Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille utviklingsministeren følgende spørsmål:

«Norge har gjennom flere år gitt økonomisk støtte til utdanning i de palestinske selvstyreområdene. For å skape fred og forsoning er det avgjørende at palestinere og israelere har kunnskap om hverandre. Palestinske skolebøker omtaler ikke Israel som en selvstendig stat, og kart over området viser ikke staten Israel. Heller ikke israelske byer innenfor 1967-grensen beskrives som israelske.

Hva kan statsråden gjøre overfor palestinske skolemyndigheter i denne saken?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Utdanning er et høyt prioritert satsingsfelt i det norske utviklingssamarbeidet. Norge støtter palestinske skolemyndigheter gjennom finansiering av bygging og istandsetting av skoler og av kompetanseheving for lærere. Fra 1996 til og med 2002 har Norge bidratt med 145 mill. kr til dette. Vi er imidlertid ikke inne med finansiering av lærebøker.

Som en del av den palestinske 5-års utviklingsplan for utdanningssektoren, 2000–2005, inngår etablering av en enhetlig palestinsk læreplan bygd på demokratiske prinsipper og menneskerettigheter. Pr. dags dato er ny læreplan og nye lærebøker tatt i bruk for 1.–4. og 6.–9. klassetrinn. Fire klassetrinn har fremdeles ikke nye lærebøker, og for disse trinn benyttes eldre jordanske lærebøker på Vestbredden og egyptiske tekstbøker i Gaza. Innen 2006 skal alle klassetrinn på grunnskolenivå ha tatt i bruk den nye læreplanen med tilhørende lærebøker. Dette arbeidet støttes av en rekke givere.

Palestinske lærebøker har vært gjenstand for debatt og anklager om å spre anti-israelske holdninger både lokalt og i internasjonale fora over tid. Det har på denne bakgrunn blitt foretatt flere eksterne gjennomganger av de nye palestinske lærebøkene. Blant andre EU-kommisjonen og Belgia har på dette grunnlag konkludert med at anklagene er ubegrunnede.

Den siste gjennomgangen, fra mars 2003, er foretatt av det anerkjente forskningsinstituttet IPCRI, Israel/Palestine Center for Research and Information, på oppdrag fra den amerikanske kongressen. Ifølge rapporten til den amerikanske kongress er ikke innholdet i de nye lærebøkene anti-israelsk eller av en slik karakter at det motarbeider fred. En tilsvarende gjennomgang av israelske lærebøker er under arbeid, og resultatene er ventet med det første. I den løpende dialogen med palestinske skolemyndigheter drøfter norske myndigheter de ulike rapporter, resultater og anbefalinger.

Når det gjelder problematikken knyttet til bruk av kart, er dette et viktig, men vanskelig tema for begge parter i konflikten. Ifølge rapporten benytter palestinske skolemyndigheter verken benevnelsen Israel eller Palestina på nye kart. Rapporten fra IPCRI peker på at lærebøkene er utviklet i en interimsperiode hvor grensespørsmålet ikke er løst, og at palestinske skolemyndigheter forklarer at dette er et spørsmål som skal tas opp mellom partene i sluttforhandlinger. Dersom områdene ble markert med navn, kunne dette bli oppfattet som et unilateralt trekk med hensyn til sluttforhandlingene. IPCRI anbefaler imidlertid at det benyttes benevnelser som reflekterer både historiske fakta og dagens politiske realitet.

Konkret foreslår de at benevnelser på områdene nyttes slik de er beskrevet i bl.a. internasjonale avtaler og FN-resolusjoner: Israel, Den palestinske myndigheten, Vestbredden og Gaza. Fra norsk side er en opptatt av at partene bruker verken skolebøker eller kart i propagandaøyemed. Dette har selvfølgelig også stått på dagsordenen i drøftelser med de palestinske selvstyremyndighetene.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret, og er glad for å høre at dette har vært tatt opp med de palestinske myndigheter.

Jeg vet at dette har vært et tilbakevendende tema, og at det har blitt forandring i det siste i læreplanen fra 2000, har jeg sett. Men jeg leser rapporten annerledes – eller lenger – enn det statsråden nå viser til. Anklagene mot lærebøker brukt i de palestinske skoler har ikke vært ubegrunnet, det er jo derfor de er forandret. Fremdeles er de ikke bra nok, for de viser ikke Israels eksistens.

