Harald T. Nesvik (FrP) [11:28:56]: Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Helse Midt-Norge har fattet vedtak om at det må bygges et nytt sykehus i Molde, på grunn av at tilstanden for dagens sykehus er så dårlig at det ikke vil være fornuftig å legge for mye penger i en rehabilitering. Behovet for et nytt sykehus er så prekært at det burde igangsettes bygging så raskt som mulig.

Vil statsråden se positivt på en søknad dersom det viser seg at private kan stå for selve investeringen i bygget, mens helseforetaket kan stå som leietaker, for å få en rask realisering av prosjektet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:29:28]: Omfanget av pågående og planlagte investeringsprosjekter i helseforetakene representerer en stor utfordring, både for det enkelte regionale helseforetak og for landets samlede spesialisthelsetjeneste. Jeg har flere ganger tidligere understreket at ikke alt kan gjennomføres samtidig, både ut fra hvilke muligheter vi har for å håndtere mange prosjekter parallelt, og ut fra de kostnadene som det dreier seg om. Når regionale helseforetak skal gjøre vurderinger av mulige løsninger for utbyggingsprosjekter, er det gitt åpning for samarbeid med private aktører. En meget sentral forutsetning for helseforetakene er at framtidige utbyggingsprosjekter uansett skal og må ivaretas innenfor deres budsjetter og prioriteringer.

Representanten Nesvik viser til at sykehuset i Molde bygningsmessig er i dårlig stand, og spør hvordan en søknad om en bestemt modell vil imøteses. Når investeringer vurderes, er det to forhold som er særlig sentrale: Har man midler til å gjennomføre investeringen, og vil man klare å bære kostnadene når bygget skal tas i bruk?

Jeg er kjent med at det foreligger planer – i en tidlig idéfase – om bygging av nytt sykehus i Molde. Ønsket om utbygging av et nytt sykehus må nødvendigvis, og uavhengig av prosjektmodell, ses i sammenheng med at det i samme region pågår utbygging av en ny universitetsklinikk i Trondheim. Denne utbyggingen – et prosjekt i mangemilliardersklassen, som er vedtatt av Stortinget – vil beslaglegge svært mye av tilgjengelige investeringsressurser i utbyggingsperioden. Dette vil dermed måtte begrense muliggjøringen av andre utbyggingsprosjekter i kommende tiårsperiode, ikke bare regionalt, men også nasjonalt. Behovet for og ønsket om nye prosjekter må derfor også vurderes i et nasjonalt rettferdighetsperspektiv. Vi kan ikke la alle byggeaktiviteter skje parallelt.

Et samarbeid med private, f.eks. gjennom såkalte OPS-løsninger, kan innebære at prosjektet ikke vil belaste likviditeten direkte i selve utbyggingsperioden. Det ligger like fullt betydelige økonomiske belastninger og risikofaktorer i denne type løsning. Det er ikke slik at kostnadene «forsvinner» selv om private investorer medvirker i et utbyggingsprosjekt. Tvert om vil en slik løsning kunne gi tunge bindinger i form av belastning på framtidige driftsbudsjetter; en privat investor vil selvfølgelig ha krav om avkastning i forhold til den innskutte kapital. Men jeg stiller meg åpen for at private aktører kan medvirke til gode løsninger, også på investeringsområdet. Jeg vil imidlertid advare mot en framstilling av at private investorer skal være en enkel løsning «på siden av» ordinære systemer. Her gis ingen milde gaver. Vurderingen av denne type løsninger, som for andre prosjektmodeller, må skje med blikk for økonomiske realiteter og prioriteringer og de særskilte kompetansekrav som følger.

