Presidenten: Dette spørsmålet, fra Bente Gunn Håtuft til utdannings- og forskningsministeren, vil bli besvart av barne- og familieministeren på vegne av utdannings- og forskningsministeren.

Bente Gunn Håtuft (H): «Det er funnet sammenheng mellom omfang av mobbing i skolene og dårlig miljø ved skolens ledelse og lærerkollegiet. Utrygghet i klasserommet og friminutt gir dårlige vilkår for god læring for elevene. Forskning viser at stress og seinskader etter mobbing er like store som dem vi finner etter at barn har opplevd krigshandlinger.

Hvilke tiltak har Regjeringen satt i verk for å få mobbing vesentlig redusert i grunnskolen?»

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil på vegne av statsråd Kristin Clemet besvare dette spørsmålet.

Det er et mål at skolen må ha nulltoleranse for vold, rasisme og mobbing. Utdannings- og forskningsdepartementet har som hovedstrategi at det holdningsskapende arbeidet mot negativ atferd krever helhetlig, kontinuerlig og langsiktig innsats fra skoleledere, lærere, foreldre og elever og andre som er involvert i skolesamfunnet. Skolens tiltak må ikke bli kortvarige og isolerte, men gå inn i skolens daglige virksomhet og omfatte alle elever. Skoleledelsen har her en nøkkelrolle.

Jeg vil i denne sammenheng nevne de tre viktigste tiltakene som er iverksatt.

Departementet har etter evaluering av ulike program og tiltak for bekjempelse av problematferd valgt å støtte noen utvalgte tiltak og program som kan dokumentere gode resultater. Finansiering av programutvikling og opptrening av kursholdere for disse programmene har vært statens ansvar. Oppfølgingen og bruken av disse er et lokalt ansvar for skoleeiere og den enkelte skole ved skoleledelsen. Alle kommuner har fått tilbud om skolering i og bruk av disse programmene. 381 skoler har tatt i bruk Olweus-programmet i perioden 2002-2004, og 184 skoler deltar i skoleåret 2003/2004 i programmet Zero – utviklet ved Senter for atferdsforskning i Stavanger. Foreløpige resultater fra de skolene som har arbeidet med programmene over noe tid, viser en klar nedgang både når det gjelder forekomsten av elever som blir mobbet, og elever som mobber.

En nylig foretatt undersøkelse blant skoleelever i Oslo viser en klar framgang, en økning i antall elever som trives i skolen. Oslo har som kjent jobbet svært offensivt med tiltak mot mobbing.

I tillegg ønsker jeg å nevne Manifest mot mobbing, som er et samarbeid mellom mange parter. Gjennom dette samarbeidet er det iverksatt en rekke tiltak på alle arenaer der barn og unge oppholder seg, for å begrense forekomsten av mobbing, vold og rasisme.

Læringssenteret har på vegne av departementet koordineringsansvaret for alle manifestpartenes oppfølging av manifestet. Det avholdes jevnlig møter med alle manifestpartene. Erfaringer og konkrete tiltak samt ideer til arbeid for bekjempelse av denne typen uønsket atferd er samlet i læringssenteret. En tiltakspakke for innsats mot mobbing i videregående opplæring lanseres denne våren. Det planlegges også et seminar for representanter for lærerutdanningen.

En ny bestemmelse i opplæringsloven om elevenes skolemiljø trådte i kraft 1. april 2003. Den nye bestemmelsen slår fast:

«Alle elevar i grunnskular og vidaregåande skular har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.»

Det nye i loven er at elevene og foreldrene får en større grad av brukermedvirkning, bl.a. med en klarere klageadgang. Skolens ansvar i forhold til å skape og opprettholde et godt læringsmiljø er tydeliggjort.

Verken Manifest mot mobbing, lovendring eller programmer for atferdsregulering gir i seg selv noe løfte om å bli kvitt all mobbing. Men ved hjelp av de iverksatte tiltak skal det i hvert fall være mulig å komme dit at ingen barn kan utsettes for langvarig mobbing og trakassering på skolen.

Bente Gunn Håtuft (H): Jeg takker for svaret så langt.

Vi som jobber innen skolehelsetjenesten, ser dessverre at ved enkelte skoler fungerer ikke antimobbing så veldig bra. Vi ser at dette er veldig personavhengig. Enkelte rektorer kan egentlig stenge av, og det blir veldig liten kommunikasjon mellom foreldre, elever og ledelsen når det gjelder dette problemet.

Høyre har tidligere vært inne på at rektor burde vært ansatt på åremål, nettopp for å ha et sterkere instrument for å ta tak i ting hvis de ikke blir gjort noe med. Det som skjer ute i kommunene, er at kommunestyret sier at dette er så ømtålige saker at dette kan vi ikke ta opp. Et av de siste tabuområdene er mobbing av elever, og spesielt når læreren står for mobbingen. Jeg ser faktisk fortsatt veldig mørkt på dette hvis man om en stund ikke kan få til en ordning der rektor blir mye mer ansvarliggjort enn det som er tilfellet i dag.

Hvis vi – også disse rektorene – så på barna våre som vår største aksjekapital videre, ville vi behandlet dem omtrent som direktører. Jeg synes at den som gjør en god jobb som rektor, skal avlønnes deretter, og at den som ikke gjør en god nok jobb, ikke bør få fortsette som rektor.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er veldig enig i at det er svært viktig at man engasjerer seg fra toppen i skolen og også klarer å engasjere foreldre, og at både mobbere og de som blir mobbet, tas med. Jeg tror at det gode arbeidet som er satt i gang, vil komme til å spre seg. Vi har som sagt ulike programmer man kan velge å bruke.

2003 var det store året da vi nasjonalt satset på å utvikle programmene og laget et system for at alle skoler skulle kunne bli invitert. Det er først nå, i 2004, at det lokale året er kommet, og vi er ved starten av det året. Det er gitt sterke føringer fra skoleeiere nå, bl.a. kommuner, for å få skoleledere og rektorer til å delta. Vi håper jo at flere skoler vil komme med, for det er faktisk virksomt.

Bente Gunn Håtuft (H): Da takker jeg for svaret.