. Det legger jeg ikke skjul på: Det gjelder primært de som har nynorsk som sidemål.

Når det gjelder eksamen, som representanten her sier, må den ses i sammenheng med de øvrige forslag i meldingen. Det er en generell tendens i den meldingen at vi reduserer noe på eksamensomfanget, fordi det har vokst frem andre evalueringsformer som er bedre, herunder bl.a. evalueringer underveis, som gjør at man kan sette inn tiltak i tide.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:10:25]: Jeg vil igjen takke statsråden for svaret.

Det som sies veldig klart i meldingen og i svar til komiteen på spørsmål til statsråden, er at vi bruker fortjenesten av å kutte eksamen til å styrke faget. Det er ingen tvil om at de fleste partiene i Stortinget vil gi sin støtte til at det er nødvendig å styrke de fagene vi scorer for dårlig i.

Men spørsmålet blir allikevel: Hvordan klarer vi å få opp læringen i og kompetansen på dette faget? Jeg kaller det fag, og jeg håper statsråden forstår meg, og at det ikke blir en diskusjon om akkurat det.

Det er et stort engasjement over hele landet for nynorsken, uansett synspunkt. Derfor håper jeg at vi kan være ærlige i tilnærmingen vår. Når statsråden i dag sier at hun ønsker å styrke nynorsken og heve nivået på dette faget, fordi vi er for dårlige i det, håper jeg også at vi følger dette opp på en konstruktiv måte i tida som kommer.

Statsråd Kristin Clemet [12:11:25]: Det er mulig dette er på grensen til en personlig ytring, men hvis vi skal ta vare på nynorsken, mener jeg bestemt at det er de som har nynorsk som hovedmål, som må gjøre brorparten av arbeidet, i den forstand at det har formodningen for seg at det er de elevene som har nynorsk som hovedmål og ikke som sidemål, som f.eks. kommer til å skrive litteratur i fremtiden på nynorsk og holde det språket levende.

Men det er helt riktig at vi trenger å «få opp læringen», som representanten her sier. Problemet er at vi har lite kunnskap og forskning å holde oss til. Derfor åpner vi for mye forsøksvirksomhet, forskning og følgeforskning, for å lære mer om hvordan vi kan stimulere og forbedre opplæringen i nynorsk. Hittil har vel debatten vært preget av at vi har sittet i hver vår grøft og påstått ting, uten at vi egentlig har hatt tilstrekkelig grunnlag for å mene noe.

Problemstillingen her er litt spesiell. Nynorsk er ikke et fremmedspråk, det er en del av norskfaget, men det er et språk som er så likt vårt eget morsmål – for å si det slik, for oss som snakker bokmål – at vi forstår det utmerket. Det er en annen type problemstilling når det gjelder språkopplæring, enn f.eks. når vi snakker om opplæring i fremmedspråk.

Presidenten: Vi går nå tilbake til spørsmål 2.

: