Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:22:49]: Jeg vil få stille følgende spørsmål til utdanningsministeren:

«Behovet for spesialundervisning og PP-tjeneste har eksplodert blant norske skoleelever i utlandet, ifølge VG. En rapport fra fylkesmannen i Oslo og Akershus viser at fra skoleåret 2001/2002 til 2002/2003 økte behovet med 32 pst. Alle norske skoler som er godkjent etter friskoleloven, plikter å tilby PP-tjeneste og spesialundervisning til sine elever.

Hva vil statsråden gjøre for å oppfylle friskolelovens intensjoner, slik at norske elever får den hjelpen de har krav på?»

Statsråd Kristin Clemet [11:23:18]:   Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved utdanningsavdelingen har et nasjonalt ansvar for driften av en pedagogisk-psykologisk tjeneste for elever ved norske frittstående skoler i utlandet. Tjenesten ble startet opp som en forsøksordning i 1996, primært for å forhindre at behovet for utredning og rådgivning for elever ved norske privatskoler i utlandet skulle hope seg opp. Det opprinnelige utgangspunktet var at det ikke skulle etableres rettigheter til PP-tjeneste for elever ved privatskoler i utlandet utover å avhjelpe eksisterende behov. Ordningen har imidlertid blitt en fast tjeneste, og det følger nå av den nye friskoleloven § 3-6 at opplæringslovens regler om spesialundervisning og PP-tjeneste gjelder tilsvarende for friskoler. Dette vil dermed også gjelde for godkjente norske friskoler i utlandet.

Fylkesmannens utdanningsavdeling i Oslo og Akershus har i tillegg ansvaret for å føre tilsyn med at de norske friskolene i utlandet driver i samsvar med loven. Dette følger av den generelle tilsynsbestemmelsen i friskoleloven § 7-2. Fylkesmannen gir i sine tilsynsrapporter pålegg om endringer dersom skolene drives i strid med friskoleloven. I tillegg kan fylkesmannen anbefale løsninger på ulike problemstillinger når man finner det hensiktsmessig.

I den konkrete saken i VG som representanten Bekkemellem Orheim tar opp, viser det seg å være en faktisk økning i antallet elever ved norske friskoler i utlandet som har fått innvilget spesialundervisning. For at retten til spesialundervisning kan sies å være oppfylt, må skolen følge opp og gjennomføre vedtaket om spesialundervisning. Skolene har en plikt til å følge opp slike vedtak. Det er dette myndighetene skal føre tilsyn med. I de tilfeller der det viser seg at tilbudet til spesialundervisning ikke fungerer godt nok, gis det enten pålegg eller anbefaling om å forbedre situasjonen. Fylkesmannens utdanningsavdeling har ført tilsyn bl.a. med den norske skolen på Costa Blanca, og skolen har fått pålegg om å forbedre sin spesialpedagogiske kompetanse innen 1. juni i år. Skolen opplyser til VG at den er i ferd med å rekruttere lærere med riktig kompetanse. Artikkelen i VG viser derfor nettopp at elevenes rett til spesialundervisning etter friskoleloven blir tatt på alvor og oppfylt.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:25:17]: Jeg vil takke statsråden for svaret.

Det har vært flere medieoppslag den siste tiden om norske barns problemer under familieopphold i Spania. Vi har sett det på skolesiden, men vi har også sett flere eksempler på et sviktende barnevern som ikke kan gå inn og hjelpe disse barna. Når staten bruker penger til etablering av skoler i utlandet for norske elever, er det viktig at de får den hjelpen og den tilrettelagte undervisningen som er forventet.

Og når vi ser de økte problemene ved disse konkrete skolene, håper jeg at fylkesmannen har de nødvendige ressursene til å føre et tilstrekkelig tilsyn. Jeg føler at statsråden gjennom sitt svar mener det er viktig at disse skolene følger opp de intensjonene som er trukket opp for driften av dem. Men jeg synes også det er viktig at fylkesmannen er i stand til å føre et offensivt tilsyn, for dette handler faktisk om å gi disse barna et forsvarlig og godt tilbud. Hvis vi ikke klarer det, vet vi at vi får problemene igjen på andre områder senere.

Statsråd Kristin Clemet [11:26:27]: Når det gjelder barnevernsproblematikk, tillater jeg meg å ikke svare på det, for det hører inn under Barne- og familiedepartementet. Men Utdannings- og forskningsdepartementet skal godkjenne friskolene og føre tilsyn etter loven. Og den loven er strammet inn i forhold til tidligere privatskolelov, for så vidt gjelder disse tingene.

Nå tror jeg vi kan reise en rekke spørsmål knyttet til spesialundervisning generelt, som også gjelder i Norge, som dette storting får anledning til å komme tilbake til. Av og til er omfanget for stort og har ikke et reelt grunnlag ut fra de kriteriene Stortinget egentlig ønsket seg. Men hvis vi lar det fare, er det helt klart at disse barna har den samme retten som andre. Når det gjelder ressurser, har budsjettene hittil gått i balanse. Når det gjelder ressursene akkurat til selve spesialundervisningen, er det en regelstyrt ordning, så der må budsjettene holde.

Jeg er kjent med at Fylkesmannen i Oslo og Akershus m.fl. i en ikke så veldig fjern fremtid har til hensikt å avlegge fornyede besøk ved aktuelle skoler for å gjøre seg bedre kjent med forholdene og se til at de pålegg og anbefalingene man har gitt, blir fulgt opp.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [11:27:36]: Da vil jeg igjen takke statsråden. Jeg føler at statsråden tar dette på alvor gjennom det svaret hun har gitt.

Når det gjelder spesialundervisning, regner jeg med at statsråden og jeg får rik mulighet til å diskutere det i tiden som kommer.

Statsråd Kristin Clemet [11:27:48]: Det kan jeg bare si meg enig i.

Presidenten: Det er bra.

Da går vi tilbake til spørsmål 3.