Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 10. mars 2004 kl. 10

Dato:
President: Inge Lønning
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 22

Per Roar Bredvold (FrP): Mitt spørsmål går til forsvarsministeren:

«Militært utstyr lagres oftere og oftere utendørs i all slags vær eller i innkjøpte/leide plasthaller, fordi Forsvarets egne husleiepriser gjør det for dyrt å bruke for den enkelte avdeling.

Ser statsråden at dette må være en feil utvikling, da vi gjennom mange år har investert i gode lagre, men som nå dessverre er for dyre å bruke med de leiepriser som Forsvaret har?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: I omleggingen av Forsvaret skal en viktig del av utgiftsreduksjonen på driftssiden komme gjennom fristilling av arealer og utrangering, avhending og salg av overskuddsmateriell. Derfor har Stortinget vedtatt at 2 millioner m2 bygningsmasse skal frigjøres og deretter avhendes.

For å nå Stortingets omstillingsmål er det helt nødvendig å øke tempoet i fristilling av bygningsmassen. Skal Forsvaret lykkes med økende fristilling av overflødig bygningsmasse, er det nødvendig til en viss grad å lagre noe militært materiell midlertidig utendørs eller i mobile plasthaller.

Jeg vil understreke at dette materiellet selvsagt ikke skal omfatte kategoriene sensitivt militært materiell.

Materiell lagret i slike midlertidige løsninger er i hovedsak materiell som er besluttet utrangert og kassert. Det kan også være at noe materiell som er robust, kan lagres problemfritt utendørs i kortere perioder. Det vil også forekomme at Forsvarets beredskaps- og øvingsmateriell blir tidsbegrenset utendørs lagret, eksempelvis i forbindelse med klargjøring til større øvelser, opplæring eller oppsetting av militære enheter som skal sendes til internasjonale tjenesteoppdrag. Det er derfor ikke nødvendigvis en sammenheng mellom midlertidig eller utendørs lagring og innføring av kostnadsdekkende husleie i Forsvaret.

Jeg oppfatter det muligens implisitt i spørsmålet fra representanten Per Roar Bredvold å være lagt til grunn at husleiekostnadene i Forsvaret har økt som følge av innføringen av kostnadsdekkende husleie gjennom en ny forvaltningsmodell for tjenestefeltet eiendom, bygg og anlegg. Derfor vil jeg minne om at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 for 2002-2003, basert på St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 for 2002-2003, ble informert om og ikke hadde merknader til at det fra 2003 ble innført full kostnadsdekkende husleie i Forsvaret. En enstemmig komite sa dessuten i Innst. S. nr. 266 for 2000-2001 på bakgrunn av et Dokument nr. 8-forslag nettopp fra bl.a. representanten Bredvold at staten skulle bygge på prinsippet om kostnadsdekkende husleie, og at komiteen var kjent med at dette nå også ble vurdert innført i Forsvaret.

Kostnadsdekkende husleie er et av de viktigste incentivene for at brukeren skal fristille areal som man ikke lenger ut fra en kritisk vurdering behøver. Forsvaret må, som en konsekvens av Stortingets vedtak, se mer kritisk på det antall kvadratmeter bygningsmasse det disponerer.

På denne bakgrunn er det min oppfatning at husleieordningen og den nye forvaltningsmodellen gjennomgående fungerer etter de forutsetningene som er lagt til grunn for modellen.

I spesielle tilfeller derimot, ved eventuell uenighet mellom Forsvarets militære organisasjon og Forsvarsbygg om husleiefastsetting for enkelte bygg, bør dette normalt kunne finne sin løsning i den løpende dialogen mellom sjefen for Forsvarsbygg og forsvarssjefen.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som var et utfyllende og for så vidt godt svar.

Men det jeg ønsker med dette spørsmålet, er å sette søkelyset på om kanskje Forsvaret har for høye leiepriser, og på hvorfor man har det.

På mine reiser både som komitemedlem og som enkeltstående medlem i forsvarskomiteen har jeg besøkt ganske mange steder og militære installasjoner i den siste tiden. En del bygninger står tomme, og utstyret står ute fordi man ikke har råd til å lagre det inne, altså er husleien for høy. Det vi også ser, er at andre er kreative. De leier inn plasthaller, som jeg nevnte i spørsmålet mitt, eller de leier lokaler på det private markedet.

Da er spørsmålet: Hvorfor har Forsvaret så høye leiepriser? Er kostnadene for Forsvarsbygg ved å eie og drive så mye høyere enn for private? Det synes jeg er rart. Hvordan klarer Forsvaret det?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Kostnadsdekkende husleie betyr at man ikke bare skal dekke kostnader til løpende drift, men også kostnader til vedlikehold og kapitalslit som er på en bygningsmasse. Det er et prinsipp som Stortinget selv har vedtatt å gjøre gjeldende for Forsvaret, og det må Forsvaret rette seg etter.

Når det gjelder innleide plasthaller og andre midlertidige løsninger, har Forsvarsbygg opplyst at erfaringsmessig er kostnadene for slike plasthaller og slike midlertidige løsninger faktisk høyere enn den leiepris som Forsvaret tar i sine anlegg.

Så vil jeg legge til at et hovedmål med prisfastsettingen er at det skal koste mer for Forsvarets enheter å legge beslag på urimelig store arealer, fordi vi rett og slett er avhengig av å selge 2 millioner m2 bygningsmasse for å finansiere andre og mer prioriterte investeringer i et nytt og moderne forsvar.

Per Roar Bredvold (FrP): Vi er ikke uenige om at Forsvaret skal kvitte seg med mye eiendom, 2 millioner m2, og jeg er heller ikke uenig i at Forsvaret skal kvitte seg med utstyr. Men når leieprisen blir såpass høy at Forsvaret selv ikke har råd til å leie sine egne lokaler, må det være noe som er feil. Jeg tror at de private, på lik linje med de militære, har sine utgifter, så jeg kommer tilbake til at de private driver billigere enn staten – og i dette tilfellet Forsvaret – og det må det være noe galt i.

Ellers har det vært en del kreative løsninger på hvordan man kan lagre militært utstyr. Jeg har vært og sett på at i stedet for å lagre i én etasje, altså i én høyde, har man funnet ut at det går an å lagre i to høyder i samme rom. Men selv om man er kreativ, har man fått husleie for to etasjer selv om det er i samme rom. Da nytter det heller ikke å være kreativ og finne muligheter for å spare penger, og etter det jeg erfarer, skaper det en viss frustrasjon rundt omkring.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Hvis det skulle finnes private aktører som av ulike grunner ønsker å ta lavere husleie enn det som skal til for å dekke kostnadene ved vedlikeholdet av bygninger, ville det være en indirekte subsidiering av Forsvaret som vi selvfølgelig ikke vil protestere på. Men Forsvarets leiefastsetting er altså basert på at leieren skal betale også for vedlikehold av bygningene. I tillegg ønsker vi, som sagt, en mer kritisk gjennomgang av om man faktisk trenger alle de bygningene som man tidligere har lagt beslag på ute i den enkelte enhet.

Jeg vil likevel ikke utelukke, som representanten Bredvold var inne på, at det kan være enkelttilfeller innenfor enkeltområder der det kan oppfattes som å være en urimelig høy husleie som kreves. Da er det viktig, som jeg var inne på i mitt første svar, at de militære avdelingene spiller slike saker opp til sin øverste sjef, forsvarssjefen, og at han i sin alminnelige dialog med Forsvarsbygg søker å finne en løsning på problemet.

: