Dagrun Eriksen (KrF): Jeg har et spørsmål til barne- og familieministeren:

«Regjeringen Bondevik er opptatt av å styrke familiens kår. I familiemeldingen vil man arbeide for ulike samlivstiltak som kan bidra til bedre og mer varige samliv. Ett tiltak er at alle ektepar og samboere får tilbud om et gratis samlivskurs når de får sitt første barn.

Hvordan skal disse samlivskursene gjennomføres, i hvilken grad vil frivillige organisasjoner trekkes med, og hvordan skal de kommunene som skal være med i første omgang, utvelges?»

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg ønsker at alle førstegangsforeldre som lever i parforhold i landet, skal tilbys gratis samlivskurs, og at dette etter hvert skal bli en del av det alminnelige tilbudet rettet mot barnefamiliene. Hensikten med Regjeringens forslag i St.meld. nr. 29 for 2002-2003, Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap, er å redusere samlivskonflikter og unngå samlivsbrudd. Samlivskurs kan lære foreldre om kommunikasjon, konflikthåndtering og samarbeid i parforhold. Perioden da man får sitt første barn, krever store omstillinger, og mange senere konflikter i parforholdet kan spores tilbake til denne tiden. Kursene skal sette foreldrene bedre i stand til å takle samlivsproblemer og dermed bidra til å øke kvaliteten og varigheten på samlivet. Dette er ikke minst viktig for barnas skyld. Å satse forbyggende i denne fasen vil kunne styrke familielivet og redusere de mange samlivsbruddene. Et slikt kurstilbud vil dessuten kunne bidra til å øke befolkningens kunnskap om samlivskonflikter, og om at det finnes hjelp å få. Forhåpentligvis vil dette kunne føre til at par lettere søker hjelp.

I statsbudsjettet for 2004 er det bevilget 5 mill. kr over kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak for å starte opp tiltaket i år. Departementet har startet planleggingen av kurstilbudet, men det endelige opplegget for hvordan tilbudet skal organiseres og gjennomføres, er ennå ikke helt ferdigstilt.

Jeg kan likevel si noe om hvordan dette foreløpig er tenkt gjennomført. Før tilbudet kan gjøres landsdekkende, må det utprøves i noen utvalgte kommuner og fylker. På den måten kan vi høste erfaringer før det iverksettes i full skala. Det tas sikte på å utvikle et egnet kurskonsept i løpet av våren, slik at de første kursene kan igangsettes fra sommeren/høsten 2004. På hvilken måte kommunene som skal være med i den første utprøvingsfasen, skal utvelges, er det ennå ikke tatt stilling til. Men jeg er klar over at tilbudet om samlivskurs i dag er ujevnt geografisk fordelt, og at det er behov for å gjøre samlivstiltakene mer likt tilgjengelig over hele landet. Dette vil det bli tatt hensyn til ved utvelgelsen av deltakerkommuner det første året. Departementet har allerede fått henvendelser fra flere kommuner. Disse vil også bli vurdert. Ellers vil Statens barnevern og familievern, SBF, bli bedt om å komme med forslag til kommuner etter nærmere fastsatte kriterier. I 2005 planlegger vi å utvide kurstilbudet når det gjelder både antallet deltakende kommuner og kompetanseoppbygging. Regjeringen tar sikte på at kursvirksomheten er utbygd over hele landet i 2006.

Helsestasjonene er den instans i kommunene som i størst utstrekning og i en tidlig fase kommer i kontakt med førstegangsforeldre. Derfor ser jeg det hensiktsmessig at kurstilbudet på en eller annen måte forankres ved landets helsestasjoner. Allerede i utprøvingen av prosjektet bør alle relevante aktører på samlivsområdet være med. Frivillige organisasjoner er meget sentrale aktører og har mye kompetanse. Disse vil bli trukket med både i utviklingen av og ved gjennomføringen av kurstilbudet. Men også andre arenaer som familier oppsøker, som f.eks. familievernkontor og familiesentra, vil være aktuelle samarbeidspartnere og kunne bidra med veiledning og hjelp.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Dagrun Eriksen (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Familiens funksjoner har endret seg mye de siste årene. Man har fått forskjellige oppgaver, og man beveger seg etter andre mønstre enn man gjorde før. Det at familien er en grunncelle i samfunnet, som innledningen til Barnekonvensjonen sier, er minst like viktig nå. I familien dekkes de grunnleggende behov for trygghet, omsorg, oppmuntring og fysiske behov som mat og klær. Det at foreldre klarer å holde sammen, er viktig. Jeg har tro på at samlivskurs vil være et godt tiltak også med tanke på barns oppvekstvilkår. En undersøkelse som er gjort ved Modum Bad, viser at sju av ti unge ser for seg en framtid i et livslangt ekteskap. Målet vårt er å gjøre denne drømmen til virkelighet.

Vi vet at det er mange som driver samlivskurs i dag – helsestasjoner, famlievernkontor, noen kommuner, frivillige organisasjoner, menigheter osv. Kan statsråden utdype litt hvordan hun ser for seg at den kompetansen kan brukes? Vil det være flere tilbydere i en region, eller vil det være én type anbud i en by eller en region?

Statsråd Laila Dåvøy: Vi kommer til å legge en ramme for noe av innholdet i disse kursene. Selvsagt kan det bli en del variasjoner. Noen av de viktigste kursene så langt er f.eks. Når to blir tre, Vanlige utfordringer i parforholdet, Dialog, samarbeid og kommunikasjon mellom mor og far, Mor og far – nye roller og behov, Avklaring av arbeids- og ansvarsfordeling.

Når det gjelder selve gjennomføringen av kursene, vil det kunne gjøres gjennom ulike organisasjoner, både offentlige og private. Vi er veldig opptatt av å bruke den kompetansen som alle disse instansene som i dag driver de ordinære samlivskursene, har opparbeidet seg gjennom mange år.

Når det så gjelder utvelgelsen, vil helsestasjonene være viktige, fordi de vil møte alle barna, og de vil også ha oversikt over hvem som skal få tilbud om disse kursene.

Dagrun Eriksen (KrF): Jeg takker også for det svaret og ser fram til at vi får dette utbygd.

Mitt siste spørsmål bringer meg over på noe statsråden svarte på. Det drives i dag allerede en god del samlivskurs som gjerne går over en helg, og som er en annen type samlivskurs enn det vi snakker om her. Det har det vært et stort behov for. Søknadsmengden har vært mye større enn den potten som har ligget fra statens side til disse kursene. Mener man at dette prosjektet skal erstatte denne type kurs, eller hvordan ser en framtiden i forhold til de eksisterende typer kurs?

Statsråd Laila Dåvøy: Disse kursene skal ikke komme som erstatning for de ordinære samlivskursene. De vil bli videreført og forhåpentligvis gjøres enda bedre og mer utbredt, for etterspørselen har vært veldig, veldig stor. Disse kursene er også omfattet av en viss egenandel fra foreldrenes side. Like fullt har etterspørselen vært flere ganger større enn det vi har klart å tilrettelegge for. Endagskurs er heller ikke svært mye, men det kan kanskje bli inngangen til at foreldre ser at dette er nyttig, og melder seg på til de mer ordinære samlivskursene.

Jeg har også lyst til å nevne de samlivskursene vi har startet opp for foreldre med barn som har funksjonshemming. De har vært meget vellykket, og i disse dager utvides de også til nye deler av landet. Vi har faktisk sett at foreldre med funksjonshemmede barn har særlig store utfordringer i samlivet.