Inge Ryan (SV) [11:36:15]: Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:

«Geitehold er ei lita, men viktig distriktsnæring. Dessverre viser det seg at produktene fra denne næringa ikke alltid brukes til mat. Flere tusen liter geitemelk går hvert år til dyrefôr, til tross for at geitemelkprodukter etterspørres. Videre avlives 45 000 kje ved fødselen, til tross for at kjekjøtt er magert, sunt og velsmakende.

Hva vil statsråden gjøre for at alle produktene fra geiteholdet utnyttes til matprodukter?»

Statsråd Lars Sponheim [11:36:50]: Partene i jordbruksoppgjøret ble i fjor enige om at det var nødvendig å legge bedre til rette for norsk geitemelkproduksjon. En partssammensatt arbeidsgruppe ble nedsatt for å utrede målrettede virkemidler. Gruppen har nylig avgitt sin rapport. Et av hovedformålene med dette arbeidet var nettopp å foreslå tiltak for å redusere mengden geitemelk som av ulike årsaker går til dyrefôr. Spesielle utfordringer i denne sammenhengen er at melkeproduksjonen er meget spredt i forhold til strukturen i foredlingsindustrien, og at melkekvaliteten er sårbar for transport.

Gruppen har foreslått å tilby produsenter som ikke har mulighet til industriell anvendelse, en frivillig omstillingspakke for å stimulere til lokal foredling av melk eller omlegging til annen produksjon. For å bedre melkekvaliteten er det også foreslått å gjøre enkelte endringer i tilskuddssystemet, og fokus på helsesituasjonen for geit. Saken vil bli tatt stilling til og fulgt opp i jordbruksforhandlingene til våren.

Dagens geitehold er hovedsakelig basert på melkeproduksjon som grunnlag for foredling til ulike osteprodukter. Det har ikke vært noen utbredt tradisjon for kjøttproduksjon av geit. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at det finnes et markedspotensial også for produkter av geitekjøtt, noe som en for øvrig også har påpekt i tidligere utredninger om muligheter innenfor geiteholdet i Norge. For å utnytte dette potensialet må det iverksettes tiltak i alle ledd i verdikjeden. I fjorårets jordbruksoppgjør ble det gjort endringer i tilskuddsvirkemidlene. Dette medførte at ammegeiter, tilskuddsmessig, ble likestilt med avlsdyr på sau. Videre ble slaktekje gitt samme status som slaktelam. Det er derfor blitt mer lønnsomt enn tidligere å fôre fram kje av god kvalitet til slakt.

Etter min vurdering er den viktigste jobben nå å styrke foredlings- og markedssiden. Produsenter og foredlingsledd må nå ta ansvar, som jeg også har forstått at de gjør, men det er et stykke vei å gå for å få opp et marked av betydning. Også andre muligheter kan gi lokal verdiskaping og økt lønnsomhet i geiteholdet, f.eks. ull- og skinnproduksjon, geitas betydning for kulturlandskapet og som miljøskaper og turistattraksjon.

Inge Ryan (SV) [11:38:55]: Vi er kjent med at det er deler av landet nå som får den såkalte omstillingspakken, som kan høres fristende ut. Men det betyr at det som det på en måte er naturlig å drive med, skal man da slutte med. Dette med geitehold i forhold til sauehold er jo en mulighet i rovdyrutsatte områder. Vi vet at geita unngår rovdyrene mer, for den klumper seg mye mer sammen, mens sauene er mye mer utsatt for rovdyrangrep. Så disse omstillingspakkene er etter min mening veldig krevende.

Jeg vil spørre landbruksministeren: Er det landbrukssamvirkets konservatisme som vi nå ser utslaget av? Vi vet at de som har prøvd å drive med lokal geitemelkproduksjon i mange år, faktisk har møtt bare motstand. En god kamerat av meg som heter Svein Håpnes, kjempet i 15 år, tror jeg, før han fikk lov til å produsere sin egen geitemelk. Og i dag er det lange ventelister for å levere ost til hele Norge. Vil landbruksministeren gjøre noe med den konservatismen som landbrukssamvirket har vært preget av i veldig mange år?

