Vidar Bjørnstad (A) [12:34:15]: Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Akershus vil i årene fremover få en stor økning i ungdomskullet mellom 16 og 19 år som skal ha plass i videregående skole.

Mener statsråden at inntektssystemet gir et tilfredsstillende grunnlag for Akershus til å møte denne veksten og investeringsbehovet og gi et likeverdig tilbud for elevene i forhold til landet for øvrig?»

Statsråd Erna Solberg [12:34:39]: Målet med inntektssystemet er å oppnå en fordeling av tilskuddene som bidrar til å sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. For å oppnå dette målet tas det ved fordelingen av rammetilskuddet hensyn til ulikheter i kommunenes og fylkeskommunenes kostnader og ulikheter i skatteinntekter.

Inntektssystemets kriterier fanger opp variasjonene i elevtallsutviklingen mellom fylkeskommunene. Det betyr at Akershus gjennom inntektssystemet kompenseres fullt ut for en elevtallsutvikling som er sterkere enn landsgjennomsnittet. Denne kompensasjonen skjer også fra og med 2003, samme år som veksten i befolkningen inntreffer. Det var en endring som denne regjeringen gjennomførte fra 2003. Fylkeskommunene samlet vil få en betydelig elevvekst de nærmeste årene. Om den generelle veksten i befolkningen skal kompenseres gjennom økte inntektsrammer, er et budsjettspørsmål, ikke et spørsmål om utformingen av inntektssystemet. For 2004 fikk fylkeskommunene en sterkere vekst i de frie inntektene enn kommunene som følge av den sterke veksten i antall 16–18-åringer. Det vil også i budsjettopplegget for 2005 bli tatt hensyn til den sterke elevtallsutviklingen i fylkeskommunene.

I prinsippet omfatter utgiftsutjevningen som skjer i inntektssystemet, både driftsutgifter og kapitalkostnader. Det har likevel de siste årene vært fokusert på om inntektssystemet godt nok fanger opp de økte kapitalutgiftene som følge av sterk befolkningsvekst.

I oktober 2003 nedsatte Regjeringen Inntektssystemutvalget. I mandatet ble utvalget spesielt bedt om å vurdere kommunenes kapitalkostnader og i hvilken grad kommunene i dag får tilskudd i tråd med utgiftsbehovet. Som grunnlag for arbeidet skal det bl.a. ligge en utredning fra SSB om kapitalkostnadene ved skolebygg – Prosjektet «Analyse av kapitalslit og investeringer i kommunale skolebygg». Det er også nedsatt et utvalg for å vurdere dagens kommunale eiendomsforvaltning og behovet for endringer. Det skal være kontakt mellom disse to utvalgene, så man får belyst spørsmålet om bygg på en skikkelig måte både av Inntektssystemutvalget og av utvalget som ser på kommunal eiendomsforvaltning. Inntektssystemutvalget legger frem sin innstilling innen 1. juli 2005.

Så er det slik at vi har endringer i inntektssystemet hvor kriteriene pr. dags dato ikke slår fullt ut på bakgrunn av oppgjøret for sykehusreformen. Når sykehusreformeffektene er tatt fullt ut, slik at det er inntektssystemets kriterier som slår ut, vil Akershus fremstå som en av de største vinnerne i form av økt andel av pengene som overføres til fylkeskommunene. Men også for 2004 og 2005 vil det fortsatt være en overgangsperiode etter sykeshusreformen. Noen av de samme effektene, men i langt mindre skala, vil også skje når man er ferdig med trekket for de andre oppgavene som senere er tatt ut, rus og barnevern. Inntektssystemets kriterier om elevtall vil slå mye sterkere ut fremover, for det vil være hovedoppgaven som inntektssystemet skal finansiere. Akershus vil gjennom inntektssystemkriteriene få større økonomisk uttelling i årene som kommer, når vi er ferdig med overgangsperioden og har fått ut trekket.

Vidar Bjørnstad (A) [12:38:05]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg forstod det slik at statsråden er generelt tilfreds med stoda i dag, men at hun har løfter om en lysere framtid.

Jeg vil påpeke at det umiddelbare behovet i Akershus fylke knyttet til den kraftige økningen i elevtallet i videregående skole, langt over landsgjennomsnittet, altså vil kreve rundt 1 000 nye plasser pr. år de nærmeste årene. Det er i en situasjon der Akershus har lavest inntekt pr. innbygger i forhold til landet for øvrig. Akershus vil ifølge prognosen og oppleggene få en vesentlig mindre økning i frie inntekter enn i utgifter knyttet til videregående opplæring, og da tar jeg med både drifts- og kapitalkostnader. Uten en bedring i inntektsgrunnlaget vil dette – som er tydeliggjort overfor meg i hvert fall – bety store kutt i øvrige tjenester, eller påvirke tilbud og omfang i den videregående skolen i en negativ retning.

