Bendiks H. Arnesen (A): «I NRK-programmet Brennpunkt tirsdag 17. februar ble det avslørt at det fra fiskefartøy trolig kastes store mengder fisk på havet hvert år. Dette skjer på tross av forbudet, som er kjent for alle.

Hva vil statsråden gjøre for å kartlegge omfanget av denne form for miljøkriminalitet, og hvilke sanksjoner kan settes inn mot dem som bryter loven på denne måten?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Kontroll med ressursuttaket i havområdene våre er en grunnleggende forutsetning for en stabil og langsiktig høy avkastning fra fiskeriene. Som fiskeriminister er jeg opptatt av ikke å akseptere noen form for utkast av fisk – noe også mine forgjengere har vært. Utkastforbud er offisiell norsk politikk. Jeg er heller ikke mottakelig for å akseptere miljøkriminalitet av noe slag.

En god ressurskontroll er et langsiktig arbeid som må kombineres med flere tiltak og innsats fra forvaltningen og fra næringen selv. Utkastproblematikken er slik sett ikke ny, men ble – som det vises til i spørsmålet – aktualisert gjennom dette programmet. Vi kan i ettertid konstatere av de bildene som ble vist der, at det ikke var norske fartøy som stod for det utkastet. Vi har i ettertid også kunnet konstatere at de høye tallene som det ble vist til, med referanse til Havforskningsinstituttet, omfattet langt mer enn torsk. Videre har vi i ettertid kunnet konstatere at dette er et problem som blir omtalt både i kystflåten og i havfiskeflåten.

Derfor avholdt jeg denne uken et møte med Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystvakten og representanter for næringens organisasjoner for å drøfte situasjonen og hva som skal til for å gjenopprette tilliten til næringen – og få tillit til at forvaltningen og næringen tar dette på alvor. Det erkjennes at ulovlig utkast kan være et problem, både i kystflåten og i havfiskeflåten, og at det er behov for mer kunnskap.

På denne bakgrunn har jeg besluttet å nedsette en kommisjon som i løpet av våren skal gå igjennom de tiltakene vi har truffet, evaluere, se på om vi kan få et bedre faktagrunnlag for omfanget av dette, og se på om det er aktiviteter på havet og om bord i fartøyene som kan bedre dette – og hindre miljøkriminalitet. Vi har nulltoleranse på dette feltet.

På tiltakssiden har jeg bedt kommisjonen om bl.a. å se på tekniske innretninger rettet mot småfangst- og bifangstproblematikken, på kontrollinstansenes effektivitet, om vi har organisert Fiskeridirektoratets ytre etat maksimalt, slik at vi kan få mest mulig kontroll ut av de kronene vi har, og om bruk av inspektører om bord i fartøyene er veien å gå. Kystvakten vil, som jeg allerede har varslet, gjøre ytterligere bruk av helikopter for å komme overraskende på og for å utøve kontrollen. Vi går igjennom og ser på om det er ubenyttede sanksjonsmuligheter.

Vi kan i hvert fall konstatere at det er satt et ytterligere fokus på dette – ikke et nytt fokus, men et ytterligere fokus. Dette er en fortsettelse av det arbeidet som ble iverksatt allerede på slutten av 1990-tallet, og som vi nå ser gir resultater.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker for svaret.

Jeg var ganske kjapt ute og fremmet dette spørsmålet, og jeg har registrert at statsråden har jobbet mye med denne saken i ettertid. Jeg sitter med den oppfatning at etter dette programmet er folk blitt veldig opptatt av dette med utkast av fisk, for det dreier seg om framtidige generasjoners matfat. Det er viktig at vi ikke ødsler det bort på unødvendig vis.

Jeg synes det er bra at denne granskingen er kommet i gang. Jeg håper at en slik kommisjon kan være et redskap for å få rettet på noen av disse forholdene. Men jeg tror det vil være avgjørende viktig at man spiller på lag med dem som er i båten, og som til daglig har oversikt over hva som egentlig skjer. Derfor tror jeg det er viktig å ha en åpen dialog med dem.

Da er spørsmålet mitt: Burde ikke terskelen for å kunne melde fra om slikt være litt lavere, uten at man blir straffet for det?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror det er helt riktig som det sies, at nå er det blitt etisk uakseptabelt at dette foregår. Derfor tør fiskerne stå åpent fram, både i kystflåten og i havfiskeflåten, og beskrive situasjonen slik de oppfatter den. Det synes jeg er bra. Derfor har jeg bedt Arne Luther, som er regiondirektør i Troms, og som gjennom sitt arbeid har vist en særdeles aktiv holdning til dette, om å sitte i denne kommisjonen. Én fra Kystvakten og én som Justisdepartementet skal oppnevne, skal inngå i denne arbeidsgruppen, som skal legge fram forslag og evalueringer før vi legger fram revidert nasjonalbudsjett, slik at jeg kan orientere Stortinget. Sist Stortinget ble orientert om dette, var i mai 2001. Jeg synes det er grunn til å orientere Stortinget på nytt om alle de tiltakene som er i gang.

Jeg har vært helt tydelig på at vi anmelder saker. Så er det opp til politiet, etterforskningen, påtalemyndighetene og domstolene å avgjøre hvem som er straffskyldig, og hvem som ikke er det. Førstestatsadvokaten i Troms har gjort det helt klart at slik de håndterer loven, har ingen noe å frykte når det gjelder å stå fram.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har naturlig nok fått veldig mange henvendelser den siste uken når det gjelder dette spørsmålet, fra fiskere på båter. Med bakgrunn i det som statsråden nettopp svarte, det med tekniske innretninger, betyr det at man vil se på regelverket for bifangst og kanskje også på holdningen til dem som tar imot fisken på land, til det de får på land? Det hevdes iallfall at spørsmålet om bifangst og mottaksapparatet er en medvirkende årsak til at fisk kastes ut, og at det kan påvirke dette. Vil man gjennomgå også dette?

Statsråd Svein Ludvigsen: Dette er av de tingene som vi må gå inn og se på, nemlig om regelverket motvirker det som er det opprinnelige målet. Vi vil gå inn og se på om ytterligere stenging av felt når det gjelder småfisk, og ytterligere selektering gjennom redskapsbruken kan bidra til det. Jeg synes det er særdeles viktig at vi gjør dette i nær tilknytning til næringen, slik at vi ikke kompliserer det ytterligere.

Det positive er at etikkarbeidet i fiskerinæringen begynner å gi resultater. Fiskerne vil ikke akseptere dette, og det er særdeles viktig for en eksportnæring. Vi må ha en troverdighet for at vi har en etisk holdning til det å høste av havets ressurser.

Jeg ser optimistisk på det som har skjedd de siste dagene. Jeg er redd for at man nå, i en iver etter å ramme noen politisk, skal stigmatisere næringen. Jeg er derfor glad for at denne spørsmålsstillingen viser at vi har felles interesser av å gjøre dette til en helt ren næring.