Statsråd Lars Sponheim [11:40:05]: La meg først si at når det gjelder den rapporten jeg her viser til, vil jeg ta stilling til hva jeg synes det er rett å fremme, når staten fremmer sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Så den rapporten er det den er, helt til det blir tatt politisk beslutning om hva som skal brukes. Jeg er opptatt av de omstillingspakkene som bør komme overfor de geitemelkprodusentene som i dag ikke har mulighet til industriell anvendelse til mat, men som er i den ulykkelige situasjonen at melken transporteres lange veier og tilbake igjen og havner i et grisefjøs som grisemat. De bør omstille seg til fortsatt å drive med geit, men foredle lokalt. Det er min hovedambisjon å få det til. Det er den type omstilling jeg gjerne vil gjøre, og vi må komme med en god pakke for å få det til.

Jeg tror at vi må forstå landbrukssamvirket dit hen at de står i en tung industriell tradisjon, slik hele det norske matforsyningssystemet er bygd opp, hvor det er store volumer som er grunnlaget for mye av tenkningen. Det er en stor jobb å få landbrukssamvirket til å kunne håndtere mindre volumer og høyspesialiserte kvaliteter. Men jeg synes de jobber godt på det området også.

Inge Ryan (SV) [11:41:12]: Jeg setter pris på at statsråden er opptatt av at vi skal få løsninger som gjør at det blir enklere å produsere lokalt. Men jeg tror at landbrukssamvirket på en måte er en stor bøyg her, for man har ikke vist vilje til å være med på denne type jobbing tidligere.

Men la meg kort gå over til den andre delen av spørsmålet mitt, og det gjelder kjekjøtt. Det er jo et kjøtt som dessverre ikke er utnyttet i det hele tatt i dag. Det har vært gjort forsøk for en del år tilbake, og vi fikk da prosjektet «Fjellsprett», der man skulle prøve å selge kjekjøtt. Det ble et veldig halvhjertet forsøk, og i dag er kjekjøtt på en måte helt sporadisk benyttet i Norge.

Ser statsråden mulighetene for at man kan sette inn en offensiv for at dette sunne, magre kjøttet i større grad kommer inn i markedet, og at kjeungene får vokse opp, fôres opp og slaktes på samme måte som andre dyr?

Statsråd Lars Sponheim [11:42:04]: La meg si til det første at det er ikke veldig mange det gjelder, som er i den situasjonen at de ikke har mulighet til industriell anvendelse. Vi snakker kanskje om et 30-talls bruk i Norge, så det er en ganske håndterbar størrelse. Og kan vi lykkes med å få de aller fleste av dem til ikke å transportere dette lange veier på lastebiler, men foredle lokalt, så vet vi også at det er god økonomi i det. Det handler om opplæring, og det handler om å tilrettelegge noen virkemidler. Så vil jeg også minne om at det er TINE som er den store – og jeg har ingen planer om å ta vekk den mottaksplikt som TINE måtte ha gjennom hele markedssystemet vårt. Det er nå opprettet et lite selskap som heter Ostekompaniet, som nettopp skal håndtere den type småskalaprodukter gjennom TINEs store distribusjon. Så jeg ser noen interessante muligheter, hvis den enkelte vil.

Så til kjekjøtt, hvor det heldigvis har skjedd noe de siste årene i retning av at dette frambringes som mat til mennesker, men det er et stykke vei å gå, og dette har med kosthold og lange tradisjoner å gjøre. Vi har lagt om tilskuddssystemet, som jeg sa, men jeg håper vi nå skal bli flinkere til å komme på markedet. For eksempel kunne helsevesenet, som trenger nettopp den type mat til mange av sine pasienter, vært et interessant marked å se nærmere på.