Rita Tveiten (A): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til fiskeriministeren:

«Den siste tida har me sett fleire døme på at norsk fiskeindustri byggjer ned aktiviteten i Noreg for å etablera seg innafor EU. Norsk oppdrettsnæring lever med stadige antidumpingstruslar. Den utvida EØS-avtalen som trer i kraft 1. mai, gir toll på fiskeriprodukt til 10 nye land.

Kva vil Regjeringa gjera for å unngå ytterlegare tap av marknadsdelar og arbeidsplassar i denne næringa?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Handelsbetingelsene ved eksport av sjømat til EU er langt fra optimale, og EU er vårt hovedmarked. Jeg registrerer at flere og flere i fiskerinæringen nå tilkjennegir i økende grad ønsket om bedre markedsadgang og stiller spørsmål ved medlemskap.

Oppdrettsnæringen møter stadig nye trusler om antidumpings- og beskyttelsestiltak, og store deler av den øvrige næringen møter svært høye tollsatser og/eller restriktive kvoter. Tollsatsene blir som oftest høyere jo mer produktene er bearbeidet. Dette er et reelt problem for dem i næringen som ønsker å eksportere mer bearbeidede produkter til EU, og det har en negativ konsekvens for sysselsettingen langs kysten.

Pelagiske produkter utgjør det alt vesentligste av vår handel med de nye EU-landene. Forhandlingsløsningen ved EØS-utvidelsen ivaretar muligheten for å opprettholde denne handelen knyttet til pelagiske produkter. Kvotene inneholder et såkalt dynamisk element, slik at de er større enn dagens eksport til det samlede EU, og det betyr at tollsatsen f.eks. på sildelapper blir betraktelig senket, fra 15 pst. til 3 pst. Rekenæringen får også bedre markedsadgang. Dette vil bidra til økt bearbeiding i Norge av denne type produkter. Kvotene og tollen gjelder hele EU, og størrelsen gjør at vi nå kan eksportere mer av pelagiske produkter tollfritt enn før. Imidlertid vil en utvidelse av EU bety utfordringer for næringen for å opprettholde markedsandeler i de nye EU-landene. Og så er det jo da slik, som det ble vist til, at laksenæringen nå vil få ytterligere problemer i flere land etter utvidelsen.

Det kan være mange gode grunner for at aktører vurderer å bygge ned i Norge for heller å satse i EU eller i andre markeder. Lønnsomhetsvurderinger knyttet til f.eks. arbeidskostnader, mangel på kvalifisert arbeidskraft eller vanskelige handelsbetingelser spiller inn, erfarer vi. På den annen side: Fjerning av handelshindringer er ikke ensbetydende med at fiskeribedrifter har suksess verken i EU eller i det globale fiskemarkedet. Til det er det for mange andre faktorer som spiller inn, bl.a. enkeltbedriftenes produktivitet, markedstilpasning av produkter, valutakurser osv. Målsettingen må imidlertid være å få til en arbeidsdeling mellom Norge og andre land som skaper størst mulig verdiskaping i marin sektor her i landet. Men vi må erkjenne at manglende adgang til vårt hovedmarked vanskeliggjør bearbeiding i Norge og eksport av høyt bearbeidede produkter.

EU er vårt største sjømatmarked og i en særstilling i markedsarbeidet. Regjeringen har også spesielt fokus på at oppdrettsnæringen ikke skal underlegges nye proteksjonistiske tiltak fra EUs side. Samtidig gjør vi mye i andre fora for å bedre næringens rammevilkår. Både aktiv innsats i WTO-forhandlingene og arbeidet med framtidige bilaterale handelsavtaler med f.eks. Sør-Korea og Japan er prioriterte innsatsområder.

Rita Tveiten (A): Eg vil takka fiskeriministeren for svaret. Han har rett i at det er fleire faktorar enn marknadstilgjenge som avgjer om det er lønsamt å ha produksjonsanlegga i Noreg.

Men me har sentrale føresetnader på vår side. Eg tenkjer då på at verdiskapinga skjer på kysten. Ho baserer seg på nærleik til råstoffet, rik tilgang på råstoffet, svært produktive og reine havområde, ypparlege forhold for oppdrett og kompetente fiskeri- og oppdrettsmiljø.

Eg har eit spørsmål til fiskeriministeren. Det går på at han vel har sett at det no er eit tverrpolitisk engasjement på gang langs kysten for at ein må senda ein ny EU-søknad i neste stortingsperiode, og at kysten sine interesser då må stå øvst på lista over forhandlingstema. Har eg tolka fiskeriministeren rett, når eg synest å høyra at han er einig i at EU-medlemskap er svaret på utfordringane våre?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg står bak den regjeringserklæring som jeg som statsråd skal forvalte, at for tiden er EØS-medlemskapet den tilknytning vi har til EU. Vi må erkjenne at de ulike partiene har ulikt syn på medlemskap. Og det er vel kjent at den nåværende fiskeriminister har vært for EU-medlemskap, senest ved folkeavstemmingen i 1994.

Når det er sagt, er jeg enig i at nærheten til ressursen er en viktig forutsetning for at vi skal lykkes med å få mer bearbeiding langs kysten. Men vi ser at fisk er blitt en global handelsvare, og når vi da skal møte konkurransen fra lavkostland og også konkurrere med proteksjonistiske tiltak i EU for å hindre andres høyt bearbeidede produkter, blir det vanskelig å opprettholde aktiviteten i fabrikkene langs kysten.

Jeg synes det er interessant at noen av de mest framtredende representantene for Kystpartiet og en av de mest markante politikerne i Senterpartiet, fylkesordføreren i Troms, sier at kysten nå er tjent med medlemskap. Den debatten registrerer jeg.

Rita Tveiten (A): Eit lite oppfølgingsspørsmål. Det går på fiskeriministerens interesse og engasjement for å få fiskerispørsmåla langt høgare opp på dagsordenen, både når det gjeld handteringa av EØS-avtalen og ein eventuell ny søknad om medlemskap. Kva kan vi rekna med frå fiskeriministerens side i den samanhengen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Både fiskeriministeren og Regjeringen håndterer EØS-avtalen som det instrumentet vi har. Det å sikre at vi får en markedsadgang som er optimal i forhold til EØS-avtalen, er vår første oppgave.

Jeg registrerer den diskusjonen som nå pågår langs kysten, og jeg synes den er interessant. Jeg tror den er en viktig forutsetning for at vi skal kunne få avklart hvor store fordeler et medlemskap innebærer, og hvor mange ulempene er, spesielt knyttet til ressursforvaltningen, som vi har drøftet her i dag. Det er denne tosidigheten jeg veier opp mot hverandre.

Jeg registrerer – som sagt – at ordføreren i Røst, som er medlem av Kystpartiet, og fylkesordføreren i Troms, som er medlem av Senterpartiet, nå konstaterer at summen av ulempene etter deres oppfatning er større. Jeg tror dette er med på å aktualisere en debatt langs kysten som det er viktig at vi får, før vi fatter en endelig beslutning i denne salen. Men Regjeringen står fast ved at EØS-avtalen er det instrumentet vi har, og det kommer vi til å stå fast ved ut denne perioden.