Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til helseministeren:

«Statsråden har varsla styrking av rusfeltet. Mange rusmiddelmisbrukarar og pårørande opplever at ansvarsoverføringa til helseføretaka gir svekt høve til ønskt behandling og dermed også mangelfullt ettervern.

Vil statsråden føreta seg noko for å gi fleire høve til naudsynt behandling og oppfølging?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Odelstinget vedtok 11. november 2003 Rusreform II. Ved at Stortinget allerede i januar i fjor vedtok Rusreform I, medførte vedtaket i november at ansvaret for alle de fylkeskommunale tiltakene for rusmiddelavhengige ble overført staten ved de regionale helseforetakene fra 1. januar i år. Som en følge av at staten overtok hele dette ansvaret, omtaler vi nå Rusreform I og Rusreform II som Rusreformen. Hovedformålet med denne reformen er å sikre rusmiddelmisbrukere bedre tilgang til nødvendige helsetjenester, gi et kvalitativt godt behandlingstilbud og oppnå bedre behandlingsresultater.

Det har den første tiden etter iverksettelse av reformen naturlig nok vært fokusert på praktiske sider, så som innplassering av de offentlig eide virksomhetene i foretaksstrukturen, inntreden i avtaler med private institusjoner, overtakelse av arbeidsgiveransvar for fylkeskommunalt ansatte, osv.

Så langt har foretakene ivaretatt disse spørsmålene på en god måte, og grunnlaget er nå lagt for at foretakene skal kunne ta på seg sitt nye ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige. Knapt tre måneder med ansvar på dette området er altfor kort tid til at vi skal kunne ha noen klar oppfatning om hvordan dette går. At ansvaret for behandling av rusmiddelmisbrukere ved Rusreformen er overført til staten, medfører at tverrfaglig spesialisert behandling nå er knyttet opp til den øvrige spesialisthelsetjenesten. Det har medført at fire av fem helseregioner har knyttet tiltaksapparatet opp til psykisk helsevern.

Rusreformen skal evalueres, og resultatene av evalueringen skal legges fram for Stortinget på en egnet måte. Mange av de grunnleggende og viktige spørsmål som bl.a. omhandler rusmiddelmisbrukernes rett til behandling, og som vil kreve nærmere utredning, vil bli besvart som et ledd i en slik helhetlig evaluering. Det viktige nå er å sørge for at de regionale helseforetakene gjøres i stand til å ivareta sitt nye ansvar på en god måte. I styringsdokumentene til helseforetakene legges det vekt på at behandlingstilbudet til rusmiddelmisbrukere skal bedres, samtidig som samhandlingen mellom den kommunale helse- og sosialtjenesten og foretakene skal styrkes for å sikre helhet.

Ved siden av Rusreformen har Regjeringen i 2004 styrket tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere også på andre områder. Jeg vil særlig nevne økt satsing på lavterskel helsetiltak, økte bevilgninger til legemiddelassistert rehabilitering og økte midler til arbeidsrettede tiltak og til lokale oppfølgingstiltak for personer i legemiddelassistert rehabilitering. Vi sa fra i budsjettproposisjonen at legemiddelassistert rehabilitering vil bli evaluert, og den evalueringen vil bli presentert i november. Dette er en helhetlig gjennomgang som bl.a. vil gi oss mer kunnskap om hvordan den lokale oppfølgingen fungerer.

Satsingen over flere år på de tiltakene jeg her har nevnt, har etter all sannsynlighet medvirket til at antall overdosedødsfall er halvert de siste to årene. Det er å håpe at det arbeidet vi nå gjør i forhold til rusmiddelavhengige, skal redusere antall overdosedødsfall ytterligere.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): På rusfeltet handlar det om å berga liv. Det handlar om å gi folk moglegheit til pause frå sitt rusmiddelmisbruk. Det handlar om ein ny kurs. Det er viktig med mangfald i behandlingstilbodet, ikkje minst har kollektive og små institusjonar som har hatt moglegheit til å følgja opp folk over lang tid, vist gode resultat.

No kjem det urovekkjande meldingar i forhold til personar som for ein periode har vore inne til behandling, og som ikkje har moglegheit til å gå tilbake der dei var før, fordi det ligg i feil region. Ein melder òg om manglande prioriteringar og manglande ressursar frå helseføretaka. Kan eg forstå helseministeren slik at alt dette er forhold som han kjem til å følgja nærare opp?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det korte svaret på representanten Meltveit Kleppas spørsmål er ja. Jeg kan bekrefte at dette vil vi følge tett.

Reformen innebærer nye oppgaver, nye rammebetingelser og nytt regelverk. Det vil nødvendigvis ta noe tid før det går seg til. Men selv om rusmiddelmisbrukerne ikke har et fritt sykehusvalg når det dreier seg om institusjoner som ikke er sykehus, er det min oppfatning – det har jeg gitt uttrykk for overfor helseforetakene – at man skal ha et fritt institusjonsvalg, selv om det ikke følger av loven. Jeg sier det i forhold til spørsmålet om å tilhøre feil region, som representanten Meltveit Kleppa var inne på.

Vi kommer også til å presisere en del ting overfor kommunene om hva endringene i spesialisthelsetjenesteloven og pasientrettighetene innebærer som følge av Stortingets vedtak i forbindelse med Rusreformen. I tillegg arbeider vi med en forskrift om henvisning til tverrfaglig spesialisert behandling.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg synest det er bra at statsråden er så klar i forhold til institusjonsval. Det er eit godt signal til dei som treng oppfølging og vidare behandling i institusjonar dei har vore inne på før. Det er òg eit godt signal til ein del institusjonar som er usikre i dag i forhold til å behalda verdifull kompetanse, fordi dei ikkje heilt veit kvar dei vert liggjande i ei behandlingskjede.

Når det gjeld kommunane, er det klart at dei spelar ei nøkkelrolle. Er det då slik at helseministeren òg vil stressa ytterlegare det behovet kommunane faktisk har for midlar til denne viktige oppgåva? I dag er det dessverre slik at dette er eit av dei felta der mange kommunar har vore nøydde til å kutta i verdifull kompetanse og i stillingar og personar som har bidrege i ettervernet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg synes det er beklagelig dersom kommunene kutter i tilbudet til de aller svakeste. Det er feil prioritering etter min oppfatning. Det er ikke noe grunnlag i Rusreformen for å gjøre det. Kommunenes ansvar for rusmiddelmisbrukere er ikke endret som følge av Rusreformen. Det er det fylkeskommunale ansvaret som er overført til staten. Kommunene har sitt ansvar i behold.

Det er ikke slik at midler kommunene tidligere har hatt til det ansvaret de selv har for rusmiddelmisbrukere, er trukket ut av kommuneøkonomien. Det er kun det som er gått til betaling for fylkeskommunale institusjoner som er trukket ut av kommunenes ressursbaser. Så kan representanten Meltveit Kleppa og jeg diskutere kommuneøkonomi på et generelt grunnlag. Det kommer vi sikkert til å gjøre. Men jeg vil understreke det ansvaret kommunene har, som ikke er rokket ved i forbindelse med reformen. Jeg vil kanskje spesielt understreke det ansvaret kommunene har for å sørge for at rusmiddelmisbrukerne får individuelle planer som et koordinerende verktøy for det de trenger.