Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Steinar Bastesen til miljøvernministeren, vil bli svara på av justisministeren på vegner av miljøvernministeren.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren:

«Det har vært flere tilfeller av at mangelfulle kart har skapt svært uheldige situasjoner, særlig gjelder dette på sjøen. Det har lenge vært etterlyst framdrift i oppmålinger av områdene fra Brønnøysund og nordover og ved Svalbard.

Hvordan er situasjonen i forhold til planene for oppmålinger av disse områdene, og når kan man forvente at disse helt nødvendige oppmålingene skal skje?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Moderne og oppdaterte sjøkart er et viktig hjelpemiddel for sikker ferdsel langs vår lange kyst. Statens kartverk Sjøkartverket har det nasjonale ansvaret for å gjennomføre sjøkartlegging i samsvar med internasjonale standarder og forpliktelser.

Regjeringen har gitt høy prioritet og avsatt midler til forsering av sjøkartleggingen, slik at moderne elektroniske sjøkart for alle viktige farleder langs kysten er på plass i 2006-2007. Sjøkartlegging er et omfattende arbeid, som bl.a. krever nye målinger. Sjøkartverket har gjort en stor innsats i dette arbeidet. Det er iverksatt flere tiltak for å forbedre og framskynde produksjonen, både for sjømåling og kartproduksjon. Privat sektor har kvalifisert seg for å kunne utføre oppdrag både når det gjelder sjømåling og kartlegging, og det er brukt lasermåling fra fly for å effektivisere målinger i grunne områder.

Det foreligger nå autoriserte elektroniske sjøkart for strekningen fra svenskegrensen til Brønnøysund samt deler av Troms og Finnmark. Videre oppmåling fra Brønnøysund og nordover vil bli fullført fram til 2006. I 2004 vil sjømålinger foregå i området fra Brønnøysund til og med Bodø, i Tjeldsundet og i tilknytning til Melkøya. Det vil bli utgitt nye kart for Helgeland samt deler av Finnmark. Resterende områder vil så bli tatt i 2005 og 2006.

Når det gjelder Svalbard, vil det bli gjennomført et årlig tokt også i 2004. Målingene rundt Svalbard skjer etter en prioritering som har sin bakgrunn i en god dialog med de aktører som har behov for sjøkart i dette området. Selv om ny teknologi har gjort det mulig å femdoble produksjonen av sjøkartdata rundt Svalbard, vil det fortsatt ta noe tid før hele kysten rundt Svalbard vil være dekket.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er jo engang slik at Sjøkartverket er slått sammen med Kartverket, og hovedkontoret er flyttet langt inn i landet. Det er forskjell på landkart og sjøkart. Når det gjelder sjøkart, må du vite hvor dypt det er under kjølen, for hvis du ikke vet hvor dypt det er, kan du forlise og miste livet. På land foregår det ikke på samme måten, for der kan du kjøre på veien. Hvis du skal sammenligne de to, Kartverket og Sjøkartverket, er det slik at på land kjører du i grøfta, men når du er på havet, kjører du på havet, så du må vite. Vi har opp til 200 år gamle data som ligger til grunn for de elektroniske kartene, så oppmåling er viktig, og det er betryggende å vite at det er en plan på gang for oppmåling nordover. Men er det ikke på tide å skille Sjøkartverket fra Landkartverket?

Statsråd Odd Einar Dørum: Som landkrabbe har jeg dyp respekt for representanten Bastesens kystkunnskap – dyp respekt, og jeg legger til grunn, selv om jeg svarer på vegne av en annen statsråd, at når du beveger deg på sjøen, viser du respekt for sjøen. Jeg legger til grunn at når man er på sjøen, kjører man ikke bil på vann. Jeg legger til grunn at kompetansen som søkes, nettopp skal vise respekt for det særegne, også den spesielle kysten vi har, med den lange leia vår, som er komplisert å ferdes i. Jeg skjønner deler av hjertesukket til representanten. Jeg tror ikke det gjelder Sjøkartverket, som er en del av Statens kartverk, men en del av en kystkultur er i ferd med å gå tapt, fordi vi bl.a. har en fritidskultur hvor folk kjører båt på vannet slik de kjører bil. Jeg priser meg lykkelig for at vi fortsatt har kystkunnskaper, og representanten står for de kystkunnskapene og prøver å ta vare på dem. Jeg mener etter beste skjønn at det prøver også Statens sjøkartverk å gjøre.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og registrerer at dette vil bli tatt hånd om på beste måte.

Som en anekdote er det verdt å merke seg at vi holdt på å miste Kongeskipet. Det holdt på å forlise på en grunne som ikke var oppmålt, i Herøy. Jeg har sagt det før fra Stortingets talerstol: Det er jo beklagelig at til og med Kongen kan gå på en grunne som ikke er oppmålt. Så jeg håper at dette vil bli forsert, og det virker som om statsråden kunne bekrefte det i dag. Jeg står her som representant for den kystkultur som han nettopp har referert til, så takk til statsråden for det.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er en sann storbyborger, men jeg er oppdratt til å ha respekt for hele landet, og spesielt respekt for kysten. Gjennom – jeg holdt på å si – mine ferieobservasjoner i Blindleia på Sørlandet har jeg studert den kulturen som vi kan beskrive som å kjøre båt som bil på vann. Jeg er sterkt opptatt av å hegne om de tradisjonene som kan kysten. Det betyr at jeg i rollen som justisminister f.eks. har vært opptatt av å sikre kompetansemiljøet rundt en del av kystradioene våre, fordi jeg vet at det er viktig kompetanse. Jeg ser kystkompetansen i en sammenheng og vet at mye av sikkerhetsarbeidet nå er lagt i fiskeri, og jeg er helt sikker på at Miljøverndepartementet og den kompetanse som ligger til Sjøkartverket, vil ivareta aspektene.

Mitt hovedsvar til representanten er at det er en framdriftsplan, og den er nettopp lagt for at den skal være forpliktende. Vi vil jo stille svakt når vi stiller krav til andre land som vi er redd kommer med oljetransport og kanskje atomavfalltransport langs kysten, hvis vi ikke feier for egen dør. Derfor oppfatter jeg at miljøvernministeren har gitt meg et svar som handler om å feie for egen dør før vi begynner å feie foran andres.

Presidenten: Me går da tilbake til spørsmål 9.