Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ulf Erik Knudsen til barne- og familieministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av barne- og familieministeren.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:56:15]: Jeg tillater meg å stille statsråden følgende spørsmål:

«Vi har fra departementets side, og fra statsråden selv, hørt at fra 2001 og frem til i dag har barnehageutgiftene økt fra 4,5 til 10,8 mrd. kr, dvs. mer enn doblet på 3 år. Samtidig hører vi om offentlige og private barnehager som hevder at de ikke får nok midler til å følge opp Stortingets vedtak om makspris.

Kan statsråden redegjøre for hvordan de nesten 6 mrd. kr nye og friske midler har blitt brukt?»

Statsråd Einar Steensnæs [11:56:58]: Jeg tillater meg å gi følgende svar på vegne av barne- og familieministeren:

Fra 2000 – og ikke fra 2001, slik det står i spørsmålet – og fram til i dag er det lagt inn betydelige økte statlige midler i barnehagesektoren. Statstilskuddene er økt med om lag 90 pst. i de private barnehagene og om lag 70 pst. i de kommunale. Størstedelen av den økte ressursinnsatsen er gitt som økt statstilskudd til driften av barnehagene. I tillegg er det i samme periode blitt etablert nye barnehageplasser til nær 17 000 barn.

Den største økningen i statstilskuddet kom høsten 2003, da tilskuddssatsene økte med 33 pst. i private barnehager og 19 pst. i kommunale barnehager. I kroner og øre betydde denne økningen en reell vekst i statstilskuddet på 1,8 milliarder kr på årsbasis. Økningen ble gitt med den klare intensjonen at midlene skulle brukes til å redusere foreldrebetalingen. Dette var fra statens side hovedfinansieringen av maksimalpris. Beregninger viste at økningen la til rette for at barnehageeiere allerede da kunne tilby foreldre en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2 500 kr i måneden for en heltidsplass. Undersøkelser som er gjennomført, viser at foreldrebetalingen har gått betydelig ned. Den seneste foreldrebetalingsundersøkelsen fra SSB viser at gjennomsnittlig foreldrebetaling for en heltidsplass i januar 2004 var i underkant av 2 750 kr for en familie med husholdningsinntekt på 375 000 kr. SSBs undersøkelse viser også at de private barnehagene var godt på vei – gjennomsnittsbetalingen var 2 850 kr for en heltidsplass. De økte midlene fra staten har dermed i hovedsak blitt brukt i henhold til intensjonene.

I 2004 har staten lagt inn ytterligere 485 mill. kr som skjønnsmidler til kommunene. Dette ekstra påfyllet av statlige midler i tillegg til fjorårets økning vil ut fra de beregninger som er gjort, sette alle kommuner i stand til å sikre maksimalpris i alle barnehager, slik forskriften krever. Økonomisk har dermed staten gjort sin del av jobben. Den nevnte foreldrebetalingsundersøkelsen viser også at de fleste barnehagene allerede før 1. mai var godt i nærheten av maksimalpris.

Den usikkerheten som er signalisert fra kommuner og barnehageeiere, kan i hovedsak skyldes to ting. For det første: Barnehageforliket forutsetter at kommunene skal opprettholde sin ressursinnsats på dagens nivå, dvs. at økte statlige midler ikke skal kunne brukes til å redusere bruken av frie midler på barnehager. De statlige midlene er tildelt med dette som en klar forutsetning. De kommuner som ikke har fulgt opp, mener seg nå å være underfinansiert. Disse kommunene må imidlertid uansett legge inn de midler som er nødvendige, hvis de har redusert sin egeninnsats. Staten kan ikke finansiere maksimalpris to ganger. Det andre forholdet som har skapt usikkerhet, er hvorvidt private barnehager får dekket det inntektstapet som maksimalpris for mange betyr. Dette er kommunens ansvar gjennom forskriften om likeverdig behandling.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:00:15]: Jeg takker for svaret, som jeg oppfatter som ikke helt betryggende. Som statsråden påpekte, har vi kommuner som hevder at reformen ikke er fullfinansiert. Det er også en rekke private barnehager som mener at de ikke har fått de pengene de skal ha fra kommunene. Noen av dem har inngått avtaler med foreldrene om å opprettholde prisen de har pr. i dag, noen sier de må stenge i sommermånedene, og atter andre har truet med å avvikle. Det må altså være propper i systemet som sørger for at pengene ikke kommer fram dit de skal. Det er selvfølgelig mulig å skylde på kommunene, men jeg frykter at det også kan være andre ting som ligger til grunn for dette. I den ytterste konsekvens kan det føre til at private barnehager går konkurs dersom de ikke får de pengene de skal.

Statsråd Einar Steensnæs [12:01:15]: Som jeg sa i mitt første svar, har staten gjort sin del av jobben. Det er til sammen lagt inn betydelig økte midler for å kunne møte forutsetningen om maksimalpris. Men det er altså en del usikkerhetsfaktorer, og jeg pekte på to av dem. På grunn av tidsfaktoren i gjennomføringen av forliket har mange kommuner ennå ikke kommet i mål med beregningen av hvor mye de private barnehagene eventuelt har krav på i kommunalt tilskudd. Jeg kan derfor ha en viss forståelse for at enkelte private barnehager kvier seg for å sette ned prisen inntil de vet helt konkret hva kommunen legger inn av midler. I slike situasjoner må kommunen i samarbeid med de private eierne finne en hensiktsmessig løsning i en overgangsfase. Det viktigste er at foreldrene ikke taper, men er sikret en betaling innenfor en makspris fra mai måned.

Barne- og familiedepartementet vil følge nøye med på hvordan forskriften om maksimalpris nå følges opp i kommunene. Forskriften blir også grundig evaluert, og allerede nå er det i gang en undersøkelse som vil gi en første oversikt over hvordan kommuner og private barnehager har tilpasset seg sitt betalingssystem.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:02:31]: Det er godt å høre at man vil følge opp dette på en ordentlig måte. Det virker som om man i mange kommuner har store problemer i forhold til dette med å beregne seg fram til hva de private barnehagene skal ha. I den sammenheng vil jeg også etterlyse hva man gjør i departementet for å assistere kommunene i denne sammenhengen. Har man satt på nok personellressurser i departementet til å assistere kommunene? Det kan fortone seg som om man der ikke har de ressurser og den informasjon som skal til for å bistå kommunene i det arbeidet som nå gjøres.

Statsråd Einar Steensnæs [12:03:17]: Siden jeg ikke er konstitusjonelt ansvarlig statsråd, skal jeg nå være litt forsiktig med å analysere årsaker. Jeg tillater meg likevel å antyde at årsaken til at vi ikke har fått en tilfredsstillende situasjon, og til at en del barnehager fremdeles har en pris som er over den som var forventet ifølge maksimalprissatsingen, i stor grad skyldes mangel på oppfølging når det gjelder å sette ned prisene ifølge den ressurstilførsel som kommunene faktisk har fått.

Jeg viste til de betydelige midler som staten har satt av med Stortingets tilslutning. Nå er det opp til kommunene å gjennomføre tiltaket. Det vil ikke være akseptabelt at det som er øremerket og tiltenkt barnehagene, f.eks., går til andre kommunale formål, uansett hvor formålstjenlige og aktverdige disse måtte være. Det er viktig at foreldrene nå ikke blir skadelidende ved at kommunene nøler med å gjennomføre det som har vært en klar sentral forutsetning.