Nettopp økonomiske realiteter må nå være tungtveiende for Helse Midt-Norge når de som ansvarlig eier skal foreta videre vurderinger og prioriteringer av tiltak for dagens sykehus i Molde. Med den regionale og nasjonale satsingen som nå skjer investeringsmessig i Midt-Norge, må det være realisme i i hvilken grad det også kan settes i gang ytterligere prosjekter i dette området. Departementets oppfatning er at det må være en realistisk holdning. Nye store prosjekter i Midt-Norge som krever ekstraordinær finansiering fra Stortinget, kan ikke forventes gjennomført parallelt med det store pågående prosjektet i Trondheim, som er tidenes største sykehusutbygging.

Finn Martin Vallersnes hadde her overtatt presidentplassen.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:32:32]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er ikke så veldig fornøyd med det, det regner jeg med helseministeren forstår.

Hvis jeg tolker helseministeren riktig, skal man først bli ferdig med prosjektet i Trondheim før man kan vurdere andre ting, det vil si etter 2014. Det som er realiteten, er at sykehuset i Molde krever såpass mye når det gjelder rehabiliteringsmidler for å kunne fortsette driften i det antall år som det her vises til, at det vil medføre et beløp i hundremillionerkronersklassen hvis vi skal ha et oppegående sykehus der. Er ikke statsråden av den formening at dersom man hadde fått på plass et nytt sykehus i Molde tidligere enn 2014, som det her skisseres er tidspunktet da man kan begynne på dette, ville man spart midler til rehabilitering av det allerede eksisterende bygg, og dermed spart de pengene?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:33:30]: Jeg skal være den første til å erkjenne at det er store utfordringer knyttet til bygningsmassen ved sykehuset i Molde, og at det er behov for å gjøre noe med det. Men dette kan ikke ses isolert fra hele systemet for investeringer i sykehussektoren og fra de nasjonale prioriteringer på dette området. Stortinget har valgt å prioritere to store sykehusutbygginger i de kommende årene og tilfører ekstraordinær finansiering til de to aktuelle helseforetakene. Det betyr at andre helseforetak enn Helse Midt-Norge og Helse Øst har måttet stille bak i køen i forhold til prosjekter de har ønsket å realisere i den samme perioden. Da blir det et spørsmål om Helse Midt-Norge kan klare investeringer i Molde uten ekstraordinær finansiering fra Stortinget. Kan de klare det, er det én situasjon, men skal de be om ekstraordinær finansiering fra Stortinget, slik man har fått i Trondheim, og slik man har fått til Ahus, er det en helt annen situasjon for den nasjonale helsepolitikken.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:34:42]: Det siste svaret fra helseministeren tolker jeg i hvert fall mer positivt. Når det gjelder Helse Midt-Norge, har de allerede vedtatt at det skal bygges et nytt sykehus i Molde, og dersom vi får ekstern finansiering på det som går på investeringssiden, og dersom man skal stå som leietaker, vil dette gå ut over driftssituasjonen og de driftsmidlene som Helse Midt-Norge må legge på bordet for å kunne drifte den biten der gjennom de avtaler som en eventuell byggherre vil stå for. Så slik som jeg tolker helseministeren, er han iallfall positiv til at dersom det er private investorer som vil stå for byggingen av dette prosjektet, kan Helse Midt-Norge igangsette prosjektet uten å søke staten generelt sett om investeringsmidler – og da tidligere enn 2014. Tolker jeg helseministeren riktig?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:35:45]: Jeg tror ikke Stortingets spørretime er et egnet sted for å avklare store utbygginger som sykehusutbygginger. Men det er riktig at jeg prinsipielt er åpen for at OPS-løsninger kan vurderes også i sykehussektoren, og systemet er slik at de regionale helseforetakene har fullmakter til å gjøre investeringer som de kan forsvare innenfor sin økonomi. Men la meg minne om at Helse Midt-Norge så vidt jeg vet, også har fattet vedtak om stopp i en del av de pågående investeringsplanene sine, fordi de ikke har investeringsmidler nok innenfor de rammene som er stilt til rådighet for dem. Og i en slik situasjon blir det mer enn spekulativt å svare på representanten Nesviks spørsmål.