Kenneth Svendsen (FrP): «Etter vegloven § 20 er det klart at staten bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av riksveiene i Norge. Selv om det betales inn nærmere 40 mrd. kr fra bilistene i forskjellige bilrelaterte avgifter, dukker det stadig opp bompengeprosjekter. Flere bil- og trafikkorganisasjoner sette spørsmålstegn ved lovligheten av bompengeinnkreving.

Mener statsråden at innkreving av bompenger ligger innenfor veglovens rammer, og er det moralsk rett å ta dobbelt betaling for veibruk?»

Statsråd Torild Skogsholm: Vegloven har en egen hjemmel for innkreving av bompenger. I § 27 i vegloven heter det:

«Med samtykke frå Stortinget kan departementet fastsette at det skal krevjast bompengar på offentleg veg» … «Bompengane kan nyttast til alle tiltak som denne lova gir heimel for. Dessutan kan dei nyttast til investeringar i faste anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk på jernbane, herunder sporveg og tunnelbane.»

Det er derfor ingen tvil om at bruk av bompenger ligger innenfor veglovens rammer, så lenge det skjer med samtykke fra Stortinget i hvert enkelt tilfelle og bruken av bompenger er i tråd med veglovens bestemmelser.

I og med at også representanten Svendsens eget parti ved flere anledninger har stemt for innkreving av bompenger i Stortinget, antar jeg at Fremskrittspartiet deler denne oppfatningen. Jeg legger til grunn at representanten Svendsen og Fremskrittspartiet ikke har stemt for forslag man mener er lovstridig, f. eks. i sin støtte til innkreving av bompenger på Rv 4 i Oppland, Rv 35 Lunner–Gardermoen og T-forbindelsen i Rogaland.

Men selv om også Fremskrittspartiet ved flere anledninger har gått inn for bruk av bompenger, er jeg enig med representanten Svendsen i at staten og det offentlige skal ha et hovedansvar for finansiering av det offentlige vegnettet.

Slik er det også i dag. I 2004 er det forutsatt at om lag 2,5 milliarder kr blir stilt til rådighet fra bompengeselskapene. Bevilgningene til utbygging, drift og vedlikehold av det samlede offentlige vegnettet er grovt sett nær 18 milliarder kr over offentlige budsjetter – altså over sju ganger mer enn bompengebruken. Bevilgningene til riksvegnettet over statsbudsjettet økte fra i fjor til i år med over 700 mill. kr. Av de elleve nye anleggsprosjektene som igangsettes på stamvegnettet i år, er bare tre delfinansiert med bompenger. De åtte andre er fullt ut finansiert med bevilgninger over statsbudsjettet.

Regjeringen øker altså den statlige innsatsen til vegene, og bompenger er et tillegg til, ikke en erstatning for, statlig innsats. Dette har det vært og er det bred politisk oppslutning om – rett og slett for å få gjort mer på kortere tid til beste for vegbrukerne. Jeg forutsetter at det er lokalt initiativ til bruk av bompenger, og at det er lokal tilslutning til opplegget i folkevalgte organer. Så lenge disse forutsetningene er oppfylt og prosjektet ligger innenfor veglovens formål og bestemmelser, mener jeg det er både akseptabelt og ønskelig å få framskyndet viktige vegprosjekter på denne måten. Og for ordens skyld: Ikke noe bompengeprosjekt på riksvegene er eller vil bli igangsatt uten Stortingets samtykke.

Kenneth Svendsen (FrP): Fremskrittspartiet har stemt for en del bompengeprosjekter. Det er helt korrekt. Det som er felles for alle de bompengeprosjektene, er at trafikantene har hatt mulighet til å kjøre rundt bommen og ikke betale. Det er bakgrunnen for at vi har stemt for disse. Problemet er at det nå dukker opp flere og flere bomstasjoner rundt omkring i landet. 35 pst. av alle investeringer på vegnettet skjer nå med bompenger, etter det som står å lese i statsbudsjettet. I tillegg til dette betaler altså bilistene gjennom bompengeordningen kollektivtransporten i flere byer. Flere av disse byene rundt om i landet er omringet av bompengestasjoner. Vi ser det i Tønsberg, Bergen, Oslo og Trondheim. Byene deles også opp i soner, der man må betale bompenger for å handle og gå på Posten. I Tønsberg er 95 pst. av bompengene betalt av sjåførene, 5 pst. av staten. Kan man da si at staten bærer utgiftene?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er sånn at også Tønsbergpakken har vært behandlet her i Stortinget, og det har vært oppslutning om den løsningen. Jeg medgir gjerne at når det gjelder Tønsberg, er bompengeandelen veldig høy. Men det betyr òg at man var veldig ivrig for å få dette i gang.

Når det gjelder påstanden om at 35 pst. av alle veginvesteringer er bompengefinansiert, er ikke det helt riktig. Når vi tar i betraktning at det er en del fylkeskommunale og kommunale veger som òg går over offentlige budsjetter, utgjør denne andelen en mindre del.

Utover det vil jeg igjen gjenta at det ikke er aktuelt å gjennomføre bompengefinansierte prosjekter uten at det har vært til behandling i Stortinget.

Kenneth Svendsen (FrP): Min første oppfordring går til statsråden om å rette opp sitt eget statsbudsjett, for det er der jeg har hentet tallet 35 pst.

Det er ikke sånn at man i Tønsberg var ivrig for å få lov til å lage en bompengestasjon, det var faktisk over 80 pst. av innbyggerne som i meningsmålinger sa klart nei til dette.

Men nå har statsråden svart at det ligger innenfor loven å ta inn bompenger. Når vi vet at det betales inn over 40 milliarder kr, som jeg sa i stad, i bilrelaterte avgifter, er mitt siste spørsmål – som også ble stilt i forbindelse med det opprinnelige spørsmålet, men som det ikke ble svart på: Mener statsråden at det er moralsk rett å ta dobbelt betaling av bilistene, og føler statsråden seg komfortabel med det?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er ikke moralsk rett at folk skal dø på grunn av luftforurensning, eller at de skal dø i trafikken. Det er ikke moralsk rett. Vi har noen kostnader knyttet til trafikken som er beregnet utenfor departementet, og som tilsier at her er det noen eksterne kostnader i tillegg til de faktiske kostnader vi har på vegsiden, på mellom 50 og 64 milliarder kr. Det gir et bedre bilde av hva hele biltrafikken utgjør i vårt samfunn, både i forhold til ulykker, støy, lokal luftforurensning, regional luftforurensning og klima, og vi har diverse utgifter knyttet til både riksveger, fylkesveger og kommunale veger.

Vi er nødt til å ta hele bildet innover oss: Hva koster trafikken samfunnet? Sett i det perspektivet: Ja, det er moralsk forsvarlig at vi som bilister skal betale for en del av de kostnader vi påfører samfunnet.