John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Mange allmennleger fikk doblet sine inntekter over natta da fastlegereformen ble innført. Særlig var dette tilfellet i mindre utkantkommuner. Fastlegereformen skal evalueres i inneværende år.

Vil da statsråden sørge for at også lønns- og arbeidsavtalene med fastlegene blir gjennomgått og reforhandlet?»

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Ved innføringen av fastlegeordningen ble inntektsforholdene for allmennlegene endret. De viktigste endringene er knyttet til følgende forhold:

• Det tidligere faste driftstilskuddet til leger med kommunal driftsavtale ble erstattet med basistilskudd knyttet til antall innbyggere på legens liste.

• Noen av de tidligere fastlønnslegene ble selvstendig næringsdrivende.

• Det ble innført en utjamningsordning for fastleger i kommuner med inntil 5 000 innbyggere.

Verken trygdens eller kommunenes utgifter til allmennlegetjenesten har økt særlig dramatisk i forbindelse med reformen. Refusjonsutgiftene ble noe lavere enn forventet i hvert av de to første årene med fastlegeordningen. Statistisk sentralbyrå har i januar lagt fram en analyse av kommunenes utgifter til allmennlegetjenesten før og etter reformen som heller ikke gir grunnlag for en slik konklusjon.

Samtidig er det klart at både omleggingen av finansieringsordningen, med innføring av basistilskudd etter listelengde, og prinsippet om innbyggernes frie valg av fastlege, med nødvendighet har ført til visse omfordelinger mellom legene innenfor den samlede inntektsrammen. Dette var kjent på forhånd, og ble omtalt i presentasjonen av reformen for Stortinget. Men om det finnes leger som har fordoblet inntekten sin i den forbindelse, tror jeg man trygt kan gå ut fra at de også må ha utvidet praksisen sin vesentlig.

Spesielt for mindre utkantkommuner er det at de har en betydelig andel fastlønte leger. Det var i enda større grad tilfellet før reformen. For fastlønnslegene fastsettes lønns- og arbeidsvilkår på grunnlag av tariffavtaler inngått mellom Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen, som jeg ikke har anledning til å gripe inn i. Utjamningsordningen for næringsdrivende leger i kommuner med inntil 5 000 innbyggere gir disse legene et høyere basistilskudd enn det som følger av lengden på listen. Formålet med denne ordningen er i første rekke å motvirke den inntektsnedgangen som ellers kunne blitt resultatet som følge av at det faste driftstilskuddet ble avløst av et basistilskudd pr. innbygger på listen. Gjennom oppslag i media er jeg kjent med at enkelte kommuner og leger har inngått lokale avtaler utover det som er avtalt sentralt. Det er i så fall den enkelte kommunes ansvar.

Fastlegeordningen er gjenstand for løpende oppfølging og en femårig forskningsbasert evaluering. De første forskningsrapportene er ferdige. Foreløpig er det mitt klare inntrykk at reformen helhetlig sett må kunne karakteriseres som vellykket. De økonomiske sidene av reformen bidrar til dette inntrykket.

Til våren vil det på vanlig måte bli gjennomført forhandlinger mellom staten, Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen om takster og basistilskudd for næringsdrivende fastleger, og mellom Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen om lønns- og arbeidsvilkår for fastlønte fastleger.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som ikke var særlig avklarende i forhold til vinklingen min.

Det er vel riktig at det ikke er blitt noe dyrere verken for stat eller kommune, men for pasientene er fastlegeordningen blitt vesentlig dyrere, og jeg skal komme tilbake til det.

Ifølge Kommunal Rapport fra torsdag 15. januar hevdes det at i tillegg til lukrative lønnsavtaler i forhold til listepasienter har også en rekke kommuner stilt gratis kontor til rådighet for fastlegene. Dette skjedde på en tid da legedekningen var ganske lav i kommunene, og dette ble selvfølgelig utnyttet under forhandlingene med staten om økonomiske vilkår.

Ser helseministeren i dag at staten og kommunene kanskje på et tidligere tidspunkt var for rause med hensyn til både fastlegelønn, kontorleie og lempelige legevaktordninger?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først fastslå at jeg ikke finner dekning for påstandene om at fastlegeordningen har ført til dyrere løsninger, i det materialet som jeg har vist til i mitt første svar.

For det andre vil jeg peke på at de ordninger som ble gjennomført som grunnlag for innføringen av reformen, må forstås på bakgrunn av den situasjonen vi hadde før reformen ble innført. Det var på et tidspunkt 600 ledige primærlegestillinger i primærhelsetjenesten. Det var et stort spørsmål om man i det hele tatt ville lykkes med å gjennomføre en landsomfattende fastlegeordning, og det var stor skepsis blant legestanden til å inngå fastlegeavtaler. Jeg mener at de trekk man da gjorde, var riktige, og det faktum at vi nå har en landsdekkende fastlegeordning, er det beste uttrykk for det.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Det er klart at legene ble fornøyde når de kunne kjøpes til en fastlegestilling.

For den enkelte pasient er fastlegeordningen blitt langt dyrere enn forutsatt, og det ble ved siste budsjettforlik innført en rekke tilleggsegenandeler for pasienter som jeg mener er dypt urettferdige og uholdbare. Telefonhenvendelser er nå pålagt egenandel på 85 kr, 21 kr er tillagt konsultasjon og sykebesøk ved legevakt, og det betales høyere egenandel for fastlegen hvis han/hun er spesialist i samfunnsmedisin. Jeg finner det helt meningsløst at om jeg tilfeldigvis har fått en fastlege som er spesialist i allmennmedisin, skal jeg betale mer enn en annen pasient som ikke har denne typen lege, som han heller ikke har bedt om.

Videre er det etter mitt skjønn umoralsk av både Regjeringen og Legeforeningen å pådytte større egenandeler på de kronisk syke for å komme til enighet i tariffspørsmål med Den norske lægeforening.

Vil helseministeren rette på dette?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Alvheim retter baker for smed når han anklager Legeforeningen og departementet for de egenandeler som er innført de siste årene. Representanten Alvheim vet meget vel at det er Stortinget som tar stilling til nivået på egenandelene, og så forhandles det med Den norske lægeforening om innretningen.

Når det er sagt, har jeg tidligere i Stortinget gjort det klart at det å innføre egenandeler midt i avtaleperioden – slik Stortinget besluttet å gjøre i forbindelse med budsjettforliket for inneværende år – er meget krevende. Det har sammenheng med at man da har ganske få frihetsgrader med hensyn til hvilke egenandeler man kan justere på.

Jeg vil derfor i dialog med Den norske lægeforening, som jeg har tatt initiativet til, komme tilbake til endringer i egenandelsopplegget i lys av de erfaringene vi har med enkelte av de tiltakene som representanten Alvheim nå nevnte.