Er statsråden i påvente av endringer i inntektssystemet villig til bruk av skjønnsmidler i forhold til en situasjon som Akershus’? Det må være rimelig at fylker med lave totale midler pr. innbygger bør vurderes spesielt ved tildeling av skjønnsmidler, og særlig når vi ser dette i kombinasjon med store vekstutfordringer.

Statsråd Erna Solberg [12:39:18]: Det er ikke grunnlag for å konkludere med at man generelt er tilfreds med et inntektssystem, når Regjeringen nettopp har nedsatt et nytt inntektsutvalg. Man nedsetter ikke offentlige utvalg fordi man er tilfreds med situasjonen. Det er ikke nødvendig å sysselsette mennesker og bruke penger på den type ting hvis man ikke mener at det er grunnlag for å se ting på nytt.

I 2004 fikk Akershus fylkeskommune 10 mill. kr i ekstra skjønnsmidler begrunnet med økte kapitalkostnader som følge av en sterk elevtallsutvikling. Det er klart at vi i Kommunaldepartementet har et fokus på nettopp det spørsmålet også i forhold til skjønnsfordelingen, men det er altså den totale summen av penger og fordelingen mellom primærkommuner og fylkeskommuner og veksten i de frie inntektene som på en måte er de to mest avgjørende tingene for Akershus fylkeskommune, ikke fordelingen gjennom inntektssystemet. Når vi er ferdige med den omfordelingen som skjer etter sykehusreformen, er det altså Akershus fylkeskommune som vil fremstå som den som får mest glede av det som har skjedd i forhold til omfordeling av midlene som fylkeskommunen har. Det samme gjelder, forutsatt at Stortinget ikke fatter urealistiske vedtak om hvordan man skal ta ut trekket, rus og barnevern. Jeg minner om at Stortinget to ganger har instruert meg til å ha individuelle forhandlinger med fylkeskommunene om uttrekket. Hvis vi skulle gjort det, og lagt til grunn det de fylkeskommunene som er misfornøyde, gjør, så ville det rammet Akershus fylkeskommune.

Vidar Bjørnstad (A) [12:40:46]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg har selvsagt en positiv holdning til opplegget som betyr at et vekstområde som Akershus vil komme positivt ut i årene framover. Men, som sagt, det umiddelbare behovet er knyttet til elevtallsveksten i videregående opplæring, og jeg tolker også statsråden positivt i den forstand.

Når hun viser til økningen i skjønnsmidler i 2004, så var det et lite beløp, og da sier jeg «et lite beløp» også fordi Akershus har fått en veldig liten del av disse skjønnsmidlene i tidligere år. Jeg tolker også statsråden positivt i den forstand at hun også vil ha med seg vurderinger av elevtallsvekstøkningen i fylkene knyttet til vurderingen av bruken av skjønnsmidler videre framover. Så får vi ha forhåpninger til gjennomgangen av inntektssystemet. Som sagt, det er positivt at vekstområder kommer høyere på dagsordenen.

Statsråd Erna Solberg [12:41:48]: Det har vært Regjeringens ambisjon at vekstområder skal komme bedre ut. Derfor gjorde vi en endring i inntektssystemet som iallfall hos meg går under slagordet «De sa det ikke var mulig, men det var mulig hvis man bare ville» – siden det var et forslag som var fremmet to ganger før og Stortinget og tidligere regjeringer mente det var umulig å gjøre det.

Nå teller vi ungdommene i videregående skole fra samme tidspunkt som pengene kommer, altså fra samme inntektsår, og har ikke en to års forsinkelse som det har vært på det verste. Det gjør at man fra 2003 altså får uttelling for driftsmidlene innenfor den totale pakken av frie midler.

Så er det viktig å understreke at nettopp på grunn av elevtallsutviklingen ble veksten i de frie inntektene i fylkeskommunene betydelig høyere enn veksten i de frie inntektene til primærkommunene, fordi vi i opplegget fra Regjeringen, og enda mer etter budsjettforliket med Arbeiderpartiet, har en stor vekst i frie inntekter som går langt ut over det de demografiske endringene krever for å opprettholde et tilbud i takt med bl.a. elevtallsutviklingen for 2004. 2005 kommer vi tilbake til.