Jeg har bl.a. rapporten fra IPCRI her, og jeg har lest hele rapporten. Jeg har også flere lærebøker med meg. Ved selvsyn ser jeg at kartene ikke viser staten Israel, men at hele området betegnes som Palestina, med Jerusalem som hovedstad. På side 7 i rapporten står det at Israel som en suveren stat ikke klart eller adekvat er presentert i tekstbøkene, det skaper forvirring når kart blir presentert med byer som er innen staten Israel, mens man viser kart over Palestina.

Mitt spørsmål er: Kan statsråden ta initiativ til å lage utdanningsprogram der lærere får spesiell trening i konfliktløsning, fredsarbeid og forsoning, til bruk i skolene?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Når det gjelder beskrivelsen av rapporten og rapportens innhold, er jeg opptatt av å understreke at denne rapporten er eksplisitt på at det ikke er slik at palestinske lærebøker «incite against Israel or against peace», som er den teksten som er reflektert i rapporten. Man er klar på at her er man faktisk i en situasjon hvor det har vært betydelige forbedringer i det palestinske læremateriellet. Man gir ros for både endring i pedagogikk og nye typer læremetoder, og man gir også ros for at palestinerne i lærebøkene unngår bruk av stereotypier og å ha noen retorikk mot Israel. Men det er helt riktig at vi gjerne skulle sett mer forsoning og forsonende innhold i læremateriellet. Man nevner ikke den annen part i vesentlig grad. Men jeg synes det er verdt å nevne de betydelige forbedringer som har skjedd, som denne rapporten viser.

Når det gjelder norske initiativ i denne sammenhengen, er ikke vi inne med bistand i læremateriellsammenheng, og vi går ikke inn med spesifikke initiativ overfor etterutdanning av lærere. (Presidenten klubber.) Vi kan være i dialog med palestinske myndigheter om utdanningsstøtten, men vår støtte går fremdeles til bygging av skoler og finansiering av virksomheter ved skolene, og ikke til slike spesialinitiativ.

– Beklager at jeg brukte for mye tid, president.

Presidenten: Presidenten minner om at tiden skal holdes!

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for svaret.

Jeg er klar over at disse pengene ikke går spesifikt til lærebøker. Men vi vet at skoler i f.eks. Ramallah kaller seg norskfinansierte, og at det er kontakt med PAs utdanningsministerium.

En ung palestinsk kvinne skriver i en mail følgende: Min visjon for den norske nasjon er å hjelpe mitt folk og meg, ikke ved å gi penger til prosjekter som bare vil forbedre, men til prosjekter som vil forandre og så forbedre. Den forandring jeg ville like å gjøre, er å forandre holdningen til den yngste generasjon palestinere, at den skulle være bedre enn generasjonene før dem til å tro på den gode vilje og være fri fra hat.

Skole og utdanning er prioritert, ved at det er et satsingsområde i utviklingsarbeidet. På side 16 i rapporten står det at fred er for dyrebar til å overlates alene i hendene på politikerne, at lærere er som agenter for forandring, og at de kan få fram debatter osv. i forhold til elevene. Det dreier seg spesielt om dette med israelernes rett til en sikker og fredfull eksistens.

Hvordan vil statsråden bruke denne rapporten i forbindelse med myndighetene?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Representanten Skarbøvik og jeg er helt enige om betydningen av forsoning, og vi har i en rekke tiltak prøvd å bidra til det. Palestinske og israelske barn har vi finansiert deltakelse for i felles arrangementer og også i felles undervisning. Dette berører selvfølgelig lærerne.

Det er helt klart at vi har hatt mange ulike initiativer til folk til folk-samarbeid for nettopp å styrke muligheten for holdningsskapende virksomhet og muligheten til å respektere hverandre og til å skape fred. Dette vil vi selvfølgelig fortsette med. Mulighetene for å gjøre dette er selvfølgelig vanskeligere nå, i den meget kompliserte situasjonen som vi finner på bakken. Men det er ingen tvil om at vi fra vår side ønsker å bidra og gjerne kan være med på andre typer initiativer i denne sammenheng, men det er noe annet enn å gå direkte inn i utdanningsministeriet og lage etterutdanningsprogrammer for lærere. Der må vi har respekt også for dialogen vi må ha med de palestinske selvstyremyndighetene og utdanningsministeriet. La meg også understreke at jeg selvfølgelig drøftet dette med utdanningsministeren da jeg traff ham på mitt besøk nylig i det palestinske området.